Stikkordarkiv: Metaforisk spasertur

En spasertur langs landeveien

En spasertur langs landeveien

Det er mye man kan tenke når man spaserer langs landeveien, tenkte jeg, mens jeg spaserte langs landeveien. Hvis det for eksempel ikke er en virkelig landevei, men heller en øde vei i en stor by, en vei der det kjører biler forbi, men folk er det ikke der. Jeg er den eneste, jeg har fått det for meg at jeg skal gå denne veistrekningen i stedet for å kjøre buss gjennom dem. Kanskje nettopp for å la tankene komme, nettopp de tankene jeg nå skal skrive ned. Vinter er det, kuldegrader, men snøen er likevel våt og skitten, som jeg også blir det når jeg går gjennom den. Slik er det også å gå gjennom livet, tenker jeg, filosofisk. Men om jeg møtte noen langs denne veien, ville jeg aldri våge å si det til dem. Livet krever ikke alle disse tankene jeg gjør meg om det, det er mer som bilene som kjører tanketomt forbi. Hvor mye skulle jeg vel gitt for å ha noen å gå denne veien sammen med, tenker jeg, litt tradisjonelt. Snarere skulle jeg vel hatt en helt annen vei å gå, en lysere tid, et vennligere sted. Ja, man tenker så mye, når man går langs slike veier, eller lever slike liv. Jeg skulle nok like at betingelsene mine var noe annerledes. Men til hvem skal man si noe slikt? Hvem kan man stoppe veier som dette, og si at jeg, akkurat jeg, gjerne skulle vært et annet sted, at jeg helst ikke skulle gått denne veien.

25. feb, 2011

 

 

Reklamer