Kategoriarkiv: Franz Kafka

Den forsvunnede, av Franz Kafka

Romanen Der Verschollene kom ut i 1927, som den siste av Kafkas romaner som ble gitt ut posthumt. Dette er en roman som ikke er skrevet ferdig. Det gjelder alle Kafkas romaner, det ligger nesten i disse romanenes natur. I Prosessen er det prosessen som aldri tar slutt, i Slottet er det den alltid umulige oppgaven å komme seg inn på slottet. I den forsvunnede, eller på norsk vanligvis utgitt med tittelen Mannen som forsvant, eller Amerika, så er det større deler av boken som ikke er fullendt. Mot slutten blir romanen mer og mer fragmentarisk, de ulike delene henger ikke helt sammen med hverandre. Dette er også en mye mer humoristisk roman, enn Kafkas to andre.

Jeg har ikke fått lest romanen på tysk, men jeg hadde for noen år siden stor glede av å lese den på norsk. Her er en mildt redigert utgave av hva jeg skrev da:

Trond Winje skriver i etterordet at dette er et forsøk fra Kafka på å være positiv, en Kafka med håp. Den er skrevet i en god periode av livet hans, og det viser igjen. Jeg er ikke helt enig. Det er noe skremmende og bekymringsfylt over hele greiene også her, som det er det i ‘Prosessen’ og ‘Slottet’. Forskjellen er at denne er noe mer virkelighetsnær. Den stakkars Karl Rossman har en reell grunn til å bli jaget i det ukjente land, Amerika, og han forsøker der normale sysler, som å skaffe seg jobb, bosted og bekjentsskapskrets. Kretsen han møter er heller ikke så fjern som i ‘Slottet’. Men også i ‘Mannen som forsvant’ er det krefter helt utenfor heltens kontroll som påvirker livet hans. Krefter det verken går an å forstå, beregne eller gjøre noe med. Plutselig kan han bli kastet ut fra boligen, plutselig får han sparken fra jobben, plutselig blir han forlatt av sine venner. Det er ingen rettferdighet i hvem som deretter får godene Karl har nytt godt av. Til slutt ender han opp i Oklahoma teater, som trenger alle typer mennesker til alle typer arbeid, og det er her Trond Winje legger sin begrunnelse for at boken er positiv. Alle får jobb. Kafka måtte gjort en god jobb i fortsettelsen av boken sin, skulle Oklahoma teater fremstå som en god plass å være. Og enda bedre jobb for å få dette til å virke troverdig.

Bokens styrke ligger i Kafkas enestående kontroll av språket sitt. Alt som foregår blir fremstilt uhyre presist, uhyre nøytralt. Resultatet er at hjelpeløsheten til Rossmann forsterkes. Det finnes ikke en eneste forklaring, ikke en eneste sympatisk bemerkning om helten, det er kun saken og handlingen. Det som skjer, det skjer, uavhengig hva noen som helst måtte mene. Nøyaktigheten og avstanden gir seg også flere komiske utslag. Spesielt er scenen hvor Rosman får sparken fra heisjobben fornøyelig. Han har forlatt sin post, og årsaken til dette er sjefen fullstendig uvedkommende, slikt kan ikke tolereres og Rosman får sparken.

ES2000

Die Verwandlung, av Franz Kafka

Als Gregor Samsa eines Morgens aus unruhigen Träumen erwachte, fand er sich in seinem Bett zu einem ungeheuren Ungeziefer verwandelt.

Da Gregor Samsa en morgen etter urolige drømmer våknet opp, fant han seg i sengen sin forvandlet til et ekkelt skadedyr.

Sånn ser den berømte starten ut på tysk, og med min oversettelse til norsk. Det som har skjedd er nettopp det som står der. Gregor Samsa, en ung gutt, har i løpet av natten forvandlet seg til et ekkelt skadedyr, eller uhyrlig kryp, alt etter hvordan man velger å oversette det. Han er blitt et stort insekt. Det innebærer naturligvis en god del problemer for hans daglige gjøremål. Først og fremst gjelder det om å holde forvandlingen skjult for foreldrene, dette vil de ikke like. Dernest gjelder det å finne ut hvordan han skal komme seg på jobb. Kafka gjør i denne novellen et grep han benytter seg mye av. Han setter inn i historien sin noe absurd umulig, noe som bryter med all fornuft og alle naturlover, men deltakerne i historien forholder seg til det som om det var et vanlig, dagligdags problem. Ikke et øyeblikk stiller unge Gregor spørsmål om hvordan dette i det hele tatt kunne skje. Han godtar sin forvandling uten et kny. Det samme gjør alle rundt ham, når de i løpet av den lange novellen finner ut av hva som har skjedd.

Med denne måten å skrive på får Kafka ganske godt frem det absurde også i vår egen tilværelse. Vi blir ikke forvandlet til kryp i løpet av natten. Men vi har kanskje den samme underdanighetsfølelsen til våre daglige plikter og gjøremål, som Gregor hadde i novellen. Vi vil kanskje også bekymre oss om hvordan vi skal komme oss på jobb og gjennomføre hverdagen vår, selv når dramatiske ting gjør det umulig. Om dette ikke gjelder så mye i Norge i dag, så gjaldt det nok ganske godt i Kafkas tyske samtid.

Denne måten å tolke Kafka på forenkler ham. Han har større litterære ambisjoner enn å vise at vi kanskje strekker oss for langt i vårt avhengighetsforhold til autoritetene våre i livet vårt. Det er bare en måte å lese ham på. Men det er etter min mening den lesningen som gir nye lesere den beste inngangen til Kafka. Oppskriften gjelder for mange av hans noveller og for hans romaner. Det er svært ofte absurde ting som skjer, og ingen som reagerer på det som om det var absurd. Deltakerne i historien fortsetter som om dette var et hvilket som helst problem å løse. Kafkas kliniske måte å skrive på forsterker effekten. Han har aldri problemer med å uttrykke seg nøyaktig. Det står alltid rett frem akkurat som det er. I norske oversettelser går ikke mye tapt. Kafka lar seg også oversette enkelt.

Når jeg har lastet ned Kafka på tysk har jeg brukt utgaven til Gutenberg.