Stikkordarkiv: Teater om ingenting

Ingenting, av Eivind Salen – del 4

Her fortsetter jeg postingen av Teaterstykket Ingenting, jeg skrev en gang for lenge siden.

Første del av stykket finner dere her, mens delen før denne, del 3, er her.

Ingenting

Et teaterstykke av Eivind Salen

Med:               Astrid             Student

Anders                        Frilancejournalist

Øyvind           Student

I tillegg kommer stemmen til Espen

Astrid, Anders, Espen og Karen bor i bokollektiv.

 

*

Der gikk han.

Anders:           Hyggelig fyr.

Astrid:            Ja, jeg er veldig glad i Øyvind.

Jeg lurer på hva jeg skal finne på.

Anders:           Det er ikke mye å finne på.

Astrid:            Nei, kanskje jeg kunne ringe… nei, jeg vet ikke hvem jeg skal ringe.

Anders:           Kan du ikke ringe Steinar igjen?

Astrid:            Nei, hva skal jeg ringe ham for?

Anders:           Det var bare et forslag.

Astrid:            Det var et dårlig forslag.

Anders:           Det kunne ikke jeg vite.

Astrid:            Jeg har jo snakket med ham i dag.

Anders:           Du kunne ha snakket med ham en gang til.

Astrid:            Nei.

Anders:           Nei vel.

Astrid:            Hvorfor har ikke Karen kommet hjem?

Anders:           Kanskje hun er ute.

Astrid:            Mener du sånn, »ute», ute?

Anders:           Ja, kanskje hun tok seg noen øl etter møtet.

Astrid:            Det er nok det hun har gjort. Nå fikk jeg lyst på øl.

Anders:           Vi har ikke øl.

Astrid:            Nei, ikke sånn, jeg fikk lyst til å gå ut og ta meg et par øl ute.

Anders:           Kanskje Steinar vil være med.

Astrid:            NEI. Jeg har ikke tid! Og jeg vil ikke gå ut med Steinar.

Anders:           Nei vel.

Astrid:            Jeg har bare lyst til å være med ferdig med eksamen slik at jeg får tid til å gå ut med venner igjen.

Anders:           Var det torsdagen du skulle ha eksamen?

Astrid:            Ja.

Anders:           Da kan du gå ut etterpå.

Astrid:            Ja, det gleder jeg meg til. Jeg har så lyst til å få meg et liv igjen. Nå er det ingenting.

Anders:           [Trykker videre på CD] Denne sangen er jævla kjedelig.

Astrid:            Har Espen gått ut?

Anders:           Han burde sagt fra.

Astrid:            ESPEN!

Anders:           Hysj, kanskje han har lagt seg.

Astrid:            Allerede?

Anders:           Ja, han har ikke vært seg selv i det siste.

Astrid:            Jeg har lyst til å legge meg jeg også.

Anders:           Du som var så våken.

Astrid:            Men nå er jeg trett.

Anders:           Du blir jævlig søvnig av den D’sound musikken.

Astrid:            Ja, det er nok det som gjør det.

Anders:           Og nå det store spørsmålet: Vil du fortsette å være søvnig, eller vil du bli våken?

Astrid:            Jeg vil… jeg vet ikke.

Anders:           For hvis du vil være våken så har jeg den rette musikken… [finner den rette musikken] her!

Astrid:            Jeg vil ha musikk som setter meg i akkurat det humør jeg vil være i.

Anders:           Det er greit. Du må bare si hvilket humør det er.

Astrid:            Jeg vet ikke.

Anders:           Du må bestemme deg.

Astrid:            Kan vi ikke snakke om noe annet?

Anders:           Skal jeg bestemme for deg?

Astrid:            Sett på hva du vil, jeg skal snart legge meg.

Anders:           Da hører vi på D’sound.

Astrid:            Greit.

Anders:           Få se det programbladet. [Astrid sender det] Det er faen meg ingenting.

Astrid:            Hva?

Anders:           Ingenting som er verdt å se, i hele kveld.

Astrid:            Kan du ikke bare skru av TV’n da.

Anders:           [Gjør det] Vi skulle hatt parabol. Så hadde vi sluppet å leie filmer. Alle filmene kommer uansett på kanal+.

Astrid:            Vi hadde sett for mye TV, Anders.

Anders:           Det hadde vi ikke. Vi hadde sett bedre TV.

Astrid:            Jeg må ta en telefon før jeg legger meg, så jeg kommer i bedre humør.

Anders:           Er du i dårlig humør?

Astrid:            Ikke egentlig. Jeg er bare blitt litt slapp, skjønner du hva jeg mener?

Anders:           Det har vært en lang dag.

Astrid:            Jeg må skaffe meg flere venner.

Anders:           Hvor la jeg mobiltelefonen [leter etter den]

Astrid:            Jeg har ringt til Ingvild og Marit, og til Øyvind, og jeg har snakket med Steinar. Hvem andre?

Anders:           Vent litt…

Astrid:            Jeg må ta meg bedre av vennene mine.

Anders:           Jeg tror jeg la den nede. [Går ned, kommer tilbake] Jeg hadde rett. [Begynner å fikle med den]

Astrid:            Hvem skal jeg ringe til?

Anders:           Steinar.

Astrid:            Nei, han har jeg snakket med.

Anders:           Marit.

Astrid:            Hun også.

Anders:           Ingvild.

Astrid:            Hun også.

Anders:           Harald.

Astrid:            Nei, jeg kan ikke ringe til ham.

Anders:           Hvorfor ikke?

Astrid:            Han kjenner jeg ikke så godt.

Anders:           Vent litt… jeg tror jeg har det!

Astrid:            Hva er det?

Anders:           Hvordan du skal koble deg opp på mailinglist [trykker entusiastisk].

Astrid:            Jeg kan ringe Ann Beate. Nå er det lokaltakst over hele landet, så det blir ikke dyrt engang.

Anders:           Lurer på om det gikk.

Astrid:            Kan du sjekke det?

Anders:           Vet ikke. Jeg tror jeg må vente til det kommer en melding.

Astrid:            Det kan vel ta litt tid.

Anders:           Nei, det går fort. Det skjer mye.

Astrid:            Men det skjer ikke noe i dag.

Anders:           Nei. Jeg skulle likt å finne ut om det gikk.[tenker. Trykker. Astrid ringer. Astrid legger på.]

Astrid:            Hun var ikke hjemme.

Anders:           [Får tekstmelding] Det gikk ikke.

Astrid:            Hvordan vet du det?

Anders:           Jeg spurte Jan Egil.

Astrid:            Du må spørre ham hvordan du skal gjøre det også.

Anders:           Det haster ikke så jævlig. [trykker]. Jeg tror funksjonen ligger her et sted. [De sitter]

Astrid:            Jeg må få meg kjæreste,

Anders:           Skal du ha kjæreste nå?

Astrid:            Ja, jeg må få meg et liv.

