Daglige arkiver: desember 12, 2011

W. Shakespeare: All’s well that ends well – Tema og motiv

Denne posten skal omhandle tema og motiv i Shakespeares stykke All’s well that ends well.

Komediesjangeren

Dette er et av hovepoengene i stykket. Shakespeare utfordrer komediesjangeren, der alt skal ende godt til slutt og alle skal gifte seg. I dette stykket er det et giftemål der den ene parten tvilsomt kan ha særlig lyst til det, og den andre tvilsomt kan være særlig tjent med det. De som skal gifte seg må være ment for hverandre. I dette stykket er de ikke det.

Naturalistisk vs symbolsk teater

Naturalismen og symbolismen som litterære perioder var på slutten av 1800-tallet. Det er ikke det vi snakker om her. Vi snakker om konflikten mellom troverdig handling som kunne skjedd i virkeligheten, og mer symbolsk handling, der man aksepterer at dette er oppdiktet, og karakterene gjør valg og havner i situasjoner rett og slett for at handlingen skal få utspille seg, og poengene komme frem. I Shakespeare er det ofte en slik konflikt. Han er et så enormt dramatisk talent at man vil ha alt på en gang. Om det er aldri så usannsynlig handling, er karakterene så godt psykologisk bygget opp, og alt henger så godt sammen, at man vil gjerne ha det troverdig også. I All’s well that ends well blir disse grensene virkelig presset. Produksjonene som setter opp stykket må vurdere om de skal forsøke å gjøre karakterene og handlingen mulig å tro på, eller om dette skal bare være noe å ha det gøy med.

Sengetrikset

Det engelske «bed trick» er kanskje en mer kledelig betegnelse på trikset enn den direkte norske oversettelsen. Det går ut på at en kvinne får en mann til å ligge med seg, i den tro at hun er en annen. Her er det Helena som får Diana til å gå med på å ligge med Bertram, avtale tid og sted, og så selv stille opp. Hensikten er å få barn med ham, et krav han har satt, for at han skal godkjenne ekteskapet han har med henne.

Historien har Shakespeare fra Boccacios Dekameronen, der det også er en jente som må lure ringen av en mann og få barn med ham, uten at han vil det selv. Der er det imidlertid – som alltid i Dekameronen – en burlesk morohistorie, slett ikke ment å være troverdig. Shakespeare justerer litt på karakterene, reduserer Helena litt i rang, slik at Bertram ikke vil ha henne, og gjør henne til en heltinne som gjør hva hun må for å få det hun vil. Da må han også passe på at Bertram ikke blir for dum og uattraktiv. Derfor legger han til karakteren Parolles, Bertrams dårlige venn.

For All’s well that ends well har jeg også skrevet poster for Karakterene, Synopsis og Sitat.