Kategoriarkiv: Tema og motiv

Her skal jeg skrive om tema og motiv for noen av teaterstykkene jeg skal behandle. Kategorien vil stort sett bare være aktuell for stykkene til Shakespeare, og det er ikke sikkert jeg vil komme lenger enn til noen av komediene hans. Dette var en kategori jeg forsøkte å holde aktiv bloggens første år.

W. Shakespeare: All’s well that ends well – Tema og motiv

Denne posten skal omhandle tema og motiv i Shakespeares stykke All’s well that ends well.

Komediesjangeren

Dette er et av hovepoengene i stykket. Shakespeare utfordrer komediesjangeren, der alt skal ende godt til slutt og alle skal gifte seg. I dette stykket er det et giftemål der den ene parten tvilsomt kan ha særlig lyst til det, og den andre tvilsomt kan være særlig tjent med det. De som skal gifte seg må være ment for hverandre. I dette stykket er de ikke det.

Naturalistisk vs symbolsk teater

Naturalismen og symbolismen som litterære perioder var på slutten av 1800-tallet. Det er ikke det vi snakker om her. Vi snakker om konflikten mellom troverdig handling som kunne skjedd i virkeligheten, og mer symbolsk handling, der man aksepterer at dette er oppdiktet, og karakterene gjør valg og havner i situasjoner rett og slett for at handlingen skal få utspille seg, og poengene komme frem. I Shakespeare er det ofte en slik konflikt. Han er et så enormt dramatisk talent at man vil ha alt på en gang. Om det er aldri så usannsynlig handling, er karakterene så godt psykologisk bygget opp, og alt henger så godt sammen, at man vil gjerne ha det troverdig også. I All’s well that ends well blir disse grensene virkelig presset. Produksjonene som setter opp stykket må vurdere om de skal forsøke å gjøre karakterene og handlingen mulig å tro på, eller om dette skal bare være noe å ha det gøy med.

Sengetrikset

Det engelske «bed trick» er kanskje en mer kledelig betegnelse på trikset enn den direkte norske oversettelsen. Det går ut på at en kvinne får en mann til å ligge med seg, i den tro at hun er en annen. Her er det Helena som får Diana til å gå med på å ligge med Bertram, avtale tid og sted, og så selv stille opp. Hensikten er å få barn med ham, et krav han har satt, for at han skal godkjenne ekteskapet han har med henne.

Historien har Shakespeare fra Boccacios Dekameronen, der det også er en jente som må lure ringen av en mann og få barn med ham, uten at han vil det selv. Der er det imidlertid – som alltid i Dekameronen – en burlesk morohistorie, slett ikke ment å være troverdig. Shakespeare justerer litt på karakterene, reduserer Helena litt i rang, slik at Bertram ikke vil ha henne, og gjør henne til en heltinne som gjør hva hun må for å få det hun vil. Da må han også passe på at Bertram ikke blir for dum og uattraktiv. Derfor legger han til karakteren Parolles, Bertrams dårlige venn.

For All’s well that ends well har jeg også skrevet poster for Karakterene, Synopsis og Sitat.

W. Shakespeare: Measure for measure – Tema og motiv

I denne posten skal vi ta for oss tema og motiv i Measure for measure. Det er en av hans mørkere komedier, der forsoningen til slutt vanskelig kan kalles fullstendig, og hvor alle giftemålene til slutt nesten står som en protest mot giftemålene som hører til sjangeren.

Øye for øye, tann for tann – Measure for measure

Lov og dom – Hvem har rett til å dømme?

Sengetrikset og å ligge med bøddelen for å redde en slektning

En hertug i forkledning – Forkledningsmotivet

Synden og kjærlighet – Ekteskap og sex

Øye for øye, tann for tann

Measure for measure, heter stykket. På norsk er det oversatt med like for like. Siden uttrykket er bibelsk, kunne også «Øye for øye, tann for tann» være en passende norsk tittel. For dette er ikke noen munter komedie, der alle skal dele likt. Uttrykket er hentet fra bergprekenen.

Lov og dom – Hvem har rett til å dømme?

I flere av stykkene til Shakespeare er det sentralt i handlingen at maktpersoner dømmer folk til å gjøre noe de ikke vil, eller setter dem i en situasjon de ikke ønsker. Thesevs i A midsummer night’s dream bestemmer at Hermia skal ha Demetrius, på farens ønske, når hun selv vil ha Lysander. Den uriktige hertugen i As you like it dømmer det gamle hoffet til å leve i eksil i Arden-skogen. I Much ado about nothing blir Hero dømt av faren når hun skal ha ligget med Claudio før hun giftet seg med ham, og i The mercant of Venice er lov og dom et av de sentrale handlingselementene. Ingen steder er det imidlertid så sentralt og så viktig som her i Measure for measure.

