Sult, av Knut Hamsun

Jeg legger inn mine gamle kommentarer.

SULT (1890)
Både Dostojevskij og Hamsun er anerkjent for sine første verk, for Hamsun er det fortjent. Sult er skrevet av en fullt ferdig forfatter, Hamsun debuterer som 30-åring, og går rett i mål. Jeg er ikke opptatt av litteraturhistoriske nyvinninger, selv om løsningen Hamsun presenterer har direkte sammenheng med sitt tema. Hamsun kommer opp med noe virkelig originalt.
Hamsun er sammenlignet med russerne, da særlig Dostojevskij. Jeg er enig. Hovedpersonen i Sult, er enda en videreutvikling av Akakij Akakijitsj. Men der Dostojevskij i «Fattige Folk» serverte en stakkar som ikke kunne styre seg selv, og bare la ned edle, fine tanker i brev, og var en Akakij uten komikk, lar Hamsun taperen være hovedperson, og en hovedperson med ære. Det er vakkert, man får virkelig sympati med ham, samtidig som han hele tiden selv viser at det ikke er sympati han ønsker, slett ikke, sympati vil fornærme ham! Han er et menneske med meget edle følelser. Det går igjen i alle hans tanker. Han vil ikke godta sin situasjon.
Løgnene. Hva skal han ellers leve for? Hvorfor skal han ikke lyve? Fin grense mellom dette, og hallusinasjoner.
Han vil hva som helst, heller enn å synke i sin verdighet. Likevel lar han sin verdighet synke stadig vekk, og dette river i ham akkurat som sulten.

Her har vi alt. Fortvilelse, gråt, lyst til  å straffe seg selv, for eksempel løpescenen s. 58. Ofte hentyfdniner til på være utenfor sin forstand, etter handlinger han ikke kan akseptere.

Jeg kaller ham for enkelhets skyld Tangen.

Første Stykke: Vi presenteres for ham. Han klarer seg, får en tekst antatt og ti kroner. Mannen med avisen, tittelen inn. Lyver om Happolati.

ANNET STYKKE
Nye problemer. Lyver om navnet sit, og om yrket, «uten beregning» som han sier. Denne løgnen holder han imidlertid slik på, at det forhindrer ham å få en brødbit dagen etter, og han må gå meget sulten. Natten forløper i mørket, mesterlig skildring av ikke å få sove. Noen av avhørsscenene minner om Kafkas Amerika, særlig hvordan Tangen hele tiden er uforklarlig redd for å bli avslørt for et eller annet, og bare vil ha det overstått, slik Karl Rosman lyver seg på navnet sitt og bare vil bli ferdig med formalitetene. Det er også her han begynner med betleri, alt sammen fortviler ham, han som tidliere har stått så rank gjennom alle vansker. Og det meget meget vakre, hvor han vil pansette knappene i frakkene, og naturligvis som en selvfølge vil la brillene gå med, for la oss si ti øre, «eller om han vilde fem øre.» Men rett etter vil han ikke være med en gammel venn som vil hjelpe ham og betale ham fem kroner, for en klokke han kommer til å pansette. Hamsun får utmerket frem det vanskelige med æresfølelse, og det mangetydige i følelser generelt.

