Stikkordarkiv: Fra dyrs perspektiv

En snegle

Dette er en øvelse, en studie, et eksperiment. Det er gjort mange ganger før. Her gjør jeg det også.

En snegle

En snegle kryper langs en avsats. Det har nettopp regnet, og folk flest har gått innomhus, men nettopp regnet gjør at sneglen kommer ut. Den kryper altså langs denne avsatsen. Samtidig har regnet gitt seg, og solen titter frem igjen. Det er yrende liv i den lille feriebyen, la oss si den befinner seg på Krim, siden det er der jeg også befinner meg akkurat nå. På markedet byr handelskonene frem sine varer, frukt og grønt. I butikkene står betjentene bak disken og henter varene som kundene bestiller. Løshunder og villkatter er alltid på jakt etter mat. Nede på stranden er det folk som stuper, og noen som tar bilde. Det er om å gjøre for alle menn å stupe fra de aller høyeste høydene. For kvinnene som tar bilde, er det den vakre sjøen og solen som på ny titter frem bak de mørke regnskyene som har regnet fra seg, som er interessant. En ung mann går opp på en ganske høy høyde for å stupe, akkurat i det en kvinne tar bilde av det som befinner seg bak ham. Han stuper, og gjør seg ekstra umak med at det skal se fint ut. En snegle kryper langs en avsats. Og alt dette kan skje mens denne teksten blir skrevet.

ES2009

Snegle, Krim

Svaret fra sneglen

En forfatter sitter og skriver om meg. Han har lyst til å skrive en tekst som det er noe med, så det er ikke nok at jeg kryper bortover greina. Det må skje noe mer. Men med meg skjer det ikke noe mer. Jeg skal bortover denne greina her. Og når jeg har kommet bort dit, så tar vi det derfra. Jeg driver aldri og tenker så enormt over hva jeg holder på med. Jeg gjør det bare. Jeg kryper, og tenker på ingenting. Men nå er det altså denne forfatteren, denne skribenten, som liksom skal gjøre noe ut av det at jeg kryper bortover her.  Hva er vel det for noe? Jeg har nå fått lese teksten hans. Såpass magi er det nå vel i litteraturens verden, jeg har jo også ordet her i min tilsvarstekst. I stedet for å la det bli med det at jeg kryper langs greina, som alle som følger med kan se at jeg gjør, så må han ta tankene «videre», i hermetegn, han må liksom gjøre «noe mer» i hermetegn. Så da tenker han, da vet dere, mens jeg kryper her, «mon tro hva annet som skjer nå her i verden?» Det skjer tusen ting. Ingen av dem har noe med meg å gjøre. Ingen ting bryr meg. Men i teksten skal det med, selv om teksten handler om meg og heter «En snegle». Den hadde vært skrevet best om det stod: «En snegle kryper langs en grein». Ferdig med den teksten. Kast den. La tingene få skje uten at det kommer ord på dem.

(skrevet 6. aug, 2013)

Reklamer