Anders:           Jeg foreslår Øyvind.

Astrid:            Nei, han er i vennskapssonen.

Anders:           Steinar:

Astrid:            Nei, er du gal?

Anders:           Hvem da?

Astrid:            Nei, jeg vet ikke. [Musikken stopper]

Anders:           Der stoppet musikken.

Astrid:            Du verden så fort det går.

Anders:           Sett på noe du.

Astrid:            Ja. [Gjør det ikke]

[Pause]

Astrid:            [Går og tar telefonen. Ringer] Hei, det er Astrid… [Snakker. Anders trykker. Som i begynnelsen.]

***********   SLUTT ***************

Eivind Salen

Versjon 1:       Julen 1999

Stykket bør bli lenger og enda mer langtekkelig. Astrid bør kommentere mer av interiøret. Kanskje bør hun lure på om blomstene visner. Sekvensen der Anders får telefon bør strykes, eller skiftes ut med en hyggeligere. Det bør tydeligere frem at karakterene er vellykkede, det bør skjules at de blir gjort narr av. Besøket kan vare lenger, og Øyvinds humørskifte er utydelig. Det er også umulig å ane at tiden før Friends var den beste. Kanskje bør avsløringen av Øyvinds damefadese flyttes.

Det var mange forslag. Jeg skriver ut fordi jeg vil ruge på det, se om det er verdt å gjøre disse endringene, eller om det er greit nok som det er.

Om bandnavn og TV-program

Anders spiller moderne, tidsriktig musikk. Her i teksten står Chemical Brothers og D’Sound, men de vil ikke være på topp når stykket spilles. Anders skal være forut, så bandet kan være et annet. Det er måten han snakker på som skal være lik. Det samme gjelder TV-program, og musikken til Astrid. 

Tekniske løsninger

Det kan også være problematisk med bakgrunnsstøy så store deler av stykket. Derfor kan musikken være fiktiv. Det samme gjelder TV. Enten kan det være lyder, eller kan det være ingenting. Men det må ikke spilles musikk eller lyder som publikum merker og ikke aktørene.

 

Sceneinnredning

Det er en flott innredet leilighet. Det ser koselig ut. Sofa og to lenestoler. Salongbord. Hyller og skap med blomster og stearinlys og pynt.

            Praktisk er TV-apparatet er  plassert slik at skuespillerne må se mot publikum for å se TV. Stereoanlegget er plassert mellom stolen Anders sitter i, og sofaen. Utgang ved Astrid sin side. Vindu og ovn ved Andreas sin. Telefonen er plassert hvor som helst.

 

Stykket

Astrid snakker i telefonen. Anders er opptatt med mobiltelefonen sin. Han sitter i lenestol. Stykket begynner.

Astrid:            Ha det.

Legger på.

Anders:           Hvem var det?

Astrid:            Det var Steinar.

Anders:           Åja. Hvordan går det med ham.

Astrid setter seg i lenestol, på motsatt ende av salongbordet.

Astrid:            Fint. Jeg er kjempeglad i Steinar. Det er så koselig når han ringer.

Anders:           Ja, det er det.

Astrid:            Hva er det du holder på med?

Anders:           Jeg holder på å programmere mobiltelefonen min. Jeg har hørt det skal gå an å

lage en slags mailinglist med den.

Astrid:            Åja, sånn at du kan sende beskjeder til mange på en gang?

Anders:           Ja, det også, men helst sånn at andre kan sende beskjeder til meg. Jeg vet det

skal finnes en sånn liste for Natt og Dag. Der vi får beskjed om hva som foregår.

Astrid:            Det var lurt.

Anders:           Jævla lurt. Når det dukker opp et arrangement, får vi som er med på listen beskjed på mobilen. Så slipper vi å gå glipp av noe.

Astrid:                        Ja, du må jo holde deg oppdatert, du som skal bli frilancejournalist.

Anders:           Jeg må det, vet du. Men jeg får det ikke til.

[Pause]

Hvorfor har vi ikke noe musikk her? [Finner musikk]

Astrid:            Den er bra.

Anders:           Jævla bra. Det er Chemical Brothers. De er geniale. Hør rytmene.

Astrid:            Mm.

Anders:           Og de har faen meg ikke mer enn én eneste tekstlinje! Som de gjentar hele tiden. Det er så genialt.

Astrid:            Jeg lurer på om jeg skal ringe Øyvind, og invitere ham bort hit.

Anders:           Hør denne sekvensen her! Nå begynner trommemaskinene. Hører du den ørlille forskjellen i lyden? Det er jævla bra produsert.

Astrid:            Å, jeg er så lei av å lese. Jeg gleder meg til eksamen er over.

[Anders tar mobiltelefonen igjen, forsøker en kort stund å trykke på den, legger den fra seg.]

Anders:           Jeg får det ikke til.

Astrid:            Kanskje det ikke går med den telefonen.

Anders:           Selvfølgelig går det. Jeg vet bare ikke hvordan.

Astrid:            Har du ikke bruksanvisningen:

Anders:           Jo, jeg har den et sted.

Astrid:            Jeg gleder meg til i kveld, da er det TV.

[Anders går for å skifte CD.]

Anders:           Nå skal du få høre noe skikkelig bra.

Astrid:            Vet du når Karen kommer hjem

Anders:           Jeg vet ikke. Hør nå, det begynner rolig.

Astrid:            Hun kommer sikkert hjem klokken syv.

Anders:           Hør hvordan det bygger seg opp. Det er jævla kjedelig foreløpig, ikke sant?

Astrid:            Hvis hun ikke jobber overtid.

Anders:           Nå begynner det. Disse kommer til å bli jævla store om kort tid. De er allerede store i England.

Astrid:            Men butikken stenger klokken syv, og så skal hun hjem. Det er ikke langåpent i dag, er det vel?

[Anders digger musikklegger seg strak ut i sofaen]

Vent litt, skulle ikke hun direkte på et møte etter jobben i dag? Jo, jeg tror det, hun snakket om det. Jeg skjønner ikke at hun orker. Rett på møte, etter en lang dag på jobb. Jeg hadde ikke holdt ut. Jeg er glad det snart er ferie. Jeg trenger virkelig en ferie nå.

Kan du skru ned litt.

Anders:           Ja, selvfølgelig. [Han gjør det]

Likte du det ikke?

Astrid:            Jo da, jeg blir bare litt sliten av sånn høy musikk.

Anders:           Åja. Har du avisen, jeg må se om det går noe bra på TV i dag.

Astrid:            Har vi kjøpt avis i dag da?

Anders:           Har vi ikke det?

Astrid:            Jeg har ikke kjøpt.

Anders:           Vi må abonnere.

Astrid:            Vi har TV-bladet fra forrige uke, det går jo en uke fremover.

[Det tikker inn beskjed på mobiltelefonen. Anders sjekker og smiler]

Astrid:            Hvem er det fra?

