Daglige arkiver: mars 20, 2011

Ingenting, av Eivind Salen – del 3

Det heter så kjekt at det er del 2, men det er jo egentlig ikke det. Stykket er skrevet rett ut i en smørje.

Første del av stykket finner dere her, mens andre del er her.

Ingenting

Et teaterstykke av Eivind Salen

Med:               Astrid             Student

Anders                        Frilancejournalist

Øyvind           Student

I tillegg kommer stemmen til Espen

Astrid, Anders, Espen og Karen bor i bokollektiv.

*

Det er sikkert Øyvind. [Hun går for å lukke opp, det er telefon ned til døren] Hallo. Er det Øyvind? Så koselig, jeg har ventet på deg, kom opp! [Trykker] Det var Øyvind. [Hun setter seg. Øyvind kommer inn.] Hei, Øyvind. [Øyvind står en kort stund og ser seg rundt for å få oversikt over situasjonen, så setter han seg i sofaen]

Øyvind:          Hei.

Anders:           Hei Øyvind, hvordan går det?

Øyvind:          Fint.

Anders:           Det var bra.

Astrid:            Øyvind klarer seg så bra!

Øyvind:          Joda.

Astrid:            Har du lyst på… Å, vi hadde ikke pizza! [Ler] Jeg skulle spørre deg om du

hadde lyst på te, eller noe sånt, og så kom jeg på at vi skulle lage pizza. Men vi har ikke pizza.

Øyvind:          Det er ikke så farlig.

Astrid:            Jeg ringte for å be deg kjøpe på veien, men så hadde du gått.

Øyvind:          Det gjør ingenting.

Astrid:            Jeg trodde bestemt at vi hadde pizza, men det hadde vi ikke. Vi pleier alltid å ha pizza liggende.

Øyvind:          Det er helt greit, jeg hadde spist uansett.

Astrid:            Vi må huske å kjøpe pizza i morgen. Jeg må skrive det ned. [Springer ut]

Anders:           Jaja

Øyvind:          Hvordan går det med deg da?

Anders:           Jævla bra, takk.

Øyvind:          Det går bra?

Anders:           Kan ikke klage. [Astrid kommer tilbake]

Astrid:            Sånn, nå glemmer jeg det ikke.

Anders:           [Ertende] Nå blir det ingen middag på deg i dag.

Astrid:            [Ler] Du…

Øyvind:          Har du ikke spist middag i dag, Astrid?

Astrid:            Nei, jeg har ikke det, og jeg blir så lei meg når jeg ikke spiser middag hver dag.

Øyvind:          [Ertende] Du må ta vare på deg selv.

Astrid:            Jeg vet det. Huff, jeg har det så jævlig for tiden.

Øyvind:          Har du?

Astrid:            Ja, jeg har ikke noe liv. Sitter bare og leser hele dagen.

Øyvind:          Jaja, sånn er det når det er eksamenstid.

Astrid:            Jeg vet det.

Anders:           Øyvind, nå skal du få høre en fet låt.

Astrid:            Skal du sette på den musikken din igjen?

Anders:           Ja, Øyvind liker det, ikke sant Øyvind? [Går bort for å sette på musikk]

Øyvind:          Jo…

Astrid:            Gjør du det?

Øyvind:          Jeg har ikke hørt det ennå. [Musikken begynner]

Anders:           Hør nå.

Astrid:            Du, Øyvind liker ikke sånn moderne musikk.

Anders:           Han liker dette, han må like dette. Hør…

Astrid:            Liker du det, Øyvind?

Øyvind:          Det er greit nok.

Anders:           Sant det er bra?

Øyvind:          Jo

Anders:           Jeg digger det.

Astrid:            Jeg synes det blir litt for… det er ikke helt min stil.

Anders:           Det er fordi du ikke er kjent med den ennå. Snart blir dette stort.

Astrid:            Har du lyst til å høre noe av min musikk, Øyvind?

Øyvind:          Det kan jeg godt.

Anders:           Bare vent litt, vi må bare høre bort til overgangen her, den er så jævla bra.

Astrid:            Ja, men sangen varer sikkert i tjue minutter.

Anders:           Ikke den her, den varer ikke i ti engang. Det er techno og house som lager sånne jævla lange sanger, dette er <noe annet>, de er ikke så lange.

