Ingenting, av Eivind Salen – del 1

Fremover nå skal jeg poste mine første forsøk på å skrive dramatikk. På slutten av 90-tallet var jeg aktiv i studentteateret Immaturus og i to egne teatergrupper, og hadde ambisjoner om å få skrevet noe jeg kunne få oppført på scenen. Ambisjonene ble oppfylt, men de først forsøkene var mislykkede. Det er disse jeg poster her. Det første er Ingenting, det mest ukjente av dem alle. De øvrige ble i det minste vist frem til noen, og de endte vel også opp med å få en rollebesetning, om enn de aldri ble oppført. Så da blir de i stedet publisert her på bloggen, mange år etter.

Jeg ser stykket hadde noen kritiske kommentarer fra meg selv, jeg lar dem stå for moro skyld. Selv den gang syntes jeg ikke at jeg fikk det til.

* * *

Ingenting

Et teaterstykke av Eivind Salen

Med:               Astrid             Student

Anders                        Frilancejournalist

Øyvind           Student

I tillegg kommer stemmen til Espen

Astrid, Anders, Espen og Karen bor i bokollektiv.

Om bandnavn og TV-program

Anders spiller moderne, tidsriktig musikk. Her i teksten står Chemical Brothers og D’Sound, men de vil ikke være på topp når stykket spilles. Anders skal være forut, så bandet kan være et annet. Det er måten han snakker på som skal være lik. Det samme gjelder TV-program, og musikken til Astrid. 

Tekniske løsninger

Det kan også være problematisk med bakgrunnsstøy så store deler av stykket. Derfor kan musikken være fiktiv. Det samme gjelder TV. Enten kan det være lyder, eller kan det være ingenting. Men det må ikke spilles musikk eller lyder som publikum merker og ikke aktørene.

 

Sceneinnredning

Det er en flott innredet leilighet. Det ser koselig ut. Sofa og to lenestoler. Salongbord. Hyller og skap med blomster og stearinlys og pynt.

            Praktisk er TV-apparatet er  plassert slik at skuespillerne må se mot publikum for å se TV. Stereoanlegget er plassert mellom stolen Anders sitter i, og sofaen. Utgang ved Astrid sin side. Vindu og ovn ved Andreas sin. Telefonen er plassert hvor som helst.

 

Stykket

Astrid snakker i telefonen. Anders er opptatt med mobiltelefonen sin. Han sitter i lenestol. Stykket begynner.

Astrid:            Ha det.

Legger på.

Anders:           Hvem var det?

Astrid:            Det var Steinar.

Anders:           Åja. Hvordan går det med ham.

Astrid setter seg i lenestol, på motsatt ende av salongbordet.

Astrid:            Fint. Jeg er kjempeglad i Steinar. Det er så koselig når han ringer.

Anders:           Ja, det er det.

Astrid:            Hva er det du holder på med?

Anders:           Jeg holder på å programmere mobiltelefonen min. Jeg har hørt det skal gå an å

lage en slags mailinglist med den.

Astrid:            Åja, sånn at du kan sende beskjeder til mange på en gang?

Anders:           Ja, det også, men helst sånn at andre kan sende beskjeder til meg. Jeg vet det

skal finnes en sånn liste for Natt og Dag. Der vi får beskjed om hva som foregår.

Astrid:            Det var lurt.

Anders:           Jævla lurt. Når det dukker opp et arrangement, får vi som er med på listen beskjed på mobilen. Så slipper vi å gå glipp av noe.

Astrid:                        Ja, du må jo holde deg oppdatert, du som skal bli frilancejournalist.

Anders:           Jeg må det, vet du. Men jeg får det ikke til.

[Pause]

Hvorfor har vi ikke noe musikk her? [Finner musikk]

Astrid:            Den er bra.

Anders:           Jævla bra. Det er Chemical Brothers. De er geniale. Hør rytmene.

Astrid:            Mm.