[Anders trykker tilbake, godt humør]

Anders:           Det er fra Jan Egil. Han lurer på om jeg er med på mailinglisten. Faen altså, [Skriver] «Nei jeg får det ikke til!!» Han begynner å bli frekk.

Astrid:            Det er lenge siden han har vært her.

Anders:           Han har det travelt. Han gjør det bra. Han slår seg frem som journalist. En dag har vi ham på skjermen, det er jeg sikker på.

Astrid:            Skulle ønske jeg kunne vært på skjermen jeg også.

Anders:           Svar da din satan. [Det svarer] »Det var synd for nå er det mange ting på gang». Faen. Jeg må få det til. Helvete. [Trykker, smiler, rister på hodet] [Skriver] «Hvordan gjør jeg det?»

[Astrid har funnet frem TV-bladet. Blar i det]

Astrid:            Jeg gleder meg til klokken halv elleve. Da er det Friends.

[Det tikker inn beskjed til Anders. Han leser den, reagerer ikke videre].

Anders:           Er det noe på TV i dag? [Han skrur på TV. Ser. Astrid leser først, så ser hun også.]

Astrid:            Den er så dårlig den serien.

Anders:           Men den er jævla profesjonelt laget.

Astrid:            Det er sant.

[Lyder utenfra]

Anders:           Hvem er det?

Astrid:            Det er sikkert Espen som kommer hjem.

Anders:           Kommer han ikke opp. [Astrid sitter litt før hun svarer]

Astrid:            Hæ? Vet ikke.

Anders:           Hva er dette for slags reklame?

Astrid:            Har du ikke sett den?

Anders:           Nei, den har jeg faen ikke sett.

Astrid:            Jeg lurer på om jeg burde ringe Ingvild.

Anders:           Jeg går og lager meg litt mat. Jeg er jævla sulten. [Anders går og lager mat. Astrid blir sittende. Etter en stund begynner hun å trykke på kanalene. Underveis her dør musikken umerkelig ut]

Astrid:            Jeg er glad vi ikke har parabol. Da hadde vi blitt sittende å se TV hele dagen.

[Anders kommer tilbake, med brødskiver]

Anders:           Jeg er ikke enig med deg. Undersøkelser viser at du ser ikke mer TV når du har parabol, du ser bare bedre TV! Det er jævla mange bra kanaler. MTV, Canal+.  Da får du det beste, altså. Men det er så jævla dyrt.

Astrid:            [Ler] Du har ikke råd til det med din lønn.

Anders:           Bare vent litt, så begynner jeg å tjene jævla fete penger.

Astrid:            Vi får se på det.

Anders:           Er det greit jeg setter på litt musikk?

Astrid:            Musikk og TV på en gang?

Anders:           Ja, bare litt sånn lavt i bakgrunnen. Det er ingenting på TV likevel.

Astrid:            Det er i orden. Jeg kan skru av TV også.

Anders:           Nei, for all del, la den stå på.

[Anders setter på musikk. Etter en stund skrur Astrid ned lyden på TV. Anders sitter og spiser, og danser etter musikken]

Astrid:            Å, jeg har ikke noe liv, for tiden. [Anders bare spiser] Jeg må ringe Øyvind.

[Hun tar telefonen, og ringer Ingvild.]

Hei Ingvild, det er Astrid. Hvordan går det? [Anders spiser opp, går ned med tallerkenen. Astrid går og skrur ned musikken] Sier du det? Å, jeg misunner deg. Jeg har ikke noe liv for tiden. (Jeg må få meg kjæreste.) Går det bra med Geir forresten? Han virker så koselig, jeg er veldig glad i Geir. Men jeg hadde ikke trodd at dere skulle bli sammen. Men det er veldig koselig. Ja. Nei, jeg trives godt med å være singel. Jeg har brent meg et par ganger. Ja. [Ler] Nei, det tror jeg ikke. Det er kjekkere å være sammen med noen. Men akkurat nå trenger jeg litt tid for meg selv, tror jeg. Jeg har i hvert fall ikke noe på gang. [Ler voldsomt] Nei, han! Han er bare en flørt, glem ham! [Ler voldsomt] NEI! Nå må vi snakke vanlig, for nå kommer Anders.

Anders:           Hva er det noe på gang?

Astrid:            [Til Anders] Nei da. [Til Ingvild] Nei, jeg sa bare noe til Anders. Han kom nettopp inn. Hva skal dere finne på i kveld da. Det høres koselig ut. Jeg skal bare sitte her og slappe av, jeg. Jeg skal slappe av med TV, i dag er det Friends. Du må bare stikke innom hvis du vil. Jeg lurer på om jeg ringer Øyvind. Jeg skal helt sikkert ikke ut. Jeg skal ut i helgen. I dag skal jeg slappe av. Jeg trenger det. Jeg har vært så sliten i det siste. Nå trenger jeg virkelig ferie. Jeg gleder meg til i sommer. Da skal vi grille. Du og Geir, og jeg. Jeg er sikkert singel da også, [Ler] jeg har jo ikke noe liv [Ler mer].

[Anders skrur opp musikken] Kan du skru ned?

Anders:           Kan du ikke ta telefonen nede? [Han tar på seg høretelefoner, legger seg på sofaen, forsøker å sove]

Astrid:            Menn altså! [Ler] Vet du, jeg tror jeg må legge på, nå jeg. Jeg har noe tøy jeg må vaske, og så må jeg lage meg mat… ja, det var veldig koselig å snakke med deg. Ja, vi sees. [Ler] Ha det. [Legger på]

Anders:           [Høyt, fordi han har hodetelefon] Hvem var det?

Astrid:            Det var Ingvild.

Anders:           Hvem var det?

Astrid:            Det var… ta av deg de hodetelefonene. [Anders løfter på det ene] Det var Ingvild.

Anders:           Åja.

Astrid:            Jeg synes det var så overraskende at hun ble sammen med Geir.

[Anders hører ikke. Astrid går. Anders ligger. Astrid kommer tilbake, med brødskiver]

Jeg tror jeg venter med å vaske klær til i morgen. Så kan jeg vaske det jeg har på meg i dag også. Jeg må kjøpe meg nye klær snart. Jeg er lei av de jeg har. Men jeg har ikke penger. Å, jeg hater det! [Skrur opp lyden på TV. Ler. Anders sover nesten. Astrid ser på ham nå og da. Spiser opp maten. Går ned med den. Kommer tilbake. Setter seg. Ser bort på Anders, og på stereoanlegget. Går bort. Tar av hodetelefonene. Anders bråvåkner]

Anders:           Helvete.

Astrid:            Kan du ikke gå inn på rommet ditt?

Anders:           Hva er det?

Astrid:            Jeg vil gjerne høre musikk.

Anders:           Faen.

Astrid:            Du kan ikke okkupere hele stereoanlegget sånn så det der.

Anders:           Herregud.

[Astrid setter på en plate, mer poppete enn Anders sin musikk. Anders setter seg opp. Mutt.]

