Stikkordarkiv: Sengetrikset

W. Shakespeare: All’s well that ends well – Tema og motiv

Denne posten skal omhandle tema og motiv i Shakespeares stykke All’s well that ends well.

Komediesjangeren

Dette er et av hovepoengene i stykket. Shakespeare utfordrer komediesjangeren, der alt skal ende godt til slutt og alle skal gifte seg. I dette stykket er det et giftemål der den ene parten tvilsomt kan ha særlig lyst til det, og den andre tvilsomt kan være særlig tjent med det. De som skal gifte seg må være ment for hverandre. I dette stykket er de ikke det.

Naturalistisk vs symbolsk teater

Naturalismen og symbolismen som litterære perioder var på slutten av 1800-tallet. Det er ikke det vi snakker om her. Vi snakker om konflikten mellom troverdig handling som kunne skjedd i virkeligheten, og mer symbolsk handling, der man aksepterer at dette er oppdiktet, og karakterene gjør valg og havner i situasjoner rett og slett for at handlingen skal få utspille seg, og poengene komme frem. I Shakespeare er det ofte en slik konflikt. Han er et så enormt dramatisk talent at man vil ha alt på en gang. Om det er aldri så usannsynlig handling, er karakterene så godt psykologisk bygget opp, og alt henger så godt sammen, at man vil gjerne ha det troverdig også. I All’s well that ends well blir disse grensene virkelig presset. Produksjonene som setter opp stykket må vurdere om de skal forsøke å gjøre karakterene og handlingen mulig å tro på, eller om dette skal bare være noe å ha det gøy med.

Sengetrikset

Det engelske «bed trick» er kanskje en mer kledelig betegnelse på trikset enn den direkte norske oversettelsen. Det går ut på at en kvinne får en mann til å ligge med seg, i den tro at hun er en annen. Her er det Helena som får Diana til å gå med på å ligge med Bertram, avtale tid og sted, og så selv stille opp. Hensikten er å få barn med ham, et krav han har satt, for at han skal godkjenne ekteskapet han har med henne.

Historien har Shakespeare fra Boccacios Dekameronen, der det også er en jente som må lure ringen av en mann og få barn med ham, uten at han vil det selv. Der er det imidlertid – som alltid i Dekameronen – en burlesk morohistorie, slett ikke ment å være troverdig. Shakespeare justerer litt på karakterene, reduserer Helena litt i rang, slik at Bertram ikke vil ha henne, og gjør henne til en heltinne som gjør hva hun må for å få det hun vil. Da må han også passe på at Bertram ikke blir for dum og uattraktiv. Derfor legger han til karakteren Parolles, Bertrams dårlige venn.

For All’s well that ends well har jeg også skrevet poster for Karakterene, Synopsis og Sitat.

Reklamer

W. Shakespeare: Measure for measure – Tema og motiv

I denne posten skal vi ta for oss tema og motiv i Measure for measure. Det er en av hans mørkere komedier, der forsoningen til slutt vanskelig kan kalles fullstendig, og hvor alle giftemålene til slutt nesten står som en protest mot giftemålene som hører til sjangeren.

Øye for øye, tann for tann – Measure for measure

Lov og dom – Hvem har rett til å dømme?

Sengetrikset og å ligge med bøddelen for å redde en slektning

En hertug i forkledning – Forkledningsmotivet

Synden og kjærlighet – Ekteskap og sex

Øye for øye, tann for tann

Measure for measure, heter stykket. På norsk er det oversatt med like for like. Siden uttrykket er bibelsk, kunne også «Øye for øye, tann for tann» være en passende norsk tittel. For dette er ikke noen munter komedie, der alle skal dele likt. Uttrykket er hentet fra bergprekenen.

Lov og dom – Hvem har rett til å dømme?