Astrid:            Ja vel. [Sangen spiller til overgangen]

Anders:           Der. Hørte dere det?

Astrid:            Ja, det var fint.

Anders:           Jævla kult. [Fader ned, og skrur av. Astrid går bort]

Astrid:            Hva vil du høre?

Øyvind:          Samme det.

Astrid:            Da spiller jeg… [Leter] JA! Disse er det lenge siden jeg har hørt. Vent nå. [De venter, hun setter på]

Øyvind:          Hva er dette?

Astrid:            Cranberries. Jeg liker dem ikke så godt, men det er lenge siden jeg har spilt dem.

Øyvind:          Hvilken plate er det?

Astrid:            [Ser på platen] No need to argue.

Øyvind:          Er det den andre?

Astrid:            Ja, jeg tror det. Det er den som Zombie er på.

Øyvind:          Da er det sikkert den andre, eller i hvert fall den andre etter at de ble kjent. Linger var på den første.

Astrid:            Ja, Linger likte jeg kjempegodt, men jeg kjøpte ikke plata fordi at… jeg vet ikke.

Øyvind:          Zombie er også bra.

Astrid:            Den er dritkul. Vil du høre den?

Øyvind:          Vi kan godt vente til den kommer av seg selv. Hvilket nummer er den?

Astrid:            Fire tror jeg.

Øyvind:          Da kan vi vente. [Astrid stiller frem]

Astrid:            Jeg spiller den likevel. Jeg fikk så lyst til å høre den. [Setter seg] Den er ikke så bra som jeg husker den.

Øyvind:          Nei, ikke så veldig.

Astrid:            Cranberries er et band man blir fort lei av tror jeg. [Går og skrur av]

Øyvind:          Ja, men de er flinke til å begynne med.

Astrid:            Ja [Ler], det var godt sagt.

Anders:           Kan du ikke sette på Cardigans, hvis du skal høre på noe?

Astrid:            Cardigans!? Det var en kjempegod ide! [Finner frem og setter på]

Øyvind:          Når reiser du hjem, Astrid?

Astrid:            Når jeg reiser hjem… jeg reiser hjem… jeg vet ikke, etter eksamen en gang. Når reiser du hjem?

Øyvind:          Lenge til. Jeg har ikke bestemt meg ennå. Men jeg tenkte vi måtte ha oss en liten fest.

Astrid:            Åja! Det var en kjempegod ide!

Øyvind:          Ja, var det ikke vel?

Astrid:            Vi har tenkt på det vi også. Steinar ringte meg i dag, og lurte på eksamensfesten.

Øyvind:          Ja, dere skal vel ha eksamensfest. Men det blir vel samme dag som eksamen, gjør det ikke det?

Astrid:            Jo, jeg tror det. Vi ble ikke enige om noe.

Øyvind:          Jeg tenkte helgen etterpå.

Astrid:            Da har jeg kanskje reist hjem. Jeg lengter hjem nå.

Øyvind:          Det hadde vært kjekt å få med seg en fest først, hadde det ikke det?

Astrid:            Jo, veldig. Kan ikke du ringe meg, så kan vi snakke om det, når vi har tenkt litt på det. Det er så koselig når noen ringer. Steinar ringer ofte. Han ringte meg i dag.

Øyvind:          Jeg liker ikke å ringe uten at det er noe spesielt.

Anders:           Det er en jentegreie det der.

Astrid:            Det er det ikke.

Anders:           Det er det så men.

Øyvind:          Men jeg skal bli flinkere til å ringe.

Astrid:            Du trenger ikke. [Øyvind smiler]

Anders:           Vet du, Øyvind, hvordan man kobler seg opp til mailinglister på mobiltelefon?

Øyvind:          Nei, jeg har ikke mobiltelefon.

Anders:           Har du ikke mobiltelefon?

Øyvind:          Nei, jeg har ikke bruk for det.

Anders:           Jeg trodde alle hadde mobiltelefon.

Astrid:            Øyvind er litt spesiell. [Øyvind smiler]

Anders:           Hvorfor har du ikke mobiltelefon?

Øyvind:          Jeg klarer meg med den vanlige telefonen.

Anders:           Men når du er ute da?