Anders:           Og de har faen meg ikke mer enn én eneste tekstlinje! Som de gjentar hele tiden. Det er så genialt.

Astrid:            Jeg lurer på om jeg skal ringe Øyvind, og invitere ham bort hit.

Anders:           Hør denne sekvensen her! Nå begynner trommemaskinene. Hører du den ørlille forskjellen i lyden? Det er jævla bra produsert.

Astrid:            Å, jeg er så lei av å lese. Jeg gleder meg til eksamen er over.

[Anders tar mobiltelefonen igjen, forsøker en kort stund å trykke på den, legger den fra seg.]

Anders:           Jeg får det ikke til.

Astrid:            Kanskje det ikke går med den telefonen.

Anders:           Selvfølgelig går det. Jeg vet bare ikke hvordan.

Astrid:            Har du ikke bruksanvisningen:

Anders:           Jo, jeg har den et sted.

Astrid:            Jeg gleder meg til i kveld, da er det TV.

[Anders går for å skifte CD.]

Anders:           Nå skal du få høre noe skikkelig bra.

Astrid:            Vet du når Karen kommer hjem

Anders:           Jeg vet ikke. Hør nå, det begynner rolig.

Astrid:            Hun kommer sikkert hjem klokken syv.

Anders:           Hør hvordan det bygger seg opp. Det er jævla kjedelig foreløpig, ikke sant?

Astrid:            Hvis hun ikke jobber overtid.

Anders:           Nå begynner det. Disse kommer til å bli jævla store om kort tid. De er allerede store i England.

Astrid:            Men butikken stenger klokken syv, og så skal hun hjem. Det er ikke langåpent i dag, er det vel?

[Anders digger musikk, legger seg strak ut i sofaen]

Vent litt, skulle ikke hun direkte på et møte etter jobben i dag? Jo, jeg tror det, hun snakket om det. Jeg skjønner ikke at hun orker. Rett på møte, etter en lang dag på jobb. Jeg hadde ikke holdt ut. Jeg er glad det snart er ferie. Jeg trenger virkelig en ferie nå.

Kan du skru ned litt.

Anders:           Ja, selvfølgelig. [Han gjør det]

Likte du det ikke?

Astrid:            Jo da, jeg blir bare litt sliten av sånn høy musikk.

Anders:           Åja. Har du avisen, jeg må se om det går noe bra på TV i dag.

Astrid:            Har vi kjøpt avis i dag da?

Anders:           Har vi ikke det?

Astrid:            Jeg har ikke kjøpt.

Anders:           Vi må abonnere.

Astrid:            Vi har TV-bladet fra forrige uke, det går jo en uke fremover.

[Det tikker inn beskjed på mobiltelefonen. Anders sjekker og smiler]

Astrid:            Hvem er det fra?

[Anders trykker tilbake, godt humør]

Anders:           Det er fra Jan Egil. Han lurer på om jeg er med på mailinglisten. Faen altså, [Skriver] «Nei jeg får det ikke til!!» Han begynner å bli frekk.

Astrid:            Det er lenge siden han har vært her.

Anders:           Han har det travelt. Han gjør det bra. Han slår seg frem som journalist. En dag har vi ham på skjermen, det er jeg sikker på.

Astrid:            Skulle ønske jeg kunne vært på skjermen jeg også.

Anders:           Svar da din satan. [Det svarer] »Det var synd for nå er det mange ting på gang». Faen. Jeg må få det til. Helvete. [Trykker, smiler, rister på hodet] [Skriver] «Hvordan gjør jeg det?»

[Astrid har funnet frem TV-bladet. Blar i det]

Astrid:            Jeg gleder meg til klokken halv elleve. Da er det Friends.

[Det tikker inn beskjed til Anders. Han leser den, reagerer ikke videre].

Anders:           Er det noe på TV i dag? [Han skrur på TV. Ser. Astrid leser først, så ser hun også.]