I flere av stykkene til Shakespeare er det sentralt i handlingen at maktpersoner dømmer folk til å gjøre noe de ikke vil, eller setter dem i en situasjon de ikke ønsker. Thesevs i A midsummer night’s dream bestemmer at Hermia skal ha Demetrius, på farens ønske, når hun selv vil ha Lysander. Den uriktige hertugen i As you like it dømmer det gamle hoffet til å leve i eksil i Arden-skogen. I Much ado about nothing blir Hero dømt av faren når hun skal ha ligget med Claudio før hun giftet seg med ham, og i The mercant of Venice er lov og dom et av de sentrale handlingselementene. Ingen steder er det imidlertid så sentralt og så viktig som her i Measure for measure.

Denne gangen er det ikke hertugen selv, men en stedfortreder av ham som plutselig vil håndheve alle de dårlige lovene som ikke har gjeldt på årevis. Det får en veldig direkte konsekvens at Claudio må dø fordi han har ligget med sin forlovede Juliet og satt barn på henne, før de har fått gifte seg. Det er en åpenbar feilbedømmelse. Selv om man skulle mene at ekteskapet er så hellig at seksuell avholdenthet skal overholdes på det aller strengeste, selv for dem som har bestemt seg for å gifte seg med hverandre, så vil henrettelsen av Claudio bare føre til at Juliets barn vil vokse opp uten far. Det er åpenbart ingen samsvar mellom gjerning og straff, her er ingen measure for measure, straffen er mye større enn forbrytelsen. Dette ser vi også i en rekke av replikkene til de ulike karakterene i stykket, settehertug Angelo får ikke noe støtte for sitt syn.

PROVOST
And he that got it, sentenced; a young man
More fit to do another such offence
Than die for this.
2,3,13-15

Sier fangevokteren.

En hertug i forkledning – Forkledningsmotivet

Forkledningsmotivet er med denne gangen også. Først er det den rettmessige hertugen som kler seg ut som en prest, for å se på tilstanden i byen uten å bli gjenkjent. Så er det en slags form for forkledning, at Isabell sender Marina for å ligge med Angelo i hennes sted. Det er også en slags forkledning at det er et annet hode enn Claudios som blir vist frem for Angelo, selv om dette er utenfor scenen.

Sengetrikset og å ligge med bøddelen for å redde sin bror

Det viktigste motivet er at en slektning må ligge med en dødsdømts bøddel for å redde livet hans. Motivet går ut på at slektningen gjør dette, men så dreper bøddelen den dødsdømte allikevel. Sånn er det i Bob Dylans Seven curses, en sang som er å finne på hans bootleg series, men ikke så mange andre steder. Det er kanskje fordi Dylan selv følte at her lånte han veldig av historier andre har fortalt før ham. I sangen til Dylan er poenget at en datter vil redde O’Riley ved å bestikke dommeren hans. Dommeren vil imidlertid ikke ha penger, han vil ha jenta. Jenta forteller det til faren, som heller vil dø enn at datteren skal redde ham på denne måten. Datteren hører imidlertid ikke på faren, og ligger med dommeren, bare for å finne ut at faren er hengt allikevel. Derfor er det dommeren skal få Seven curses – syv forbannelser – over seg.

I Measure for measure er ikke motivet brukt helt likt. Her er det ikke en datter som skal redde en far, men en søster som skal redde en bror. Det er også en forskjell at broren vil at hun skal gjøre det, men at hun ikke vil, og at broren derfor hisser seg opp over henne og anklager henne for å ville ha livet av ham. Det er imidlertid det ekstra problemet at hun planlegger å bli nonne, og at hun om hun ligger med dommeren, vil hun i hennes verden synde seg til fortapelsen. På toppen er forbrytelsen broren er dømt for at han har hatt sex utenfor ekteskapet, med forloveden sin, som han uansett skal gifte seg med. Det er derfor en ganske motbydelig dommer som dømmer en mann til døden for å ha ligget med sin blivende kone, men som er villig til å la ham gå om han selv får ligge med søsteren hans.

Synden og kjærligheten – Ekteskap og sex

Shakespeare behandler hele menneskelivet i sine stykker. Kjærligheten har vid plass, og den seksuelle delen av den er fremtredende.

For Measure for measure finnes også Karakterer, Synopsis og Sitater.