Stikkordarkiv: Middelmådig

Middelmådig

2006 er bare seks år siden, her jeg sitter, i 2012, og tilbakeposter korttekster for å få bloggen til å se ut som jeg vil ha den. Jeg vil poste et innlegg for hver av dagene i 2011, kommentarer til tekster fra verdenslitteraturen og fra Norge i ukedagene, egne tekster i helgene. Lørdager poster jeg korttekster, skrevet av meg, fra år 2003 og utover, autistisk med en tekst for hver dag i året. Jeg poster også disse tekstene på den dagen de er skrevet. Det vil si, de er unnfanget og påbegynt denne dagen, og førsteutkastet er skrevet ferdig. Men de kan være redigert senere. Denne er redigert senere, også nå, når jeg skal poste den og gjøre den synlig. Det er seks år siden jeg skrev den. Jeg føler allerede avstand til den. Det er akkurat som det er en annen som har skrevet den. Og så så mange ord for å komme frem til det som er greit med den: slutten.

Middelmådig

Jeg vet det, når jeg leser opp tekstene mine, som jeg av og til gjør, det hender noen ber meg om å gjøre det, eller jeg ber om å få lov, uansett, så vet jeg at det jeg leser alltid finner sin plass like over det middelmådige. Det er også mitt mål, tvunget frem gjennom årevis med skriving og lesing, og mange, mange besøk som publikummer der andre skribenter og folk som vil lese opp, har plassert seg midt inni det middelmådige, druknet i det, for å si det som det er, de forsvinner i det. Ikke jeg. Jeg tvinger meg et stykke opp, passer alltid på, når jeg kommer i det middelmådige, skjerper jeg teksten eller forkaster den, slutter å skrive om nødvendig, for i det middelmådige skal ikke jeg. Derfor leser jeg også denne teksten med god selvtillit. Jeg vet hva den står for og hva jeg står for. Den er ikke mesterklasse, langt i fra, og den gjør seg heller ikke ut for å være det. Den er ikke søppel, eller kanskje er den det, det ville i så fall være greit nok, søppel kan det jo av og til være noe med, det middelmådige er det aldri noe med. Jeg står og ser på det sammen med teksten min, teksten og jeg, et godt stykke over det middelmådige, det er under oss, vi ser på det fra oven, vi kan fly over det, svever, vi er på en måte antipoder, dere kan prøve å presse oss ned i det, men vi går ikke med på det, over det middelmådige skal vi være, og her har du oss. Men drømmen er jo å skrive noe som virkelig vekker oppsikt, som gjør det verdt tiden brukt på det, som andre vil lese, og ikke bare finne det greit å bli påtvunget, det er opp dit vi vil, teksten og jeg. Det er det vi prøver på. Så vi er fornøyd med å overstige det gjennomsnittlige, middelmådige, men vi er ikke fornøyd med å være fornøyd med det. Derfor gir vi oss ikke, teksten og jeg. Etter at jeg har lest denne, eller du, så skriver jeg en ny.

ES            29. jan 2006

Reklamer