Astrid:            Kan du ikke ta diskmanen og høre på den, nede på rommet ditt. Det er samme det, er det ikke?

Anders:           Nei, jeg gidder ikke.

Astrid:            Hva skal du gjøre i kveld?

Anders:           Jeg har ingen planer. Jeg tror jeg skal ta det med ro. Det har vært et jævla kjør i det siste. Jeg må spare penger.

Astrid:            Jeg må også spare penger. Det er alltid sånn på slutten av semesteret.

Anders:           Jeg er ikke student. Jeg har det sånn alltid.

Men bare vent, snart blir jeg rik. [Astrid ler] Tror du meg ikke?

Astrid:            Jo da, jeg tror deg.

Anders:           Helvete, bare vent og se.

Astrid:            Jeg tror ikke jeg blir rik.

Anders:           Du satser i feil bransje Astrid.

Astrid:            Jeg vet det. Huff, jeg vet ikke hva jeg vil.

Anders:           Når jeg blir rik, da skal jeg ha det fett.

Astrid:            Jeg føler at jeg utdanner meg til ingenting.

Anders:           Jeg må være rik for å leve det livet jeg vil leve.

Astrid:            Jeg kan kanskje bli lærer.

Anders:           Det er jævla mye penger å tjene for de beste, men du må slite for å komme dit, du må slite noe jævlig.

Astrid:            Men det har jeg ikke lyst til…

Anders:           Jeg må bare komme meg inn i TV2. Faen. Det er ikke lett. Det gjelder om å ha de rette kontaktene. Det er det, det handler om.

Astrid:            Gleder meg til neste semester, da er det ikke eksamen.

Anders:           Hva skal du studere da?

Astrid:            Jeg vet ikke.

Anders:           Jeg bør kanskje studere jeg også. Men det er et helvete å komme inn på journalist.

Astrid:            Du kan studere media.

Anders:           Media? Det er for puddinger. Det er journalist du må gå.

Astrid:            Hvorfor det?

Anders:           Herregud! På media lærer du ingenting, det er bare teori. På journalist lærer du noe. Men helvete, så er det på journalist du må ha teorikunnskapene. Det er et jævla tåpelig system, det der.

Astrid:            Jeg tror ikke jeg har lyst til å bli journalist.

Anders:           Vet du hva du trenger for å bli en god journalist?

Astrid:            Du trenger vel… jeg vet ikke.

Anders:           Teft. Du må vite hvor de rette nyhetene befinner seg. Du må ha teft og guts.

Astrid:            Jeg tror ikke jeg hadde passet som journalist.

Anders:           Teft for å vite hvor nyhetene er, guts for å gjøre noe med dem.

Astrid:            Jeg er ganske flink til å skrive, jeg liker å skrive.

Anders:           Men det tar ikke journalisthøyskolen hensyn til. De ser kun på bokkunnskapen, kun karakterene.

Astrid:            Det er sprøtt.

Anders:           Sykt. Altså det der irriterer meg.

:                       Vet du hvilket snitt du må ha for å komme inn på journalist i dag?

Astrid:            Er det ikke over fem?

Anders:           Fem komma syv.

Astrid:            Jeg husker ikke hva jeg har. Det var noe med fire.

Anders:           Det er vanskeligere å komme inn på journalist enn på medisin.

Astrid:            Er det, det?

Anders:           Ja. Mye vanskeligere.

Astrid:            Uff.

Anders:           Jeg liker ikke utviklingen.

Astrid:            Nå er det jeopardy. Det må vi se.

Anders:           Skru opp lyden.

Astrid:            Skrur du ned musikken?

Anders:           Jeg skrur den av.

Astrid:            Det er fint.

Hvem av disse var det som vant forrige gang?

Anders:           Jeg vet ikke. Jeg så det ikke forrige gang.

Astrid:            Hvor ble det av han så vant så mange ganger på rad?

Anders:           Jeg vet ikke.

Astrid:            Han var flink.

Anders:           Synes du han var søt?

Astrid:            [Ler] Nei, du altså, gi deg.

Anders:           [Ler] Du synes han var søt!

Astrid:            [Ler] Det skulle tatt seg ut, begynner å se på vinnerne i Jeopardy. Nå står det dårlig til med meg.

Anders:           Han var kjekk han da.

Astrid:            Det var kjedelige emner i dag.

Anders:           Jeopardy har for gammel målgruppe.

Astrid:            Husker du den gang det var erotisk overtro?

Anders:           [Overveldet] Nei! Har det vært det?

Astrid:            Det var noe sånt

Anders:           Helvete, hvorfor så jeg ikke det? Hva var det de spurte om da?

Astrid:            Det var kjærlighetsgudinner og sånne ting, forskjellige ting du kunne spise for å bli kåt.

Anders:           Hva var det da?

Astrid:            Det var forskjellige ting, østers sikkert.

Anders:           Blir man kåt av å spise østers?

Astrid:            Ja.

Anders:           Helvete! Kom med østers! [Ler]

Astrid:            [Om deltagerne i jeopardy] Disse var dårlige.

Anders:           Du skulle meldt deg på selv.

Astrid:            [Ler] Nei,.. synes du det?

Anders:           Det synes jeg, du hadde sikkert håvet inn gevinst. Du er smart.

Astrid:            Jeg tør ikke.

Anders:           Joo, du tør! Kom igjen, gjør det nå. Jeg skal heie på deg, jeg.

Astrid:            Det hadde vært morsomt.

Anders:           Jeg kjenner en del som har vært med.

Astrid:            Jeg også.

[Telefonen ringer. Astrid tar den. Det er til Espen. Han tar den nede]

Anders:           Hvem var det?

Astrid:            Det var til Espen.

Anders:           Hva er det han driver med?

Astrid:            Jeg vet ikke.

Anders:           Han har vært litt utenfor i det siste.

Astrid:            Synes du det?

Anders:           Ja det synes jeg. Har ikke du merket det?

Astrid:            Nei, det har jeg ikke merket.

Anders:           Jeg synes det.

Astrid:            Han har ikke vasket.

Anders:           Har telefonregningen kommet forresten.

Astrid:            Nei, den har ikke kommet ennå. Den kommer ikke før om lenge tror jeg.

Anders:           Det var bra, for jeg tror jeg får en jævla dyr regning denne gang.

Astrid:            Du må ikke ringe så mye til mobil, det blir dyrt.

Anders:           Jeg må det. Vennene mine er travelt opptatt. Jeg må ringe mobil for å få tak i dem.

Astrid:            Jeg lurer på om jeg skal ringe Øyvind og invitere ham bort hit.

Anders:           Øyvind har ikke mobiltelefon?

Astrid:            Nei, hvordan det?

Anders:           Jeg bare lurte.

Astrid:            Jeg må se om det har kommet inn noen tekstmeldinger. [Hun gårAnders blir sittende å se TV. Hun kommer tilbake]

Anders:           Var det noen?