Øyvind:          Nei, da… det er ikke så farlig, jeg får ikke så mange telefoner.

Anders:           Jaja.

Astrid:            Det er fordi du ikke ringer så mye selv.

Øyvind:          Men jeg trenger ikke så mange telefoner.

Astrid:            Neinei.

Anders:           Det er jævla praktisk, også hvis du plutselig kommer på noe og må ringe til noen. Så har du alltid telefonen der.

Øyvind:          Det er ikke ofte jeg har vært i en slik situasjon. Jeg har aldri savnet mobiltelefon.

Anders:           Du hadde visst hva jeg mente hvis du hadde hatt en telefon selv.

Astrid:            Begynner ikke Friends snart.

Anders:           Var det ikke halv elleve da?

Astrid:            Hvor mye er klokken nå?

Anders:           Kvart over ti.

Astrid:            Et kvarter igjen da. [Kort pause] Ville du ha te, Øyvind? [Gjør seg klar til å reise seg]

Øyvind:          Ja, hvis dere hadde noe…

Astrid:            Selvfølgelig har vi, vi har mange sorter. [Løper ned] Hvilken vil du ha?

Øyvind:          [Roper etter] Samme det.

Astrid:            [Roper] Jeg spør deg når vannet er ferdig!

Øyvind:          Gjør det du?

Anders:           Kvinnfolk.

Øyvind:          [Smiler, vrir seg] Jo…

Anders:           De er så masete. Men vi liker dem.

Øyvind:          [Smiler, ukomfortabel] Joda

Anders:           Hvordan går det forresten med deg og damene?

Øyvind:          Det går greit.

Anders:           Er det noe på gang?

Øyvind:          Næ

Anders:           Drev ikke du på med hun der… hva var det hun het?

Øyvind:          Det ble ikke noe av.

Anders:           Hilde, var det, det?

Øyvind:          Heidi.

Anders:           Heidi var det ja.

Øyvind:          Det er ikke mer det, nå.

Anders:           Hva skjedde?

Øyvind:          Det skjedde ingenting, det ble aldri noe.

Anders:           Hvorfor ikke?

Øyvind:          Næ, hun fant en annen.

Anders:           Helvete. [Kjekt] Sånn går det.

Øyvind:          Ja.

Anders:           Tenk på meg da, som må bo med to stykker, helvete! [Ler] Men nå da, hvordan står du nå?

Øyvind:          Med damene?

Anders:           Ja

Øyvind:          Nei, jeg har ikke noe på gang.

Anders:           Du er fri og frank?

Øyvind:          Jeg er fri og frank.

Anders:           Vi liker det! [Slår »give me five» med Øyvind]

Det er det beste. Gjøre som du vil.

[Astrid kommer opp med et utvalg teposer]

Astrid:            Her har vi, vi har tre sorter, solbær, secret garden og den der, det er en te med røde bær, jeg vet ikke helt hva den heter, du kan velge selv, vi har andre også, men jeg gadd ikke ta med alle. [Øyvind nikker] Vannet står nede. Det koker ikke ennå, men det koker sikkert snart.

Øyvind:          Vi har god tid.

Astrid:            Ja, Friends begynner ikke før om ti minutter.

Anders:           [Zapper] Der er ingenting på kanalene.

Astrid:            Det var så fint at du ville komme i dag, Øyvind.

Øyvind:          Det var bare hyggelig.

Astrid:            Beklager at vi ikke hadde pizza, men jeg… vi pleier alltid ha pizza.

Øyvind:          Jeg hadde spist middag. Det passer bra med te.

Astrid:            Jeg har lyst på te jeg også. Har du lyst på te, Anders? Jeg tok med kopp til deg også.

Anders:           Jeg tar gjerne en kopp te.

Astrid:            Jeg lurer på om Marit kommer. Hun sa hun kanskje skulle komme. Jeg tviler på om hun kommer.

Øyvind:          Hvordan går det med henne?

Astrid:            Fint, hun leser til eksamen hun også. Hun skal ha fryktelig mange eksamener, men de er ikke så store. Det er lenge til hun skal ha dem også, men hun har begynt å lese allerede.

Øyvind:          Det er en stund siden jeg så henne.

