Daglige arkiver: oktober 12, 2011

Lille Eyolf, av Henrik Ibsen

Dette stykket får de stikkordpregete notatene jeg tok ved første gangs lesning i 2006.

6 roller. Skrevet i 1894.

Alfred Almers:  gift med Rita
Asta halvsøster til Alfred, forhold til ingeniør Borgheim, veibygger.

Sceneangivelsene er typisk Ibsenske. Omstendlige, detaljerte.

Tema
Forvandlingens lov
Helt og holdent

ALLMERS: Selvbedrag. Smiler. Godt og tenkt og tenkt og tenkt. «Opp på de store høyder og vidder». Skriver bok om «Det menneskelige ansvar» Bryr seg om Eyolf, men mest for egen del, vil skinne selv ved å få Eyolf til å skinne. «Jeg vil sette mitt nye livsverk i det at han skal bli den fullverdige.» Her er motivet stykkevis og delt, brukt annerledes. Allmersk kan ikke både skrive bok om det menneskelige ansvar, og ta seg av Eyolf. Det samme om Asta: «Du må jo huske at jeg har ansvar for Asta. For hennes livs lykke.»
Ønsker lovmessighet og mening.
RITA: Om Eyolf, barnet: «Men jeg tåler det ikke, Alfred! Jeg tåler det ikke, – det sier jeg deg!»
BORGHEIM: «Å du store vakre verden, – hva det er for en lykke, det, å være veibygger!» «Jeg synes hele livet er som en lek, jeg!»

AKT I
Antydning til overnaturlig, følelser: Asta: Så det var det jeg følte!
Antydning: Asta: Fordi jeg ikke har noe å miste. Rita: Ingen? Asta: Ikke det jeg vet om.
Varsel: Eyolf vil lære å svømme.
Rottejomfruen: Har herskapet noe som gnager i huset?
Forklarer også hvordan hun lokker rottene ut, og tar dem med til vannet.
Rita: «Brakte liksom en likstank med seg.»
Allmers sier han forlater bokprosjektet, og vil ofre seg for oppdragelsen av Eyolf. Kan ikke dele seg. Sammen med Rita og Asta kan han klare det. Ritas svar: «Du kan altså dog dele deg.»
Antydninger til sjalusi mellom Rita og Asta, og Allmers og Borgheim. Første virkelige følelsesutbrudd, deretter, Rita vil ha Allmers helt for seg selv. Her er det også hun uttaler at hun hater barnet, eller ikke tåler det, og truer med det ene og det andre.
Rita: «Jeg vedder på at det er onde øyne som har spilt Dem et puss her.» «Ja, jeg har begynt å tro på onde øyne nå. Mest på onde barneøyne.» Rett etter kommer meldingen om at Eyolf er død, druknet.

AKT II: Utendørs. Sceneanvisninger om været.
Allmers: «Livet, tilværelsen, – tilskikkelsen kan da vel ikke være så helt meningsløs heller.» Snakk om hvordan lille Eyolf druknet, stod og så etter rottejomfruen –> det dragende.
Allmers og Asta, snakk.
Deretter Allmers og Rita. Kommer frem at Eyolf ble skadet da Rita og Allmers elsket, og glemte barnet. Allmers har derfor Eyolfs død som en gjengjeldelse.
Til slutt kommer det frem at Asta ikke er Allmers halvsøster likevel, hun bærer ikke Allmersnavnet med rette.

AKT III: Haven til Allmers.
Borgheim frir ganske heftig til Asta.
Rita: «Menneskene er hjerteløse. De tar ingen hensyn. Verken til de levende eller til de døde.»
Krykken flyter.
Allmers har flørting med døden, der han går, i fjellene. Sier han selv.
Allmers: «I grunnen har vi ikke gjort meget for de fattige folk der nede.»

Slutter veldig høytidelig. De skal se oppad, etter Eyolf, og ta til seg alle de fattige barn.

Reklamer