Stikkordarkiv: Livet og tingen

En samtale med lysestaken

Denne spesielle teksten skrev jeg 23. april, 2011. Slike tekster har jeg mange av, de er lette å få fine. Men denne kunne ikke hamle opp med Et lite eventyr, som jeg skrev i 2007. Dermed havnet eventyret i 365 korttekster, mens lysestakene er her i reservene.

En samtale med lysestaken

Det er ikke så mange som vil høre på samtaler som dette. De fordrer at det er noe unikt med meg, at det som skjer med meg og det som jeg frykter og håper på i livet, at det skal være noe som kommer overraskende på andre, som de finner interesse i og vil høre på. Jeg har prøvd meg mange ganger, liksom sneket det inn i samtalen, når jeg ellers har snakket med noen, jeg har de og de problemene har jeg sagt, de og de tingene jeg håper på. Samtalen går alltid videre, og alltid i det sporet den hadde før jeg forsøkte å påvirke den i min retning. Også det jeg her sier faller inn under samme kategori. Hvem er det som vil høre på det? Jeg snakker bare i tankene mine, sier jeg til meg selv i tankene mine. Foran meg på bordet står det ingenting som kan oppfatte noe som helst. Men slik føler jeg ofte det er med andre mennesker også, tenker jeg, med et smil. Det vil si, de kan selvsagt oppfatte det jeg sier til dem, det er jo ikke noe spesielt med det jeg har å si, de er bare ikke så interessert i det, nettopp fordi det er så lite spesielt. Lysestaken står foran meg utent. – Du er fin, du, sier jeg til den, på den måten man må si det når man snakker til en lysestake og forlanger å bli tatt alvorlig. Det er nemlig alvorlig, det jeg har å si, kanskje ikke så veldig alvorlig for andre, men veldig alvorlig for meg. – Jeg er ikke sikker på om jeg klarer alle oppgavene som ligger foran meg nå, sier jeg til den. Hva er det for slags situasjon jeg egentlig er satt inn i? Hva er det for slags liv jeg lever? Lysestaken står urørlig. Jeg har mer å si, veldig mye mer å si.

ES2011

Reklamer