Astrid:            Den er så dårlig den serien.

Anders:           Men den er jævla profesjonelt laget.

Astrid:            Det er sant.

[Lyder utenfra]

Anders:           Hvem er det?

Astrid:            Det er sikkert Espen som kommer hjem.

Anders:           Kommer han ikke opp. [Astrid sitter litt før hun svarer]

Astrid:            Hæ? Vet ikke.

Anders:           Hva er dette for slags reklame?

Astrid:            Har du ikke sett den?

Anders:           Nei, den har jeg faen ikke sett.

Astrid:            Jeg lurer på om jeg burde ringe Ingvild.

Anders:           Jeg går og lager meg litt mat. Jeg er jævla sulten. [Anders går og lager mat. Astrid blir sittende. Etter en stund begynner hun å trykke på kanalene. Underveis her dør musikken umerkelig ut]

Astrid:            Jeg er glad vi ikke har parabol. Da hadde vi blitt sittende å se TV hele dagen.

[Anders kommer tilbake, med brødskiver]

Anders:           Jeg er ikke enig med deg. Undersøkelser viser at du ser ikke mer TV når du har parabol, du ser bare bedre TV! Det er jævla mange bra kanaler. MTV, Canal+.  Da får du det beste, altså. Men det er så jævla dyrt.

Astrid:            [Ler] Du har ikke råd til det med din lønn.

Anders:           Bare vent litt, så begynner jeg å tjene jævla fete penger.

Astrid:            Vi får se på det.

Anders:           Er det greit jeg setter på litt musikk?

Astrid:            Musikk og TV på en gang?

Anders:           Ja, bare litt sånn lavt i bakgrunnen. Det er ingenting på TV likevel.

Astrid:            Det er i orden. Jeg kan skru av TV også.

Anders:           Nei, for all del, la den stå på.

[Anders setter på musikk. Etter en stund skrur Astrid ned lyden på TV. Anders sitter og spiser, og danser etter musikken]

Astrid:            Å, jeg har ikke noe liv, for tiden. [Anders bare spiser] Jeg må ringe Øyvind.

[Hun tar telefonen, og ringer Ingvild.]

Hei Ingvild, det er Astrid. Hvordan går det? [Anders spiser opp, går ned med tallerkenen. Astrid går og skrur ned musikken] Sier du det? Å, jeg misunner deg. Jeg har ikke noe liv for tiden. (Jeg må få meg kjæreste.) Går det bra med Geir forresten? Han virker så koselig, jeg er veldig glad i Geir. Men jeg hadde ikke trodd at dere skulle bli sammen. Men det er veldig koselig. Ja. Nei, jeg trives godt med å være singel. Jeg har brent meg et par ganger. Ja. [Ler] Nei, det tror jeg ikke. Det er kjekkere å være sammen med noen. Men akkurat nå trenger jeg litt tid for meg selv, tror jeg. Jeg har i hvert fall ikke noe på gang. [Ler voldsomt] Nei, han! Han er bare en flørt, glem ham! [Ler voldsomt] NEI! Nå må vi snakke vanlig, for nå kommer Anders.

Anders:           Hva er det noe på gang?

Astrid:            [Til Anders] Nei da. [Til Ingvild] Nei, jeg sa bare noe til Anders. Han kom nettopp inn. Hva skal dere finne på i kveld da. Det høres koselig ut. Jeg skal bare sitte her og slappe av, jeg. Jeg skal slappe av med TV, i dag er det Friends. Du må bare stikke innom hvis du vil. Jeg lurer på om jeg ringer Øyvind. Jeg skal helt sikkert ikke ut. Jeg skal ut i helgen. I dag skal jeg slappe av. Jeg trenger det. Jeg har vært så sliten i det siste. Nå trenger jeg virkelig ferie. Jeg gleder meg til i sommer. Da skal vi grille. Du og Geir, og jeg. Jeg er sikkert singel da også, [Ler] jeg har jo ikke noe liv [Ler mer].

