Daglige arkiver: juni 27, 2013

Opptegnelser fra det døde hus, av F. M. Dostojevskij

Jeg poster korte notater fra et godt verk, bare et utdrag fra den gang jeg leste det.

Det vanlige ved historiske skildringer er at terroren blir overdimensjonert, det er om å gjøre å få det så fryktelig som mulig. De litterære skildringer kan nedtone terroren, og på en måte danne en motvekt til de historiske, – og da særlig de historiske selvopplevde. Solschenitsyn valgte å la Ivan Denisovitsj gjennomleve en dag. Dostojevskij lar sin Aleksander Petrovitsj Gorjantsjikov skrive ned alle sine opplevelser i en helhet. Gorjantsjikov har et distansert forhold til opplevelsene sine, selv om han i skildringen står midt oppe i dem. Dostojevskij blir på den måten enda mer distansert, og kan skildre fryktelige og oppmuntrende hendelser med stor ro. Det blir rom for å gå i dybden i det psykologiske. Det er menneskene i straffeleiren som skal skildres. Hva slags mennesker er det der? Hvordan er russlands verste forbrytere? Hvordan er vokterene? Gorjantsjikov har åpenbart en fascinasjon over hvordan mennesket fungerer, og søker bestandig å forklare handlingene og hendelsene som forekommer. Handlingen er dermed ikke det sentrale, det er årsakene som søkes. Således trenger ikke komposisjonen følge noe bestemt mønster, så lenge fremstillingen er oversiktelig. Dostojevskji benytter seg av dette, ved å plassere informasjonen litt her og litt der. Momentene følger naturlig på hverandre, men det er ikke noe vitenskapelig over det, heller ikke noe historieteknisk, eller litterært, det er mer eller mindre som det faller Gorjantsjikov inn. Riktignok hender det at han skriver «dette skal vi komme tilbake til,» men i det store og hele er det ikke noen helhetlig plan over rekkefølgen av punkter, ikke noen komposisjons messige triks for å fremme et synspunkt. Noe av informasjonen kommer sågar dobbelt, som om Gorjantsjikov ikke fikk tid til å redigere ferdig før han døde.

Reklamer