Astrid:            Ja, jeg snakket med henne i dag. Hun sa hun kanskje skulle komme.

Anders:           Men Ingvild og Geir, kommer de?

Astrid:            Nei, de kommer helt sikkert ikke. De har blitt så isolert etter at de ble sammen. De holder seg mye for seg selv.

Øyvind:          Ja, dem er det lenge siden jeg har sett.

Astrid:            Men de går ut fortsatt, bare ikke så ofte.

Øyvind:          Det er koselig at de ble sammen.

Astrid:            Ja, og så, så overraskende! Jeg ante ingenting før det var skjedd.

Øyvind:          Sånn er det alltid for meg.

Astrid:            Hva mener du?

Anders:           Det skjer fort når det først skjer. [Astrid ler]

Øyvind:          Jeg får aldri med meg hva som foregår.

Astrid:           [Ler] Nå må jeg se om tevannet koker. [Går]

Anders:           Men du har ingenting på gang?

Øyvind:          Ingenting for øyeblikket.

Anders:           Jaja, det dukker nok opp noe,

Øyvind:          Det gjør nok det.

Anders:           Hvor står du egentlig i det spørsmålet?

Øyvind:          Hm?

Anders:           Satser du må kjærester, eller satser du på one night stand?

Øyvind:          Jeg vet ikke, jeg har ikke tenkt så mye på det.

Anders:           Ikke tenkt på det!?

Øyvind:          Jeg har tenkt litt, men ikke…

Anders:           Du må bestemme deg for hva du vil. Ellers blir det ingenting,

[Astrid kommer gående]

Øyvind:          Jeg har tradisjonelt vært på jakt etter kjæreste, men nå vet jeg ikke lenger.

Astrid:            Hva er det, dere snakker om.

Anders:           Om damer [Ler], selvfølgelig.

Astrid:            Menn altså. Se her Øyvind, velg en pose nå, så skal jeg helle i for deg. [Øyvind velger pose. Astrid heller.] Hvilken pose vil du ha, Anders? [Anders tar en annen pose, Astrid heller.] Så tar jeg den siste. [Hun gjør det, og heller til seg selv]

Anders:           Denne teen var jævla god.

Astrid:            Ja, hvilken var det du tok? Ja, den er kjempegod.

Øyvind:          Bra te.

Astrid:            Synes du det? Bare drikk.

Begynner det snart.

Anders:           Det er bare reklamen igjen nå.

Astrid:            Skal vi skru opp lyden? [Hun gjør det]

Anders:           Denne reklamen for Phillips er jævla bra. Følg med nå hvordan produktet blir presentert, se! Det er så jævla bra. Og så kommer damen! Fy faen! Hun gjør reklamen verdt å følge med i. Og det hele er over på et halvt minutt. Amerikanerne er jævla bra på reklame. De treffer målgruppen så sinnsykt.

[Astrid ler av avslutningen på reklamesnuttene]

Astrid:            Nå begynner det! Snart.

Vi må bare se trailerne først.

Anders:           TV2 må ramme inn reklamen for andre merker, men reklamen for seg selv kan de sende når som helst. Det er derfor de gjør det.

Astrid:            [Om en programleder som reklamerer for sitt program] Hun der liker jeg ikke.

[Om en film] Har du sett den filmen Anders?

Anders:           Jeg tror det.

Astrid:            Var den bra?

Anders:           Jeg husker ikke.

Astrid:            [Til Øyvind] Har du lyst på mer te?

Øyvind:          Jeg har ikke drukket opp.

Astrid:            Bare si fra hvis du vil ha mer. Jeg kan koke mer vann også.

Øyvind:          Takk skal du ha.

Astrid:            Bruker du sukker i teen!

Øyvind:          Nei, jeg pleier ikke ha det.

Astrid:            Jeg glemte å spørre. Beklager, vi bruker ikke sukker i teen her hos oss, og da er det så vanskelig å huske at andre kanskje gjør det.

Øyvind:          Jeg gjør ikke det.

Astrid:            Jeg er så lei meg.

Øyvind:          Det er en ganske pussig episode da jeg sluttet å bruke sukker…

Astrid:            Nå begynner det!