Denne gangen er det ikke hertugen selv, men en stedfortreder av ham som plutselig vil håndheve alle de dårlige lovene som ikke har gjeldt på årevis. Det får en veldig direkte konsekvens at Claudio må dø fordi han har ligget med sin forlovede Juliet og satt barn på henne, før de har fått gifte seg. Det er en åpenbar feilbedømmelse. Selv om man skulle mene at ekteskapet er så hellig at seksuell avholdenthet skal overholdes på det aller strengeste, selv for dem som har bestemt seg for å gifte seg med hverandre, så vil henrettelsen av Claudio bare føre til at Juliets barn vil vokse opp uten far. Det er åpenbart ingen samsvar mellom gjerning og straff, her er ingen measure for measure, straffen er mye større enn forbrytelsen. Dette ser vi også i en rekke av replikkene til de ulike karakterene i stykket, settehertug Angelo får ikke noe støtte for sitt syn.

PROVOST
And he that got it, sentenced; a young man
More fit to do another such offence
Than die for this.
2,3,13-15

Sier fangevokteren.

En hertug i forkledning – Forkledningsmotivet

Forkledningsmotivet er med denne gangen også. Først er det den rettmessige hertugen som kler seg ut som en prest, for å se på tilstanden i byen uten å bli gjenkjent. Så er det en slags form for forkledning, at Isabell sender Marina for å ligge med Angelo i hennes sted. Det er også en slags forkledning at det er et annet hode enn Claudios som blir vist frem for Angelo, selv om dette er utenfor scenen.

Sengetrikset og å ligge med bøddelen for å redde sin bror

Det viktigste motivet er at en slektning må ligge med en dødsdømts bøddel for å redde livet hans. Motivet går ut på at slektningen gjør dette, men så dreper bøddelen den dødsdømte allikevel. Sånn er det i Bob Dylans Seven curses, en sang som er å finne på hans bootleg series, men ikke så mange andre steder. Det er kanskje fordi Dylan selv følte at her lånte han veldig av historier andre har fortalt før ham. I sangen til Dylan er poenget at en datter vil redde O’Riley ved å bestikke dommeren hans. Dommeren vil imidlertid ikke ha penger, han vil ha jenta. Jenta forteller det til faren, som heller vil dø enn at datteren skal redde ham på denne måten. Datteren hører imidlertid ikke på faren, og ligger med dommeren, bare for å finne ut at faren er hengt allikevel. Derfor er det dommeren skal få Seven curses – syv forbannelser – over seg.

I Measure for measure er ikke motivet brukt helt likt. Her er det ikke en datter som skal redde en far, men en søster som skal redde en bror. Det er også en forskjell at broren vil at hun skal gjøre det, men at hun ikke vil, og at broren derfor hisser seg opp over henne og anklager henne for å ville ha livet av ham. Det er imidlertid det ekstra problemet at hun planlegger å bli nonne, og at hun om hun ligger med dommeren, vil hun i hennes verden synde seg til fortapelsen. På toppen er forbrytelsen broren er dømt for at han har hatt sex utenfor ekteskapet, med forloveden sin, som han uansett skal gifte seg med. Det er derfor en ganske motbydelig dommer som dømmer en mann til døden for å ha ligget med sin blivende kone, men som er villig til å la ham gå om han selv får ligge med søsteren hans.

Synden og kjærligheten – Ekteskap og sex

Shakespeare behandler hele menneskelivet i sine stykker. Kjærligheten har vid plass, og den seksuelle delen av den er fremtredende.

For Measure for measure finnes også Karakterer, Synopsis og Sitater.

W. Shakespeare: Twelfth night, or what you will – Tema og motiv

Her skal jeg skrive om noen av temane og motivene i Shakespeares komedie Tweltfh night, or what you will.

Twelfth night – Trettende dag jul

Lek og moro

Karneval

The swift foot of love – de raske forelskelser

Tvillingmotivet

*

Twelfth night, eller Ephany – Trettende dag jul, eller Hellig trekongers aften?

Den engelske feiringen må ikke forveksles med vår. Vi bruker i dag 6. januar til å markere at julen er over. Den gang var denne dagen feiret på nesten lik linje som julen selv.

Karneval. Det lå til festen for trettende dag jul å kle seg ut, og å spille en annen enn den man er. Her er det kvinnen Viola som spiller mannen Cesario.

OLIVIA

Stay:
I prithee, tell me what thou thinkest of me.