Astrid:            Nei. Jeg må se å finne ut av hvordan man sender email til mobiltelefon.

Anders:           Det er lett.

Astrid:            Er det, det?

Anders:           Ja, det er bare å sende rett bort. Det finnes en side på nettet som ordner det for deg.

Astrid:            Hvor ligger den siden?

Anders:           Du skal få adressen av meg.

Astrid:            For mange av vennene mine har email

Anders:           Har ikke alle studenter tilgang til nettet?

Astrid:            Ikke alle.

Anders:           Det er jævla dårlig.

Astrid:            Jeg har ikke sjekket emailen min på mange dager.

Anders:           Enhver arbeidsplass burde tilby gratis internettilgang til alle ansatte.

Astrid:            Tirsdag sjekket jeg den.

Anders:           Inkludert universitetet. Det ligger jævla mye informasjon der ute.

Astrid:            Nei, mandag var det.

Anders:           Nettet kommer bare til å bli større og større.

Astrid:            Eller var det onsdag?

Anders:           Snart kommer alle til å være tilkoblet, døgnet rundt.

Astrid:            Uansett var det ingen mail.

Anders:           Alt kommer til å foregå på nettet.

Astrid:            Eller ingen spennende mail.

Anders:           Du må være med på utviklingen.

Astrid:            Hvorfor er det aldri noen spennende mail til meg?

Anders:           Er Jeopardy slutt allerede?

Astrid:            Ja, klokken er halv åtte. Skulle ikke Karen komme hjem? Nei, hun skulle på møte.

Anders:           Fy faen så mye bedre amerikanerne er til å lage reklame enn oss.

Astrid:            Jeg synes mange av de norske reklamene er morsomme jeg.

Anders:           Men selger de produkter? Nei.

Astrid:            Espen!

Espen:             [Fra ute] Ja?

Astrid:            Jeg skulle bare sjekke om du var hjemme.

Anders:           Hvorfor sitter han ikke her med oss?

Astrid:            Nå er det lenge siden jeg har hatt middag.

Anders:           Du hadde middag i går.

Astrid:            [Ler] Ja, det hadde jeg. Men det var bare rester.

Anders:           Det var varmt.

Astrid:            Ja, jeg hadde middag i går. Men jeg vil gjerne ha middag hver dag.

Anders:           Da skulle du ikke spist de brødskivene.

Astrid:            Men jeg var så sulten.

Kanskje jeg invitere Øyvind bort hit, så kan vi dele en pizza eller noe.

Anders:           [Ertende, flørtende] Inviterer du Øyvind på middag?

Astrid:            Ikke vær dum. [Anders ler ertende og flørtene] Det er ikke noe mellom Øyvind og meg, det er bare tull! Vi har vært venner for lenge, vi kjenner hverandre for godt.

Anders:           Du ville vært interessert, ville du ikke?

Astrid:            Akkurat nå så ville jeg kanskje det. Men det er fordi jeg ikke har noe liv. I lengden ville det ikke være lurt. Det ville ikke fungert. Jeg har brent meg for mye på det der. [Anders skifter kanal, flere ganger]

Anders:           Faen. Det er ingenting. Gi meg det programmet. [Astrid gir ham det] Vi skulle hatt parabol, nå kommer Clerks på kanal+.

Astrid:            Jeg er glad vi ikke har parbol.

Anders:           Kanal pluss er jævla tidlig ute med filmene. De folkene har peiling.

Astrid:            Hva slags film er Clerks igjen?

Anders:           Det er en jævla kul film. Det er en guttefilm.

Astrid:            Har du sett den?

Anders:           Flere ganger. [De sitter litt] Kanskje vi skulle leie en film? Jeg fikk lyst til å se film.

Astrid:            Det begynner bra serier på TV senere.

Anders:           Ja, men etterpå.

Astrid:            Jeg har ikke tid. Jeg skal tidlig opp i morgen.

Anders:           Skal du lese?

Astrid:            Ja, jeg må lese. Om tre uker er det eksamen. Herregud! Jeg ligger dårlig an.

Anders:           Er det greit jeg setter på noe musikk.

Astrid:            Ja, men ikke noe bråkete.

Anders:           Nei, jeg har en jævla avslappende plate her. Bare vent litt, du kommer til å like den.

Astrid:            Du har mange nye plater.

Anders:           De er ikke nye. Flere av dem er gamle. Noen av dem låner jeg.

Astrid:            Av hvem?

Anders:           Av flere. Vi byttlåner. Så tar vi opp på minidisk. CD er jævla dyrt.

Astrid:            Jeg kunne tenke meg den nyeste til… hva er det de heter igjen? De som synger  »Kiss me»? Den sangen er så søt.

Anders:           Du trenger ikke kjøpe hele platen, du kan bare ta opp sangen på minidisk.

Astrid:            Vet du hva de heter de som synger den?

Anders:           Ja, jeg vet det, men jeg kommer ikke på det.

Astrid:            Jeg lurer på om jeg skal kjøpe meg minidisk.

Anders:           Det bør du. [Setter på musikken] Bra, ikke sant? [Astrid skrur ned lyden på TV]

Astrid:            Jeg må få meg jobb.

Anders:           Det er D’Sound. Norges beste band, uten tvil. De har jævla proffe folk bak seg.

Astrid:            Jeg kan stå to kvelder i uke i en butikk, det hadde passet meg bra. Ikke mer. Eller kanskje jeg kan bli støttekontakt eller noe sånt? De trenger alltid folk.

Anders:           Det hadde vært jævla kult å være produsent. Da er du konge.

Astrid:            Det hadde vært godt med litt penger ekstra.

Anders:           Vet du? Folk tror det er artistene som lager musikken. Det er det ikke, ikke i våre dager, det er produsenten som gjør alt.

Astrid:            Men jeg har ikke tid.

Anders:           Artistene har bare et lite utkast, noen forslag til hvordan det skal være. Det er produsenten som gjør resten.

Astrid:            Forresten, neste semester er det ikke eksamen. Da passer det godt.  [Anders viser hvordan han hadde gjort som produsent] Du drømmer Anders.

Anders:           Jeg vet det. Men det er kult.

Astrid:            Nå går jeg og ringer Øyvind. [Hun ringer Marit] Hei Marit, det er Astrid. Hvordan går det? Har du!? Å, jeg misunner deg! Jeg skal gå på kafé en dag jeg også, jeg savner så fælt å gå på kafé, jeg har ikke vært på kafé på mange dager! Neste semester skal vi to gå ofte på kafe, det gleder jeg meg til. Da har jeg ikke eksamen. Hvordan går det med eksamenslesningen din? Dere har så mange eksamener dere, det er ikke så lett å holde oversikten. Hvorfor har dere eksamen så sent på året? Nei. Jeg skal ha eksamen om tre uker, jeg synes det er sent. Men forresten så er det bra også, så får jeg mer tid å lese. Jeg trenger den tiden, jeg er virkelig ute å kjøre. Men hvis den hadde vært senere så hadde jeg sikkert begynt å lese senere også, skjønner du hva jeg mener? Nei, jeg tror jeg skal være hjemme å slappe av. Ja, jeg skal være hjemme å se TV. Kan ikke du komme bort hit? Det hadde vært koselig. Nei, jeg tror ikke jeg orker. Ja, jeg kunne kommet bort, men det blir så mye mas. Så må jeg gå hjem igjen alene, i mørket, og det er så lang vei. Da blir jeg så lei meg. Men du kan komme bort hit [Ler]. Ja, jeg er nok litt melankolsk av meg.

