Daglige arkiver: april 5, 2011

Forrådt, av Amalie Skram

Dette er teksten jeg skrev ved første gangs lesning av romanen.

Denne leste jeg i farten, da jeg fikk litt tid til overs hjemme. Den handler om et ulykkelig ekteskap. Det er unge, uerfarne .. som gifter seg med den eldre Rieber. Jeg har glemt navnet på piken, og har ikke boken for hånden. Hun har uansett ingen kunnskap om hva ekteskapet og livet med en mann innebærer, hun får ikke vite om seksualakten før under sitt eget bryllup. Hun blir vettskremt. Desto verre blir det da hun gradvis oppdager at hun langt fra er den første Rieber har hatt, og at Rieber i så måte ikke er noe unntak blant menn. «Jeg sverger jeg aldri har gjort affære med noen gift kvinne,» sier Rieber, i sitt forsvar, noe hun tar som et slags selvskryt, i det minste en aksept for det han tross alt har gjort. Med dette utgangspunktet kan ikke ekteskapet i det hele tatt fungere. Drivet i boken ligger i hvordan konen hele tiden må spørre og grave for å finne ut mer, alt må frem, men samtalene gjør egentlig alt bare verre for dem begge. Konflikten tilspisses av at Rieber er sjømann og de tar ut i båt. Innestengt på havet, blant andre sjømenn, får konen virkelig erfare hva livet kan være. Avslutningen er at han, ikke hun, hopper på sjøen.
Det er et problem med Skram at hun lett blir tendensiøs. Skjerpingen av konfliktene fører bare til at leseren må avvise dem, de blir konstruerte. Jeg går i hvert fall ikke med på at jeg skal ha sympati for noen av karakterene, når ikke forfatteren har det. Historien kan minne mye om Skrams eget liv. Hun giftet seg også med en eldre mann og reiste til sjøs, og ble skilt. Likevel kan man spørre seg om en skjerping av konfliktene er det som skal til for å få til en kunstnerisk utforming.
Irene Engelstad har skrevet etterordet, og legger vekt på at Skram tross all dysterhet alltid er gripende.

Reklamer