[Anders skrur opp musikken] Kan du skru ned?

Anders:           Kan du ikke ta telefonen nede? [Han tar på seg høretelefoner, legger seg på sofaen, forsøker å sove]

Astrid:            Menn altså! [Ler] Vet du, jeg tror jeg må legge på, nå jeg. Jeg har noe tøy jeg må vaske, og så må jeg lage meg mat… ja, det var veldig koselig å snakke med deg. Ja, vi sees. [Ler] Ha det. [Legger på]

Anders:           [Høyt, fordi han har hodetelefon] Hvem var det?

Astrid:            Det var Ingvild.

Anders:           Hvem var det?

Astrid:            Det var… ta av deg de hodetelefonene. [Anders løfter på det ene] Det var Ingvild.

Anders:           Åja.

Astrid:            Jeg synes det var så overraskende at hun ble sammen med Geir.

[Anders hører ikke. Astrid går. Anders ligger. Astrid kommer tilbake, med brødskiver]

Jeg tror jeg venter med å vaske klær til i morgen. Så kan jeg vaske det jeg har på meg i dag også. Jeg må kjøpe meg nye klær snart. Jeg er lei av de jeg har. Men jeg har ikke penger. Å, jeg hater det! [Skrur opp lyden på TV. Ler. Anders sover nesten. Astrid ser på ham nå og da. Spiser opp maten. Går ned med den. Kommer tilbake. Setter seg. Ser bort på Anders, og på stereoanlegget. Går bort. Tar av hodetelefonene. Anders bråvåkner]

Anders:           Helvete.

Astrid:            Kan du ikke gå inn på rommet ditt?

Anders:           Hva er det?

Astrid:            Jeg vil gjerne høre musikk.

Anders:           Faen.

Astrid:            Du kan ikke okkupere hele stereoanlegget sånn så det der.

Anders:           Herregud.

[Astrid setter på en plate, mer poppete enn Anders sin musikk. Anders setter seg opp. Mutt.]

Astrid:            Kan du ikke ta diskmanen og høre på den, nede på rommet ditt. Det er samme det, er det ikke?

Anders:           Nei, jeg gidder ikke.

Astrid:            Hva skal du gjøre i kveld?

Anders:           Jeg har ingen planer. Jeg tror jeg skal ta det med ro. Det har vært et jævla kjør i det siste. Jeg må spare penger.

Astrid:            Jeg må også spare penger. Det er alltid sånn på slutten av semesteret.

Anders:           Jeg er ikke student. Jeg har det sånn alltid.

Men bare vent, snart blir jeg rik. [Astrid ler] Tror du meg ikke?

Astrid:            Jo da, jeg tror deg.

Anders:           Helvete, bare vent og se.

Astrid:            Jeg tror ikke jeg blir rik.

Anders:           Du satser i feil bransje Astrid.

Astrid:            Jeg vet det. Huff, jeg vet ikke hva jeg vil.

Anders:           Når jeg blir rik, da skal jeg ha det fett.

Astrid:            Jeg føler at jeg utdanner meg til ingenting.

Anders:           Jeg må være rik for å leve det livet jeg vil leve.

Astrid:            Jeg kan kanskje bli lærer.

Anders:           Det er jævla mye penger å tjene for de beste, men du må slite for å komme dit, du må slite noe jævlig.

Astrid:            Men det har jeg ikke lyst til…

Anders:           Jeg må bare komme meg inn i TV2. Faen. Det er ikke lett. Det gjelder om å ha de rette kontaktene. Det er det, det handler om.

Astrid:            Gleder meg til neste semester, da er det ikke eksamen.

Anders:           Hva skal du studere da?

Astrid:            Jeg vet ikke.

Anders:           Jeg bør kanskje studere jeg også. Men det er et helvete å komme inn på journalist.