Anders:           Kan du være stille? Nå begynner <program>. [Anders skrur opp lyden]

Astrid:            [Ser fort bort på Anders, snakker videre] Så blir jeg sliten også. Jeg tror det er best vi er hver for oss jeg. Så kan vi gå ut i helgen. Skal du ut i helgen? [Anders skrur opp lyden på TV, skrur av CD. Astrid snakker til ham] Kan du skru ned? Jeg står i telefonen.

Anders:           Kan du ikke ta telefonen nede?

Astrid:            Men nå står jeg her.

Anders:           Det er <Program>, det er viktig å få med seg.

Astrid:            [Trekker ledningen så langt unna hun kan] Skulle ønske vi hadde lenger ledning.

Anders:           Det var trådløs vi skulle hatt.

Astrid:            Å, trådløs! Det hadde vært helt vidunderlig. Så kunne vi gått rundt i hele huset og snakket i telefonen. Vi kunne snakke i telefonen mens vi laget mat og vasket tøy også. Vi trengte ikke blitt avbrutt av noen ting. [Til Marit] Har ikke du også lyst på trådløs telefon? Det hadde vært vidunderlig, ikke sant? Da kunne vi snakket mye da. [Ler] Nei, vi ville ikke stoppet å snakke. Når vi skulle besøke hverandre, hadde vi bare tatt telefonen med oss. [Til Anders] Hvor langt rekker en slik trådløs telefon, vet du det?

Anders:           Cirka hundre meter, men det går fort fremover. Snart er det ingen grenser.

Astrid:            Da skulle vi snakket mye.

Anders:           Det er senderen som er problemet, den er ikke sterk nok. Og så er det problemer med stråling. Det er jævla mye stråling i telefoner. Spesielt i mobiltelefoner.

Astrid:            [Til Marit] Det er ingen jeg snakker så mye i telefonen med som med deg.

Anders:           Men du kan løse problemet med øretelefoner. Det må du ha.

Astrid:            Det er fordi vi er gode venner tror jeg, vi forstår hverandre. Men det har vi ikke alltid gjort. [Ler] Husker du da vi traff hverandre første gang? Da kranglet vi. Det er lenge siden vi har kranglet nå. Det er jeg glad for. Det er kjempekjekt å være venn med deg. [Anders går] Nå gikk Anders. Han kunne skrudd ned lyden før han gikk synes jeg. [Hun skrur ned lyden] Ser du på TV nå? Vi ser på TV2. Hvor er Ragnhild hen? Er hun hjemme? Du må hilse. Ja, jeg skal hilse til alle. Skal vi legge på? Nei, jeg føler heller ingen trang til å legge på. Jeg har ingenting å gjøre. Ja, når Friends kommer har vi noe å gjøre. [Ler] Det er livene våre. Jeg lurer på om jeg skal ringe Øyvind. Be ham komme over. Jeg synes også han er koselig. Du må bare stikke innom du også hvis du har lyst. Vi sitter her vi. Det er jeg og Anders som er hjemme. Espen er forresten kanskje også hjemme. Jeg vet ikke. Han sitter nede på rommet sitt i så fall. [Hun roper] Espen! [Han svarer] Ja, han er hjemme. Karen tror jeg er på møte. Ja, hun er opptatt. Jeg fatter ikke at hun orker. Hun jobber jo også ved siden av, og så skal hun ha eksamen på toppen av alt. »Du trenger en ferie,» sier jeg til henne. Jeg trenger ferie jeg også. Det er lenge siden jeg har vært i utlandet. Jeg lengter etter fint vær. Ja, din heldiggris, jeg vet det. Den turen misunner jeg deg. Neste år kan vi to reise på ferie. Jeg har lyst til å reise mens det ennå er vinter, men det er så dyrt. Jeg må få meg jobb. Å, det er så mye! Jaja, jeg tror jeg må legge på. Jeg har noe tøy jeg må vaske. Nei, den maskinen venter jeg med til i morgen. Jeg har så lite klær om dagene. Har du? Var den fin? Den gleder jeg meg til å se. [Anders kommer inn, skrur opp lyden til nyhetene]

Anders:           Kan du være stille nå? Jeg må se nyhetene.

Astrid:            Begynner nyhetene allerede? Da haster det å ringe Øyvind. Jeg vil gjerne ha ham hit bort i kveld.

Anders:           [Om nyhetene] Satan.

Astrid:            Ha det bra da, vi snakkes. Jeg ringer deg. Ha det. [Går bort i sofaen] Har det skjedd noe?

Anders:           Hm?

Astrid:            Har det skjedd noe på nyhetene?

Anders:           Ikke noe spesielt.

[De ser. Telefonen ringer. Astrid tar den]

Astrid:            Hei, det er Astrid. Hei! Ja, han sitter her. Skal du snakke med ham?

Anders:           Er det til meg? [Tar telefonen] Hallo. Hei. Ja, jeg vet det. Bare vent, så skal jeg ta telefonen nede. [Astrid blir sittende en kort stund, før hun trykker på kanalene. Så legger hun seg ned. Anders kommer tilbake]

Astrid:            Hva var det?

Anders:           Det var ingenting.

Astrid:            Hvorfor måtte du ta telefonen nede da?

Anders:           Nei, det var ingenting.

Astrid:            Var det, det med den anmeldelsen?

Anders:           Ja. [Hissig] Jeg fikk faen ikke tid til å skrive den! Jeg fatter ikke hva de klager for! De store gutta går på mange konserter og arrangementer uten å skrive et ord, bare for å holde seg orientert. Helvete. [Astrid går til telefonen] Jeg hadde begynt på den, den var nesten ferdig, så var det deadline. Det er faen ingen vits i å ha konsertomtale hvis den ikke er fersk!

Astrid:            Hei Øyvind, det er Astrid. Så fint at du var hjemme. Skulle du? Men da kan du komme bort hit i stedet. Vi skal se på Friends. Bare Anders og meg. Og deg hvis du kommer. Marit kommer kanskje også. Nei, jeg tviler på om de kommer. Kommer du? Ja, men det er fint. Da venter vi på deg. Ha det bra, så snakkes vi. [Til Anders] Blir det problem for deg å få gratisbilletter nå?

Anders:           Nei da, de vil bare skremme meg litt.

