Fra en annen virkelighet (1948), av Gunvor Hofmo

Fra en annen virkelighet er Gunvor Hofmos andre diktsamling. Den første, Jeg vil hjem til menneskene, kom ut i 1946. Det er disse to diktsamlingene som er Hofmos sterkeste. Gjennom 50-tallet har hun store psykiske problemer, diktsamlingene derfra produserer ikke like minneverdige dikt som enkelte i debutsamlingene, og da Hofmo vender tilbake til diktningen med Gjest på jorden i 1971, er det en annen dikter vi har med å gjøre. Fortvilelsen og opprøret i diktene i starten finner hun ikke tilbake til, fra 1971 av er det mer en stille klage.

Diktsamlingen Jeg vil hjem til menneskene består av mange dikt som er bundet i versene og i rimene. Typisk er firelinjede strofer, der andre og fjerde linje rimer, eller korte, tolinjede strofer, der det er rim der også. Bare unntaksvis bryter hun ut av den faste rytmen, og skriver fritt, slik hun senere blir kjent for å gjøre som en regel.

Fra en annen virkelighet består av fire deler, markert med romertall. Første del har 14 dikt, deriblant det kjente titteldiktet, Fra en annen virkelighet, andre del består av et langt dikt: Kollektivmennesket. Tredje del har 13 dikt, og fjerde del har 5. Titlene på diktet indikerer til en viss grad en litt mer politisk diktning, diktene i den første samlingen var alle sammen personlige.

Første diktet er Ønsket. Det består også av firelinjede strofer med rim i andre og fjerde linje, som så mange av diktene i debutsamlingen. Men innholdet i diktet følger ikke helt reglene for hvordan man skriver strenge, tradisjonsbundne dikt. Diktet er som fanget i denne formen, og prøver å presse seg ut, om en slik setning kan gi mening. Å det å være ingen, ingen, ingen!/ Ingens skrik og ingens pine mer!/ Bare være i en tidløs stillhet/ som denne sommernatt, da intet skjer. De første to linjene er ganske fritt skrevet, fritt uløp for det brennende ønsket om å være ingen, ordet gjentatt tre ganger, og så på ny i linje to, to ganger. I tredje og fjerde linje presses imidlertid diktet og følelsene inn i en fast form, og de er skrevet for å få inn rimet, kanskje litt påklistret i denne sammenhengen. I andre strofe er ord Hofmo brukte flittig i debutsamlingen også, nakent brenner sinnets lengsel. I tredje og siste introduseres en Gud, som hos Hofmo selvsagt aldri kan gi noen trøst, og som er utilgjengelig og uoppnåelig.

Nei hvorfor lyve: Alle er blitt borte
og ingen venter: Alle er gått hjem.
Å Gud i altet. Gud i denne rikdom –
du kommer jo! og gjør meg ett med dem.

Motivet å være alene, med alle andre et annet sted, hjemme (Alle er gåt hjem) er også typisk Hofmo. Hva gjør meg ett med dem viser til er kanskje diskutabelt, men kan se ut til å være de som er gått hjem i linje 2. Det er litt uklart, for alle er blitt borte også. I alle fall er ønsket om å være ingen, ikke oppfylt. Jeg tror kanskje diktet har mer å by på, enn jeg har sett.

Posten er under arbeid, og vil bli skrevet ferdig i løpet av ikke så altfor lang tid.

Reklamer

1 kommentar om “Fra en annen virkelighet (1948), av Gunvor Hofmo

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s