Astrid:            Du kan studere media.

Anders:           Media? Det er for puddinger. Det er journalist du må gå.

Astrid:            Hvorfor det?

Anders:           Herregud! På media lærer du ingenting, det er bare teori. På journalist lærer du noe. Men helvete, så er det på journalist du må ha teorikunnskapene. Det er et jævla tåpelig system, det der.

Astrid:            Jeg tror ikke jeg har lyst til å bli journalist.

Anders:           Vet du hva du trenger for å bli en god journalist?

Astrid:            Du trenger vel… jeg vet ikke.

Anders:           Teft. Du må vite hvor de rette nyhetene befinner seg. Du må ha teft og guts.

Astrid:            Jeg tror ikke jeg hadde passet som journalist.

Anders:           Teft for å vite hvor nyhetene er, guts for å gjøre noe med dem.

Astrid:            Jeg er ganske flink til å skrive, jeg liker å skrive.

Anders:           Men det tar ikke journalisthøyskolen hensyn til. De ser kun på bokkunnskapen, kun karakterene.

Astrid:            Det er sprøtt.

Anders:           Sykt. Altså det der irriterer meg.

:                       Vet du hvilket snitt du må ha for å komme inn på journalist i dag?

Astrid:            Er det ikke over fem?

Anders:           Fem komma syv.

Astrid:            Jeg husker ikke hva jeg har. Det var noe med fire.

Anders:           Det er vanskeligere å komme inn på journalist enn på medisin.

Astrid:            Er det, det?

Anders:           Ja. Mye vanskeligere.

Astrid:            Uff.

Anders:           Jeg liker ikke utviklingen.

Astrid:            Nå er det jeopardy. Det må vi se.

Anders:           Skru opp lyden.

Astrid:            Skrur du ned musikken?

Anders:           Jeg skrur den av.

Astrid:            Det er fint.

Hvem av disse var det som vant forrige gang?

Anders:           Jeg vet ikke. Jeg så det ikke forrige gang.

Astrid:            Hvor ble det av han så vant så mange ganger på rad?

Anders:           Jeg vet ikke.

Astrid:            Han var flink.

Anders:           Synes du han var søt?

Astrid:            [Ler] Nei, du altså, gi deg.

Anders:           [Ler] Du synes han var søt!

Astrid:            [Ler] Det skulle tatt seg ut, begynner å se på vinnerne i Jeopardy. Nå står det dårlig til med meg.

Anders:           Han var kjekk han da.

Astrid:            Det var kjedelige emner i dag.

Anders:           Jeopardy har for gammel målgruppe.

Astrid:            Husker du den gang det var erotisk overtro?

Anders:           [Overveldet] Nei! Har det vært det?

Astrid:            Det var noe sånt

Anders:           Helvete, hvorfor så jeg ikke det? Hva var det de spurte om da?

Astrid:            Det var kjærlighetsgudinner og sånne ting, forskjellige ting du kunne spise for å bli kåt.

Anders:           Hva var det da?

Astrid:            Det var forskjellige ting, østers sikkert.

Anders:           Blir man kåt av å spise østers?

Astrid:            Ja.

Anders:           Helvete! Kom med østers! [Ler]

Astrid:            [Om deltagerne i jeopardy] Disse var dårlige.

Anders:           Du skulle meldt deg på selv.

Astrid:            [Ler] Nei,.. synes du det?

Anders:           Det synes jeg, du hadde sikkert håvet inn gevinst. Du er smart.

Astrid:            Jeg tør ikke.

Anders:           Joo, du tør! Kom igjen, gjør det nå. Jeg skal heie på deg, jeg.

Astrid:            Det hadde vært morsomt.

Anders:           Jeg kjenner en del som har vært med.

Astrid:            Jeg også.

[Telefonen ringer. Astrid tar den. Det er til Espen. Han tar den nede]

*

Fortsettelsen på stykket finner dere her.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s