Astrid:            Skremmer de deg da?

Anders:           Nei, de gjør ikke det. Men de må si i fra. Det skjønner jeg godt. Selv om jeg er jævla uenig med dem.

Astrid:            Har vi pizza? Jeg lurer på om jeg skal ringe bort til Øyvind og spørre om han har lyst på pizza? Kanskje han har pizza? Jeg ringer. Har vi pizza? [Hun ringer] Hei Øyvind, det er Astrid igjen. Jeg lurte bare på om du har lyst på en pizza? For jeg har ikke spist middag i dag, og en hel pizza er litt for mye for meg.

Anders:           Du kan dele den, og legge halvparten i frysen.

Astrid:            Da setter jeg på ovnen med en gang. Det var bare det. Ha det bra da, Øyvind. Så ses vi. [Legger på] Har vi pizza? Jeg burde kanskje be ham kjøpe en på veien? Jeg går og sjekker. [Går. Anders zapper kanal. Astrid kommer tilbake] Vi hadde ikke. [Venter] Jeg ringer ham. [Ringer. Legger på.] Han var ikke hjemme. Han har sikkert gått. [Setter seg] Leide du den filmen?

Anders:           Nei, du ville jo ikke.

Astrid:            Nei, jeg lurte bare.

[De sitter stille lenge.]

Jeg synes vi har fått det så koselig her. [Anders ser på henne, Astrid ser seg rundt i rommet. Astrid ser på Anders. Anders ser vekk]

Med lysene og blomstene og alt.

Anders:           Jo, det er fint.

Astrid:            Jeg tror ikke det hadde vært så fint her om det bare hadde bodd gutter her.

Anders:           Det hadde vært annerledes.

Astrid:            Det er Karen og jeg som har stått for mesteparten av pyntingen. [Kort pause]

Kanskje vi skulle tenne flere stearinlys. [Hun gjør det.] Sånn, nå ble det koselig. [Hun setter seg igjen]

Anders:           [Ser på TV]  Dette er faen ikke noen nyhet å sende. [Pause]

Astrid:            Synes du det er varmt her?

Anders:           Det er fint.

Astrid:            Skal jeg skru på ovnen?

Anders:           Er den ikke på?

Astrid:            Jeg vet ikke. Jeg skal se. [Hun går og ser]. Den står på tre. Kanskje jeg skal sette den opp på fire?

Anders:           Samme for meg.

Astrid:            Jeg lar den stå på tre. [Pause]

Kommer ikke Øyvind snart? [Pause Hun går til vinduet]

Anders:           Han kommer nok.

Astrid:            [Ser i vinduet] Jeg ser ham ikke.

Anders:           Han er på vei.

Astrid:            [Står. Setter seg igjen. Ser på TV] Hva er dette?

Anders:           Vet ikke.

Astrid:            Hm. [Pause]

Anders:           Jeg hater sport.

Astrid:            Jeg også. Eller noen sporter liker jeg.

Anders:           Jeg også liker noen, men de er ikke kjekke å se på.

Astrid:            Jeg også! Jeg har det på akkurat samme måten! Jeg liker å drive med sport, men ikke å se på. Bortsett fra noen ganger.

Anders:           Å se på er kjedelig, da er du ikke med.

Astrid:            Det kan være spennende også, for eksempel når…

[Det ringer på.]

Det er sikkert Øyvind. [Hun går for å lukke opp, det er telefon ned til døren] Hallo. Er det Øyvind? Så koselig, jeg har ventet på deg, kom opp! [Trykker] Det var Øyvind. [Hun setter seg. Øyvind kommer inn.] Hei, Øyvind. [Øyvind står en kort stund og ser seg rundt for å få oversikt over situasjonen, så setter han seg i sofaen]

Øyvind:          Hei.

Anders:           Hei Øyvind, hvordan går det?

Øyvind:          Fint.

Anders:           Det var bra.

Astrid:            Øyvind klarer seg så bra!

Øyvind:          Joda.

Astrid:            Har du lyst på… Å, vi hadde ikke pizza! [Ler] Jeg skulle spørre deg om du

hadde lyst på te, eller noe sånt, og så kom jeg på at vi skulle lage pizza. Men vi har ikke pizza.

Øyvind:          Det er ikke så farlig.

Astrid:            Jeg ringte for å be deg kjøpe på veien, men så hadde du gått.

Øyvind:          Det gjør ingenting.

Astrid:            Jeg trodde bestemt at vi hadde pizza, men det hadde vi ikke. Vi pleier alltid å ha pizza liggende.

Øyvind:          Det er helt greit, jeg hadde spist uansett.

Astrid:            Vi må huske å kjøpe pizza i morgen. Jeg må skrive det ned. [Springer ut]

Anders:           Jaja

Øyvind:          Hvordan går det med deg da?

Anders:           Jævla bra, takk.

Øyvind:          Det går bra?

Anders:           Kan ikke klage. [Astrid kommer tilbake]

Astrid:            Sånn, nå glemmer jeg det ikke.

Anders:           [Ertende] Nå blir det ingen middag på deg i dag.

Astrid:            [Ler] Du…

Øyvind:          Har du ikke spist middag i dag, Astrid?

Astrid:            Nei, jeg har ikke det, og jeg blir så lei meg når jeg ikke spiser middag hver dag.

Øyvind:          [Ertende] Du må ta vare på deg selv.

Astrid:            Jeg vet det. Huff, jeg har det så jævlig for tiden.

Øyvind:          Har du?

Astrid:            Ja, jeg har ikke noe liv. Sitter bare og leser hele dagen.

Øyvind:          Jaja, sånn er det når det er eksamenstid.

Astrid:            Jeg vet det.

Anders:           Øyvind, nå skal du få høre en fet låt.

Astrid:            Skal du sette på den musikken din igjen?

Anders:           Ja, Øyvind liker det, ikke sant Øyvind? [Går bort for å sette på musikk]

Øyvind:          Jo…

Astrid:            Gjør du det?

Øyvind:          Jeg har ikke hørt det ennå. [Musikken begynner]

Anders:           Hør nå.

Astrid:            Du, Øyvind liker ikke sånn moderne musikk.

Anders:           Han liker dette, han må like dette. Hør…

Astrid:            Liker du det, Øyvind?

Øyvind:          Det er greit nok.

Anders:           Sant det er bra?

Øyvind:          Jo

Anders:           Jeg digger det.

Astrid:            Jeg synes det blir litt for… det er ikke helt min stil.

Anders:           Det er fordi du ikke er kjent med den ennå. Snart blir dette stort.

Astrid:            Har du lyst til å høre noe av min musikk, Øyvind?

Øyvind:          Det kan jeg godt.

Anders:           Bare vent litt, vi må bare høre bort til overgangen her, den er så jævla bra.

Astrid:            Ja, men sangen varer sikkert i tjue minutter.