VIOLA

That you do think you are not what you are.

OLIVIA

If I think so, I think the same of you.

VIOLA

Then think you right: I am not what I am.

OLIVIA

I would you were as I would have you be!

VIOLA

Would it be better, madam, than I am?
I wish it might, for now I am your fool. (3,1,134-141)

Denne replikkvekslingen illustrerer. Det samme gjør en berømt replikk til Viola.

VIOLA

[Aside] Pray God defend me! A little thing would
make me tell them how much I lack of a man. (3,4,293-294)

Lek og moro

Det viktigste i stykket er lek og moro. Påfunnene til Feste, Sir Toby, Sir Andrew og Maria står i kontrast til Malvolio, som ikke vil ta del i leken.

Tvillingmotivet finnes også i The comedy of Errors. Her er det to identiske tvillinger, den ene kvinne, den andre mann, som blir skilt av uvær på sjøen. Den ene er Viola, som kler seg ut som Cesario og oppfører seg som en mann på øyen Illyria. Den andre er Sebastian, som kommer inn i stykket helt mot slutten. Det fører til noen scener med forvekslingsmotiv.

For Twelfth night, or what you willst, finnes også

Karakterene, Synopsis og Sitater.

W. Shakespeare: As you like it – Tema og motiv

Som så mange av Shakespeares stykker er det flere tema og motiv som virker sammen i dette stykket. Jeg velger å ta opp fem forskjellige emner.

Pastoral

Eventyr

Arv og slekt

Forkledning – Kvinne, mann og seksualitet

Kjønnsroller

Pastoral

Dette er Shakespeares store pastorale komedie. Ikke i noen av stykkene hans foregår så mange av scenene i skogen, ikke i noen er den landlige stemningen man kan finne der så fremtredende. Opprinnelsen til denne dyrkingen av den landlige idyllen har vi fra greske og romerske diktere. Der ute på landet kunne man finne den roen og freden man ikke kunne finne i byen. Det var ikke bare fordi byen var så støyende. Det var også der intriger, falskhet og politikk utspilte seg. Renessansen vendte tilbake til denne dyrkingen av landlige omgivelser, og Shakespeare bruker det stadig i stykkene. Men han gjør det aldri i så utstrakt grad som her.

Det er også dette stykket som har klart mest sang og musikk av stykkene hans. Det passer til den landlige stemningen.

Eventyr

Shakespeare har i flere av stykkene sine hentet inspirasjon fra eventyrene. Her i As you like it er det den gode ridder, Orlando, som redder sin kvinne, Rosalind. Han gjør det til og med ved å bekjempe en drage, bryteren Charles. Vi har også de to brødre, kongene, der den ene er god og den andre er slem. Her er kongene riktignok hertuger, men ideen som blir brukt er likevel beslektet. Og vi har eventyrets at alt går godt til slutt.

Inn her passer det vel også å skrive litt om navnet Arden på skogen. Det er en anglifisering av det franske Ardennes, og det er også navnet på en skog i nærheten av der Shakespeare selv bodde i England. Men handlingen i stykket foregår verken i England eller Frankrike, det vil si, det foregår verken i noen bestemt tid eller noen bestemt tid eller noe bestemt sted. Ardenskogen er helt løsrevet fra den virkelige verden, som eventyrene også skal være det.

Arv og slekt

Særlig i begynnelsen av stykket er dette et viktig tema, om enn det forsvinner litt etter hvert, og aldri får noen forsøk på konklusjon. Det er imidlertid to brødrepar av betydning i dette stykket. Det ene paret er Oliver og Orlando, eldste og yngste sønn av Sir Rowland de Bois. Det andre er den eldre og yngre hertugen. For hertugparet er det den eldre som er den rettmessige herskeren, men den yngre har grepet makten, og den eldre er forvist til skogs med sitt hoff.

Forkledning – Kvinne, mann og seksualitet

Vi har også å gjøre med flere varianter av forkledningsmotivet. Rosalind kler seg ut, for å kunne leve i skjul i skogen. At en kvinne kler seg ut som mann skjer også i The taming of the shrew, The merchant of Venice og Twelfth night. Her i As you like it går Shakespeare imidlertid et skritt lenger, og lar kvinnen som kler seg ut som mann, så igjen å spille seg selv som kvinne. Navnet Rosalinde velger i mannerollen, Ganymede, poengterer denne nesten litt androgyne rollen.

