Daglige arkiver: februar 24, 2016

Digte (1893), av Sigbjørn Obstfelder – II Melodier

Jeg bestemmer meg for å gjøre ferdig posten om Sigbjørn Obstfelders diktsamling, med en ny post med diktene under Melodier.

Diktene i denne delen er Nocturne, Barcarole, Bercuse, Det blinker ei stjerner, Sommer, Regn, Nu vågner alle små vover! Hun stod på bryggen, Helga, Han sår og Har gåt og higet.

Som vanlig tar jeg fatt, lager et skjellett av en post, og så ser jeg hvor langt jeg kommer. For å skrive om disse diktene trengs litt teknisk arbeid, finne ut av strofeformen og hva de ulike musikkstykkene betyr. Jeg begynner med de mest kjente diktene, og så ser jeg hvor jeg ender. Til grunn ligger originalutgaven fra 1893, lagt ut på Nasjonalbibliotekets bokhylle.

Nocturne

Dette er et berømt dikt i en berømt sjanger. Det er en studie i lydmalende ord, og bokstavrim. Diktet er behandlet grundig på poesibloggen.

 

Regn

Dette er barnereglen alle kjenner.

Strofe 2 har en sjeldenhet i fire trykksterke stavelser, alle etter hverandre (Regn, regn, regn, regn). Det er to spondeer etter hverandre. Det passer bra med innholdet, regn som faller ustanselig, tungt ned. Linjen blir gjentatt i linje 4. Mellom dem er to linjer med daktyler, øsende regn,/ pøsende regn., trykksterke stavelser market med fet skrift.

Før og etter denne strofen er det en strofe som blir gjentatt. Jeg markerer også her rytmen med fet skrift.

En er en, og to er to
vi hopper i vand,
vi triller i sand.
Zik zak,
vi drypper på tag,
tik tak,
det regner idag.

Også her er det gjennomgående daktyler, en trykktung stavelse fulgt av to lette, men atskilt av linjer med en annen versefot. I første linje markerer jeg den første en og to med kursiv, for å skille det litt svakere trykket i de ordene, enn i hovedtrykket. Bare kjenn etter hvordan første linje leses veldig fort, og det ordet som blir tydeligst uttalt er de siste en og to. Det passer til takten i diktet, det skal være to trykksterke stavelser i hver linje, to takter.

 

Reklamer