Anders:           Wha-o [Skrur opp lyden. Astrid og Anders danser til intromelodien. Astrid ler og kommenterer karakterene, Anders har også utrop]

Astrid:            Denne episoden har jeg ikke sett.

Anders:           Selvfølgelig, det er helt nye episoder.

Astrid:            Ja, men jeg er lei av å se episoder i reprise.

[De ser. Astrid er den første som ler. Anders ler rett etterpå. Astrid ser bort på Anders, så på Øyvind. Øyvind smiler. De sitter. Anders lener seg frem, smiler forventningsfullt. Kaster seg tilbake og ler kort. Astrid rister på hodet. Øyvind ser på Astrid. Astrid ser på TV. Øyvind ser på Anders, Anders ser på Astrid før han ser på TV. Øyvind ser i taket før han ser på TV. Astrid ler litt, så ler hun sterkere. Da ler Anders også. Øyvind smiler, Anders ser på ham og han humrer. Astrid ser på ham og han på henne. Hun ser på TV igjen. Astrid puster og ser seg litt rundt. Anders slapper også av et kort øyeblikk, så følger de med igjen.

                        Astrid bygger seg opp til et voldsomt latteranfall.

                        Øyvind forsyner seg med mer te.

Anders sitter frem og tilbake i stolen, rister på hodet av og til, kikker bort på de andre, ler. Astrid sitter nokså stille, ler oftest av de tre, tar seg til hodet av og til og sier nei. Øyvind sitter helt stille, smiler når noen ser på ham. Dette varer lenge.

Programmet slutter]

Anders:           Jævla kult.

Astrid:            Det var en bra episode.

Anders:           De er alltid bra.

Astrid:            Ja, denne var ikke spesielt bra.

Anders:           Akkurat som vanlig.

Astrid:            Hva er det som kommer nå? [Ser i programbladet] Ingenting. [Øyvind sitter der]

Anders:           Sjekk de andre kanalene. [Astrid sjekker. Øyvind tar en slurk av teen]

Astrid:            Det er debattprogram på NRK.

Anders:           Herregud!.. Vi skulle leid film. Jeg har jævla lyst til å se film nå.

Astrid:            Skal vi leie én?

Anders:           Det er så jævla langt å gå.

Astrid:            Ja, vi skulle gått tidligere.

Anders:           Det var du som ikke ville.

Astrid:            Ja, men da trodde jeg at jeg skulle bli sliten. Nå er jeg opplagt.

Anders:           Du blir alltid opplagt av Friends.

Astrid:            Ja, jeg vet det. Det er yndlingsserien min.

Øyvind:          Jeg lurer på om jeg skal komme meg hjem.

Astrid:            Skal du hjem allerede?

Øyvind:          Ja, jeg må opp i morgen.

Astrid:            Det må jeg også. Å, som jeg gruer meg. [Anders setter på musikk] Hva er det du setter på?

Anders:           Sovemusikk. D’sound.

Astrid:            Og jeg som var så våken [Ler]

Anders:           Det blir ikke mer av denne dagen her.

Astrid:            Hvor mye er klokken?

Anders:           Halv tolv.

Astrid:            Det er for tidlig å legge seg.

Anders:           Fy faen så deilig det hadde vært å ha en film her.

Astrid:            Det er for sent å leie.

Anders:           Det er ikke for sent. Men vi har ikke lyst.

Astrid:            Vi gidder ikke. [Ler]

Øyvind:          [Reiser seg] Jeg tror jeg må gå.

Astrid:            Nei, vent litt til.

Øyvind:          Nei, nå må jeg gå.

Astrid:            Det var dumt. Det hadde vært kjekt om du kunne vært her litt til.

Øyvind:          Ja, men jeg må komme meg hjem.

Astrid:            Må du det?

Øyvind:          [Går, hilser til Anders, Astrid følger ham ut.]

Astrid:            Det var kjempekjekt du kom, ringer du meg i morgen, eller en av dagene?

Øyvind:          Vi snakkes i hvert fall.

Astrid:            Ja, det gjør vi. Ha det bra da, Øyvind.

Øyvind:          Ha det.

Astrid:            Ha det.

[ Anders legger seg tilbake i stolen og lukker igjen øynene et øyeblikk. Astrid kommer tilbake.]

*

Fortsettelsen, del 4, er her.

Reklamer