Kategoriarkiv: Nye korttekster

Dette er korttekster jeg har skrevet etter den opprinnelige samlingen korttekster var ferdig, altså etter 2009.

Glede

Det er lenge siden jeg har lagt ut en korttekst, nå. Jeg skriver ikke så mange av dem lenger. Her er en jeg skrev nå nettopp.

Glede

Jeg følte plutselig en enorm glede. Det var som om hele verden åpnet seg, og fra det veldige hullet i alt, bare veltet det ut en overveldende gledesfølelse. Jeg tok en slurk av vinen, jeg var rett og slett glad. Klokken var 2227, jeg satt i stuen, i den grad man kan kalle det en stue, roterommet jeg satt i. Jeg kaller det stuen. Dette er min stue. Og jeg er glad i den. Jeg er glad i alt. Det har kommet en gledesfølelse som har grepet tak i meg, og festet seg i meg. Den svømmer rundt, der inne. Jeg kjenner den nok. Den skal ikke få slippe ut så lett. Jeg går bort til vinduet, glasset i hånden. Jeg setter meg i en av de andre stolene jeg har. Like glad, ennå. Det er kjekt å ha det så godt, tenker jeg. Kjekt når sånne glade følelser kommer strømmende. Da må man ta i mot, da må man la det strømme inn. Ja, jeg hat tatt i mot gleden, nå, tenker jeg. Den er der. Det er rett før jeg går ut på terrassen, eller enda lenger. Spre budskapet, fortelle folk. Det er en veldig gledesfølelse som brer seg, og den har fanget meg. Jeg ser det for meg, hvordan jeg ringer på døren for å fortelle det til noen. Eller jeg går opp på et podium, og sier det i en mikrofon, til en forsamling. Jeg skulle gjerne delt gleden jeg har. Det ville gjort det hele enda bedre. Men det er veldig bra, allerede som det er. Jeg kan stå i vinduet, og se ut.

ES2019

Snart vil de være hjemme

Det er ikke blitt postet så mange av mine egne tekster her på bloggen i det siste. Kanskje vil det repareres, i det minste for lørdagene. Korttekster tar ikke så lang tid å skrive, når ideen sitter, er det bare å skrive den ut. Lykkes det, har jeg en tekst å legge ut på nettet. Denne teksten er fersk som nyfisket fisk, bare å legges på pannen, stekes i smør, nytes.

Snart hjemme

Snart vil de være hjemme. Snart vil de være hjemme. Snart vil solen bryte gjennom. Jeg skulle gjerne fotografert et bilde av himmelen, og lagt det inn i teksten. Slik at alle fikk se, hvor mange skyer det er, hvor grått og hvitt og tungt det ligger over oss. Det spiller ingen rolle. Snart vil de være hjemme. Snart vil de være hjemme. Solen vil bryte gjennom. Fuglene vil fly frem, sette seg på trærne i nærheten, og kvirre-virre-virre-vitt! bom-bom! Det kommer til å bli en fantastisk dag. Måltidene vil sette andre måltid i skyggen, selv vanlig mat vil smake eventyrlig. Snart vil de være hjemme. Snart vil de være hjemme. Jeg skal spise trestjernes risensgrynsgrøt. Og ha trolsk god brunost på min vanlige brødskive. På den andre siden av bordet vil de sitte. Fysisk. De vil være her med kroppene sine, og ikke bare som en tenkt tanke av meg, som en fantasi og en drøm og et håp, og så videre. De vil være her, her! Om jeg vil teste det, kan jeg ta på dem, klemme det. Og jeg kan ta på dem og omfavne dem og holde rundt dem, inderlig, uten å ville teste noen ting. Bare for å kjenne hvor gode de er, hvor godt livet er, hvor solen skinner og fuglene synger, og vanlig mat er for konger og guder, som vi alle er i våre egne liv. og de vil være her og vise frem ansiktene sine. De vil smile av meg, le, snakke om vanlige ting, som ingenting. Som om det ikke forandrer alt, at de snart vil være her, hvor de nå ikke er. Inntil da har jeg en ting å tenke på, og fylle meg med glede: Snart vil de være hjemme. Snart vil de være hjemme.

ES2018

Ånden i den vanlige lampen

For et år siden på denne dagen skrev jeg denne teksten her, som jeg selv synes er ganske fin, og akkurat som den skal være.

Ånden i den vanlige lampen

Det har vært så mye snakk om ånden i den magiske lampen. Ånden i den vanlige lampen er det ingen som snakker om. Den vil jeg lage. Og så lager jeg meg en ånd, og ut av lampen kommer den. Det er naturligvis svært, svært overraskende. Lampen er så gammel og hverdagslig at man skulle trodd den var mulig å kjøpe i hvilken som helst butikk eller bruktbutikk. Det er en helt vanlig taklampe det fantes haugevis av på 80-tallet, men som ingen vil ha lenger. Dem om det. Nå kommer det en ånd ut av den. Det er av typen ånder som oppfyller ønsker. Det skjønner jeg ut av det at den sier det til meg. – Hva ønsker du, spør den. Jeg sitter der på sengen min. Hva ønsker jeg egentlig? Et viktig ønske har jeg allerede fått oppfylt, at ånden kommer ut av lampen. Litt magi i hverdagen føler jeg at jeg kunne trenge av og til. Men jeg har aldri hatt behov for å overdrive det, jeg vil ikke miste hverdagen av syne. – Tal, sier ånden i den vanlige lampen, slik jeg har forstått ånder i magiske lamper gjør det. – Tal. Ja, men hva skal jeg tale om? Jeg kan ønske meg en finere og litt mer moderne lampe, men jeg er egentlig fornøyd med lampen jeg har. Særlig nå som det kommer en ånd ut av den. Sånn er det egentlig med hele livet mitt, sånn jeg lever det nå. Jeg kunne ønske meg det bedre, men er også godt fornøyd som det er. Særlig når det skjer sånne litt uvanlige og uventede, sånn som det nå har gjort, eller jeg nå har diktet det opp.

ES2013