TREDJE STYKKE
En horeseanse. Tangen er nå klar til å stjele en enkes siste skjærv, han ler av seg selv som hadde dårlig samvittighet for å forsøke å pantsette teppet. Han har lidd nok. Når han ser gatepikene, griper han i lommen etter penger, ikke engang det har han råd til. Det er derfor han bestemmer seg for å forakte de unge, elskende par, det er for å trøste seg selv, og han er seg dette bevisst. Han finner selv like etter en pike, men i stedet for å være med henne, finner han på en ny bløff, og kaller seg selv pastor. Etterpå er han i strålende humør, og mangle bare lyst til å skrive avhandlingen. Glede over gode gjerninger. Scenen der han får urettmessig tilbake penger han ikke har betalt, da han skal kjøpe et lys. Han kjøper biff, og kaster den opp. Noen skal vel på død og liv lese symbol i denne scene. Resten av pengene gir han siden til en fattig. Og går også tilbake til butikken for å meddele, med fortvilet stolthet, hva han har gjort. Ylajali. Vidunderlig. Hvordan det er forbudt, utilgjengelig, og selv det å bare gå ved siden av henne er en lykke han liksom stjeler til seg, og bare må nyte så lenge han får ha den. Og hele tiden veksler det med fortvilelsen over sin egen fornedrete situasjon «Her stod jeg foran en ung dame, smudsig, forreven, vansiret av sult, uvasket, bare halvt påklædt – det var til å synke i jorden av.» (s. 84)
Drikker etterpå med en kamerat, en øl. Han lyver om kjæresten. Etterpå i beruset stemning. Det er her han betaler tilbake pengene, han urettmessig har fått, og han betaler dem tilbake til en fattig kone, som verken skal ha dem eller han kjenner. For dette får han god samvittighet, og gleder seg til å se Ylajali åpent i ansiktet. Bestemmer seg etterpå for å møte fantasifiguren uldhandler Kierulf. Etterpå meget ille til mote, misfornøyd med seg selv og tilværelsen. I denne stemningen er det han går til betjenten som har gitt ham for mye penger, og gjør rasende denne greie for dette. Fortvilelsen igjen mesterlig skildret.
Blir nå syk og får feber. Kjerren kjører over hans fot, han lar det på en måte skje, «jeg kunde kanskje ha været litt hurtigere» (s. 93). Det er etter dette han fra slakteren får et ben til hunden. Man merker tydelig hans desperate stilling, hans vanskeligheter med å opprettholde menneskeverden. «gi meg et ben til hunden min.» Det er et godt symbol på verdens vanskeligheter da han bare kaster opp alt kjøttet han får i seg, og mer til.
Møter kommandøren. Trer frem, for å håne seg selv. Får ti kroner han ikke vil ta i mot, men som han likevel tar i mot. Skamfølelsen er tilbake, selv om han sekundet før hadde vært meget, meget langt nede.
Nytt møte med Ylajali. Denne gangen inne hos henne. Hun har tydeligvis forberedt det slik, fått ut moren og tjenestepiken. Nok en vidunderlig skildring. Det forbudte, som likevel skal være vanlig, og hennes utilgjengelige følelser. Og også hun er menneskelig skildret. Hvordan hun selv ikke helt vet hva hun skal, hvordan hun lokker og holder igjen, og hvordan hun blir skremt av hans forvirrede vesen. Det er skjønt å lese det. Hvordan han får det for seg at det gjelder å gå på, frykten for å ikke være god nok, alt han har å tape, og alle hennes tanker som bare blir antydet, mesterlig, gjennom fortellerens egne, uvitende observasjoner. Hvordan han ikke mestrer avskjeden, eller noe som helst, og gjør hva han ikke vil og ikke kan styre seg selv, og hun som byr ham sin mund, «det var ganske bestemt et offer hun brakte, et middel til å få en ende på det.» (s. 107) Det er sterkt. Han svarer, der hun holder ham: «Hvor De er deilig nu!» (s. 108)

Fjerde Stykke
Bor hos konen. Bekymret for sin forstand. Klarer ikke å regne ut et regnestykke. Men da han får se moren skjelle ut sin sønn, er han sikker på at han får med seg alt og har sin forstand i behold.I begynnelsen har han det bra, får smørbrød hver dag, men etterhvert må han flytte ned til familien, fordi en annen skal ha hans rom. Der går det galt, støy og spetakkel, og en gammel som får gresstrå stukket i ørene. Anders Tangen klarer ikke å se på det, blir kastet ut. Han kommer igjen tilbake, og blir møtt med den forferdelige pornografiske scenen, «Se på gammeln» Det opprører han, men raker ham ikke, skriver han. Han arbeider nå på et middelalderdrama, får det ikke ferdig. Han arbeider på rommet sitt, og blir overrasket av styrmanden og konen, som jager ham på dør. Det er lett å forestille seg hans nedverdigede stilling. Likevel, klamrer han seg til verdighet, han mottar i samme øyeblikk som han forlater porten en forsendelse på ti kroner, fra en dame, trolig Ylajali, og denne slenger han i ansiktet på vertinnen. «Det kunde man kalde å optræde med verdighet!» (s. 127) Men han er nok en gang blakk og uten mat.
Stikker med båt, til Leeds.

Scene hvor han ser igjen Ylajali, denne gang med en annen. Han bukker dypt, men vil ikke vedkjenne seg henne. Han hører om en annen som har hatt henne, fortalt av «Jomfruen», og han reagerer ved å i tankene rakke henne ned i sølen. Igjen er han seg bevisst sitt lureri, men kan ikke annet.

Sverger på at det er kålhoder, det er poteter. Han sverger i Jesu, Guds og den hellige ånds navn at det er kålhoder.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s