Daglige arkiver: mars 9, 2017

Life & Times of Michael K., av J. M. Coetzee

Det var en tid jeg hadde det for meg at jeg skulle sjekke ut forfatterne som hadde fått nobelprisen i litteratur. Slik kom jeg over og leste José Saramago (1998), Imre Kertéz (2002) og Orhan Pamuk (2006), Dario Fo (1997) og Günter Grass (1999) ville jeg kanskje oppdaget uansett, Wislawa Szymborska(1996) er litt spesiell, siden hun var poet, og dette var en tid langt på vei avviste poesien som en litterær sjanger for meg. Men Szymborska leste jeg, og likte jeg, i oversatt utgave. Den Sør-Afrikanske, spesielle forfatteren J. M. Coetzee (2003), hører så absolutt med i dette selskapet. Han hadde jeg neppe lest, om det ikke var for nobelprisen han fikk.

Jeg lånte boken Life & Times of Michael K., i original, på biblioteket i Bergen. Det var en tid jeg leste veldig mange bøker, men få på engelsk, det var en kultur som ikke opptok meg, mente jeg. Jeg mente også at for å ha glede og utbytte av en bok og en forfatter, så gjaldt det å kjenne både forfatteren, landet hans eller hennes og samtiden han eller hun skrev i, nøye. Derfor mente jeg at jeg hadde sånn utbytte av den russiske litteraturen, der leste jeg alt jeg kom over, og hadde alle referansene på plass. Life & Times of Michael K., med handling satt til Sør Afrika, åpnet en ny verden.

Forfatteren J. M. Coetzee er noe av et mysterium. Jeg vet ikke om han har åpnet seg så mye mer nå, den gang han fikk nobelprisen og var i avisene, så var det slik at ingen engang visste riktig hvordan man skulle uttale navnet hans. Han ville liksom ikke oppklare noen ting. Bakgrunnen hans var også litt spesiell, sørafrikansk, som sagt, med britisk og boersk familiebakgrunn, og så til USA, før han endte opp i Australia i 2002. Der er han nå statsborger. Bøkene hans er ganske forskjellige, mange er eksperimentelle, jeg har ikke lest dem, bare lest om dem, utenom Waiting for the barbarians (1980), som langt fra gjorde samme inntrykk som Life & Times of Michael K.

Life & Times of Michael K. har noe så sjelden i vår tid som en oppdiktet person, som skiller seg distinkt og klart ut fra andre oppdiktede personer, og som likevel er interessant. Det er en underdrivelse å kalle Michael K. bare interessant, han har et liv og en historie som representerer noe, og man føler at dette angår deg, selv om man leser boken i et helt annet land, i en helt annen tid.

Boken kom ut i 1983, med handling lagt til apartheid-tiden som ennå gjaldt i Sør-Afrika. Der er krig i landet, borgerkrig, oppdiktet av Coetzee, men ellers er forholdene i landet beskrevet realistisk nok. Michael K. er født med hareskår, romanen begynner med dette poenget, at moren ser hareskåret hans. Dette hareskåret får stor betydning, og forklarer hvorfor Michael K. er så mye alene. Hele romanen er han egentlig alene, og forsøker bare å greie seg på et vis.

Jeg husker Michael K. skulle ut på en veldig reise, og jeg husker hvordan det gjorde inntrykk å lese om hvordan det er å leve i et land der det ikke går an å stole på autoritetene. Der politiet og det militæret er noe du må unngå, der du ikke kan vente noe godt fra statsmakten. Jeg husker også inntrykket det gjorde hvor svært Sør-Afrika er, i likhet med de fleste av de andre landene i Afrika. Det er et enormt land, mye større enn Frankrike, mye større enn Tyskland, sammenlagt.

Her er et lite utdrag, om melon, som han har dyrket. Jeg husker godt denne passasjen, jeg måtte slå opp ordet «bounty», og det er fra denne boken jeg har visst hva det ordet betydde.

He had never tasted fruit so sweet. How much of that sweetness came from the seed, how much from the earth? He scraped their seeds together and spread them to dry. From one seed a whole handful: that was what it meant to say the bounty of the earth.

Han hadde aldri smakt en så søt frukt. Hvor mye av den søtheten kom fra frøet, hvor mye kom fra jorden? Han samlet sammen frøene og la dem ut for å tørke dem. Fra ett frø, en hel håndfull: det var hva jordens overflod betydde.

Jeg har ikke tid å skrive mer enn dette, foreløpig.

 

Reklamer