Når vi døde vogner, av Henrik Ibsen

Jeg fortsetter nedtellingen fra 10 til 1 av mine norske favorittforfattere, og har nå kommet til nummer 3. Det er Henrik Ibsen. Objektetivt skulle han kanskje rangeres som den aller største. Det er ingen norsk forfatter som har vært i nærheten av å få så stor betydning internasjonalt. Men dette er min liste, og mitt smak og behag plasserer ikke Ibsen høyere enn dem jeg har på de to første plassene. Jeg liker dem bedre, rett og slett.

For Ibsen tenkte jeg også litt over hvilket stykke jeg skulle velge å presentere. Det er noen stykker som skiller seg ut i produksjonen hans, synes jeg. Vildanden har alltid vært en favoritt, som også Hedda Gabler og til dels Gjenganere har vært det. Noen av innvendingene mine mot Ibsen har vært de samme som Knut Hamsun har fremført. Hans karakterer kan bli noe skjematiske, som også handlingen kan bli. De følger en slags naturens lov som er litt vel oversiktlig for min del, jeg er ikke helt med på hans premiss om at gjør man det, skjer det. I de tre nevnte stykkene er det litt mer irrasjonalitet og overraskelser og uforklarligheter, som det også bør være, synes jeg. Andre stykker jeg liker godt er naturligvis Et dukkehjem og Byggmester Solness, ja, generelt så liker jeg jo stykkene hans. Det er stor litteratur.

Til slutt bestemte jeg meg imidlertid for å skjære gjennom. Jeg skal poste dem alle sammen. Og for en mann med en karriereutvikling som Ibsen er det ikke naturlig å begynne med de første stykkene, der er det mye som bare er halvbra, men å ta det baklengs. Slik begynner vi med Når vi døde vogner nå i år, og så tar vi det nedover til vi om alt følger planen, avslutter med Catallina i år 2033. Det vil slett ikke være verst. De nærmeste årene vil da mye stor teaterlitteratur bli postet, og kommentert her.

Første gang jeg leste Ibsens samlede var det i utgaven fra Gyldendal. Nå har jeg funnet utgaven fra 1898-1902, og lastet den ned på lesebrettet mitt (Samsung galaxy tab). Dermed fikk jeg endelig lest det i et språk som lå tettere til originalen. En kontrollsjekk har vist at det bare er rettskrivingsregler som har forandret Ibsens skrivemåte, ordvalg og ordstilling er beholdt, men jeg trives med de gamle rettskrivingsreglene som for meg gir den riktige koloritten i disse tekstene. Leseropplevelsen ble rett og slett bedre, med korrekt språk på moderne lesebrett, enn med moderne språk i en gammeldags papirbok.

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s