Parfyme

I år 2009 traff jeg damen jeg giftet meg med. Det forandret mitt forfatterskap. I enda større grad forandret det mitt liv. Selvsagt, jeg var jo ingen forfatter. Jeg skrev og skriver fortsatt tekster, men de kunne ikke lenger handle om drømmen, og om lengselen og om fortvilelsen, det var ikke lenger noen smerte i å ikke ha dame. Jeg hadde dame. Jeg giftet meg med henne. Det var andre ting som ledet til sterke følelsesinntrykk, og det er under påvirkning av sterke følelser, jeg skriver best. Dette er en tekst om å kjøpe gave til henne. Så konkret, at det kanskje var dumt å skrive innledningen som jeg her har gjort.

Parfyme

Jeg vet ikke engang hvordan jeg skal skrive denne teksten. Det er så mye i den, så mye å si i den, men selve historien er så liten at den får ikke sagt noen ting. Jeg skulle kjøpe parfyme til henne, så det gjorde jeg, sier den. Det er historien. Det er hele historien. Det er ikke mer å si til den, den har sagt sitt, sånn var det, og det var det hele. Men hva jeg følte sier historien ingenting om, og det er jo hele hovedsaken! Hvordan skal jeg nå få sagt hva jeg følte! Hvordan skal jeg få forklart hvilke kvaler jeg hadde, når jeg på vei til henne plutselig fikk det for meg at jeg kunne kjøpe en parfyme til henne, og bestemte meg for å gjøre det! Jeg bestemte meg for å gjøre det, enten det var riktig eller galt av meg, og uten at jeg kunne vite hvilke merker hun likte og hvilke lukter hun likte. Jeg tenkte det var tanken som teller, og tanker blir ikke bedre, enn de jeg tenkte. Med min beste vilje ville jeg kjøpe en parfyme hun likte til henne, slik at hun likte meg, slik jeg ut over alle grenser liker henne. Nei, det er klart jeg må kjøpe noe, tenkte jeg, og jenter liker parfyme, tenkte jeg, så jeg bestemte meg for å kjøpe parfyme, og oppsøkte butikken. Der stod jeg i butikken. Jeg skulle kjøpe en parfyme til henne, men ante ikke hvilken hun ville bli mest glad for, eller om hun ville bli glad for det i det hele tatt, om dette var sånn man bare ikke gjorde. Men jeg tenkte også som så at jeg måtte ikke være så svak, jeg måtte ikke være så usikker, jeg måtte stå for det jeg ville gjøre, og nå ville jeg kjøpe en parfyme, til henne. Jeg tvang meg til å tenke at hun nå mest av alt ville pynte seg for meg og se godt ut for meg, og lukte godt for meg, så en parfyme jeg likte, ville hun også like, fordi jeg likte den, tenkte jeg. Så jeg prøvde disse parfymene for kvinner, jeg sprøytet dem på hånden min, uten tanke for at jeg ikke var kvinne selv, men med stor omsorg for at luktene ville slå hverandre i hjel, om jeg sprøytet alle parfymene samme plass. Jeg gjorde ikke det, jeg sprøytet rundt omkring på hånden. Og jeg bestemte meg for den jeg likte aller, aller best. Og jeg spurte for sikkerhetsskyld ekspeditrisen om dette var et godt kjøp, om dette var noe hun jeg kjøpte den ville bli glad for, om det var lurt av meg å gjøre det, og om jeg kanskje bare burde droppe hele greiene, fordi det var sånn man bare ikke gjorde. – Neida, sa damen som solgte meg parfymen. Jeg betalte, jeg betalte med visakortet. Det var en dyr parfyme, og sånn måtte det være. Det var en dyrebar kvinne jeg skulle oppsøke. Det er klart jeg ikke vet hvordan jeg skal skrive det.

ES2009

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s