Daglige arkiver: januar 9, 2011

Hvalen

Etter opprydningen på bloggen oktober 2012 bestemte jeg meg for å poste egne miniatyrer i januar, 2011. De er alle sammen skrevet rundt år 2000, og mange av dem – som denne – er veldig mørke og dystre.

* * *

Hvalen

En miniatyr av Eivind Salen

Det er folk som skyter på en hval. De er i sin fulle rett, hvalen har strandet og er fortapt. Det er ikke så farlig heller, lenger, skuddene var vondest i begynnelsen. Da vred hvalen seg hit og dit, fra seg av skrekk. Den visste ikke hva den skulle gjøre. Vettskremt slo den med halen i vannet, vred seg med alle sine kjempekrefter, brølte og sendte en voldsom vannsprut til værs fra hullet på ryggen. Kom seg naturligvis ikke av flekken. På denne tiden holdt folk seg klokelig på avstand og skjøt. De ville ikke bli truffet av sprellene. Nå er det ikke så farlig lenger. Dvalen ligger stillere. Den ynker seg knapt. Ligger bare der og mottar skudd på skudd på skudd på skudd på skudd, mens den sakte lever videre og venter på døden.

Etter å blitt skutt på en tid, lærte hvalen seg nemlig at sprellene var nytteløse. Eller den ble rett og slett for sliten til å spreke. I hvert fall ble den liggende mer i ro. Den vred seg i ubehag nå og da, når særskilt rammende skudd traff den. Da kunne den slippe fra seg noen små snøft. Ellers lå den ganske i ro. Folkene vendte seg snart til den nye situasjonen. De gikk nærmere for å skyte. Pang! i siden på hvalen. Et par meters avstand. Pang! Det ble treff hver gang. Av og til gav hvalen fra seg noen små snøft. Pang! Pang! Pang! Nå lå hvalen så stille at man kunne stikke geværløpene like inn i sårene og skyte. Men det hjalp ikke meget, hvalen snøftet ikke stort av dette. Da var det mer effektivt å gå opp på hvalens rygg, og skyte derfra. Her skjøt man direkte inn i nytt, friskt hvalkjøtt. Det er klart slikt gjør større skade, enn de tidligere skuddene inn i den ubestemmelige massen av kjøtt og blod de hadde skutt i tidligere. Nå begynte hvalen å snøfte og røre seg litt, men folk var modige. De stod på ryggen og skjøt.

Både på ryggen av hvalen og ved siden av den, står mange folk og skyter og skyter og lader om. Kanskje er hvalen død allerede, kanskje lever den ennå. Skytingen fortsetter i alle tilfeller. Det er patroner nok.

Versjon I:        27 – 29 apr’99

Reklamer