Erasmus Montanus, av Ludvig Holberg

Posten er flyttet. I stedet har jeg satt inn Jeppe paa Bjerget.

På sjuende plass over mine norske favorittforfattere finner vi Ludvig Holberg. Nå begynner vi å nærme oss dem der jeg har genuin interesse, og ikke bare leser fordi jeg er interessert i litteratur generelt, og liker å ha oversikten. Det faller meg vanskeligere å kritisere Holberg, enn det gjør å kritisere Bjørnson, Skram og Duun. På den annen side er Holbergs stilling i norsk litteratur nesten enda mer urørlig enn de først nevnte. Det er få og ingen som kritiserer ham, det blir bare som forbehold sagt at han kanskje kan virke gammeldags, når han forskjellige ganger blir satt opp på teaterscener rundt i Norge. Men dette er et forbehold som straks blir motsagt, han er ikke gammeldags, og i alle fall er ikke oppsetningen det, og kritikken blir bare antydet og motsagt for å få flere til å ville se teaterstykket man ville sette opp. Det er ingen som sier Holberg skriver dårlig, eller kjedelig. I forbindelse med Holber-prisen som bærer hans navn, blir han nærmest ufeilbarlig. Der er enhver tanke fremsatt av Holberg en stor tanke.

Jeg liker skikkelig godt teaterstykkene hans. Det er en smakssak, jeg ler av dem. I dag skal jeg ta for meg det ene av hans to mest berømte, Erasmus Montanus. Jeg har både sett og lest det flere ganger, men vil gjøre det en gang til før jeg skriver mer om det. Grunnet flytting og andre forhold har dette blitt regelen snarere enn unntaket. Om tiden tillater det, vil jeg snart få ryddet opp.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s