ROSALIND
I’ll have no worse a name than Jove’s own page,
And therefore look you call me ‘ Ganymede.’
But what will you be called?
I klassisk mytologi var Ganymede den vakreste av dødlige, og så vakker at selveste Zevs sendte en ørn ned til jorden for å hente ham opp og gjøre ham til sin elsker. Ganymede er også brukt som et navn på den yngre elskeren i et homofilt forhold. I sitatet bruker Rosalind det latinske navnet på den greske guden. Det er passende på flere nivå. For det første spiller Rosalinde i rollen som Ganymede seg selv som kvinne. De spiller til og med bryllupsritualet. Hun er altså parat til å gi seg hen til Orlando, som litt komisk i forhold til hans karakter, i så fall blir å sammenligne med en gresk Gud, eller den eldre og erfarne elsker i et klassisk homofilt forhold. Orlando er imidlertid en ungsau, og fremstår nok som mer naiv og mindre erfaren enn Rosalind. Det blir også passende med at skuespilleren som spilte rollen som kvinnen Rosalind selv er mann. Vi får altså en mann som spiller en kvinne som kler seg ut som mann og spiller seg selv som kvinne. Det blir satt ganske godt på plass at det er bare roller og konvensjoner, er bare klærne vi velger å ha på oss. At det er en mannlig skuespiller som skal ha rollen til den som er så forelsket i Orlando, som selvsagt var en mannlig skuespiller, må også på den tiden ha fått noen homoerotiske undertoner. Og det passer svært godt til navnet Ganymede, som Rosalind tar. Til sist passer det for perioden stykket ble skrevet, renessansen, der man nettopp gikk tilbake til den klassiske antikken for idealer og inspirasjon. Det er helt på sin plass at friske og oppvakte Rosalind henter et navn derfra. Dette stykket er nok kanskje det mest seksuelle av alle til Shakespeare, om enn han ikke akkurat sensurerer seg andre steder heller. I As you like it, ute i skogen, er det imidlertid den fysiske kjærligheten som kommer til sin rett. Rosalind er nevnt, men også Touchstone ser giftemålet helst som en brysom hindring fra å komme i gang med syndfrie seksuelle handlinger med Audrey. 

Kjønnsroller

ROSALIND
Do you not know I am a woman? When I
think, I must speak. Sweet, say on. (3,2,243-244)
Enda hvor mannlig Rosalind i mange tilfeller oppfører seg, påberoper hun seg også sin kvinnelighet. Denne replikken kommer i akt 3, et godt stykke ut i scene 2, der Celia har avslørt for Rosalind at Orlando befinner seg i Ardenskogen og skriver kjærlighetsdikt til henne. Celia vil gjerne fortelle hvordan hun fant ham og hvordan hun vet dette, men Rosalind avbryter henne hele tiden med kommentarer. Til slutt mister Celia tålmodigheten, og sier til Rosalind at hun må tie stille så hun kan fortelle. Og Rosalind svarer med at hun er en kvinne, når hun tenker noe, må hun si det. Samtidig uttrykker hun i rollen som Ganymede takknemlighet for at hun ikke er en kvinne: I thank God I am not a woman, to be touched with so many giddy offences as he hath generally taxed their whole sex withal (3,2,325). Om As you like it finnes også en post om Karakterene, Synopsis og et utvalg oversatte og kommenterte  Sitater. 

W. Shakespeare: The taming of the shrew – Tema og motiv

Jeg forsøker nå høsten 2016 å pusle sammen denne bloggen lite grann, og få den noenlunde som det var ment den skulle være. Første året, 2011, var det etter hvert planen jeg skulle poste en post hver eneste dag. Da er det noen huller å fylle ut, og noen av dem vil jeg fylle ut nå.

Det er en stund siden jeg leste The taming of the shrew, leste om det og hørte en radioversjon fra BBC. Jeg har også sett utdrag av diverse fjernsynsversjoner. Det er ganske gøy, jeg husker hvordan det begynner med et ordentlig play in the play, der drankeren Christoffer Sly blir kledd opp som en adelsmann, og satt til å se teaterstykker. Det er et tema mye brukt i seg selv, Jeppe på Bjerget er kjent for alle oss nordmenn, der Jeppe ikke blir kledd opp og satt til å se et teaterstykke, men der det er ganske andre morsomme ting som skjer med ham.

Stykket som egentlig er The taming of the shrew er stykket som blir vist for denne Sly. Det blir en slags doblet teatervirkelighet, hvor det som vises på scenen ikke engang er ment å være sant i stykkets virkelighet, det er laget for at Sly skal more seg. I versjonen som nå regnes som den gjeldende, er det ikke mer tegn til Sly, etter at stykket begynner. I noen versjoner er det en og annen kommentar fra ham.