Anders:           Ikke den her, den varer ikke i ti engang. Det er techno og house som lager sånne jævla lange sanger, dette er <noe annet>, de er ikke så lange.

Astrid:            Ja vel. [Sangen spiller til overgangen]

Anders:           Der. Hørte dere det?

Astrid:            Ja, det var fint.

Anders:           Jævla kult. [Fader ned, og skrur av. Astrid går bort]

Astrid:            Hva vil du høre?

Øyvind:          Samme det.

Astrid:            Da spiller jeg… [Leter] JA! Disse er det lenge siden jeg har hørt. Vent nå. [De venter, hun setter på]

Øyvind:          Hva er dette?

Astrid:            Cranberries. Jeg liker dem ikke så godt, men det er lenge siden jeg har spilt dem.

Øyvind:          Hvilken plate er det?

Astrid:            [Ser på platen] No need to argue.

Øyvind:          Er det den andre?

Astrid:            Ja, jeg tror det. Det er den som Zombie er på.

Øyvind:          Da er det sikkert den andre, eller i hvert fall den andre etter at de ble kjent. Linger var på den første.

Astrid:            Ja, Linger likte jeg kjempegodt, men jeg kjøpte ikke plata fordi at… jeg vet ikke.

Øyvind:          Zombie er også bra.

Astrid:            Den er dritkul. Vil du høre den?

Øyvind:          Vi kan godt vente til den kommer av seg selv. Hvilket nummer er den?

Astrid:            Fire tror jeg.

Øyvind:          Da kan vi vente. [Astrid stiller frem]

Astrid:            Jeg spiller den likevel. Jeg fikk så lyst til å høre den. [Setter seg] Den er ikke så bra som jeg husker den.

Øyvind:          Nei, ikke så veldig.

Astrid:            Cranberries er et band man blir fort lei av tror jeg. [Går og skrur av]

Øyvind:          Ja, men de er flinke til å begynne med.

Astrid:            Ja [Ler], det var godt sagt.

Anders:           Kan du ikke sette på Cardigans, hvis du skal høre på noe?

Astrid:            Cardigans!? Det var en kjempegod ide! [Finner frem og setter på]

Øyvind:          Når reiser du hjem, Astrid?

Astrid:            Når jeg reiser hjem… jeg reiser hjem… jeg vet ikke, etter eksamen en gang. Når reiser du hjem?

Øyvind:          Lenge til. Jeg har ikke bestemt meg ennå. Men jeg tenkte vi måtte ha oss en liten fest.

Astrid:            Åja! Det var en kjempegod ide!

Øyvind:          Ja, var det ikke vel?

Astrid:            Vi har tenkt på det vi også. Steinar ringte meg i dag, og lurte på eksamensfesten.

Øyvind:          Ja, dere skal vel ha eksamensfest. Men det blir vel samme dag som eksamen, gjør det ikke det?

Astrid:            Jo, jeg tror det. Vi ble ikke enige om noe.

Øyvind:          Jeg tenkte helgen etterpå.

Astrid:            Da har jeg kanskje reist hjem. Jeg lengter hjem nå.

Øyvind:          Det hadde vært kjekt å få med seg en fest først, hadde det ikke det?

Astrid:            Jo, veldig. Kan ikke du ringe meg, så kan vi snakke om det, når vi har tenkt litt på det. Det er så koselig når noen ringer. Steinar ringer ofte. Han ringte meg i dag.

Øyvind:          Jeg liker ikke å ringe uten at det er noe spesielt.

Anders:           Det er en jentegreie det der.

Astrid:            Det er det ikke.

Anders:           Det er det så men.

Øyvind:          Men jeg skal bli flinkere til å ringe.

Astrid:            Du trenger ikke. [Øyvind smiler]

Anders:           Vet du, Øyvind, hvordan man kobler seg opp til mailinglister på mobiltelefon?

Øyvind:          Nei, jeg har ikke mobiltelefon.

Anders:           Har du ikke mobiltelefon?

Øyvind:          Nei, jeg har ikke bruk for det.

Anders:           Jeg trodde alle hadde mobiltelefon.

Astrid:            Øyvind er litt spesiell. [Øyvind smiler]

Anders:           Hvorfor har du ikke mobiltelefon?

Øyvind:          Jeg klarer meg med den vanlige telefonen.

Anders:           Men når du er ute da?

Øyvind:          Nei, da… det er ikke så farlig, jeg får ikke så mange telefoner.

Anders:           Jaja.

Astrid:            Det er fordi du ikke ringer så mye selv.

Øyvind:          Men jeg trenger ikke så mange telefoner.

Astrid:            Neinei.

Anders:           Det er jævla praktisk, også hvis du plutselig kommer på noe og må ringe til noen. Så har du alltid telefonen der.

Øyvind:          Det er ikke ofte jeg har vært i en slik situasjon. Jeg har aldri savnet mobiltelefon.

Anders:           Du hadde visst hva jeg mente hvis du hadde hatt en telefon selv.

Astrid:            Begynner ikke Friends snart.

Anders:           Var det ikke halv elleve da?

Astrid:            Hvor mye er klokken nå?

Anders:           Kvart over ti.

Astrid:            Et kvarter igjen da. [Kort pause] Ville du ha te, Øyvind? [Gjør seg klar til å reise seg]

Øyvind:          Ja, hvis dere hadde noe…

Astrid:            Selvfølgelig har vi, vi har mange sorter. [Løper ned] Hvilken vil du ha?

Øyvind:          [Roper etter] Samme det.

Astrid:            [Roper] Jeg spør deg når vannet er ferdig!

Øyvind:          Gjør det du?

Anders:           Kvinnfolk.

Øyvind:          [Smiler, vrir seg] Jo…

Anders:           De er så masete. Men vi liker dem.

Øyvind:          [Smiler, ukomfortabel] Joda

Anders:           Hvordan går det forresten med deg og damene?

Øyvind:          Det går greit.

Anders:           Er det noe på gang?

Øyvind:          Næ

Anders:           Drev ikke du på med hun der… hva var det hun het?

Øyvind:          Det ble ikke noe av.

Anders:           Hilde, var det, det?

Øyvind:          Heidi.

Anders:           Heidi var det ja.

Øyvind:          Det er ikke mer det, nå.

Anders:           Hva skjedde?

Øyvind:          Det skjedde ingenting, det ble aldri noe.

Anders:           Hvorfor ikke?

Øyvind:          Næ, hun fant en annen.

Anders:           Helvete. [Kjekt] Sånn går det.

Øyvind:          Ja.

Anders:           Tenk på meg da, som må bo med to stykker, helvete! [Ler] Men nå da, hvordan står du nå?

Øyvind:          Med damene?

Anders:           Ja

Øyvind:          Nei, jeg har ikke noe på gang.

Anders:           Du er fri og frank?

Øyvind:          Jeg er fri og frank.

Anders:           Vi liker det! [Slår »give me five» med Øyvind]

Det er det beste. Gjøre som du vil.

[Astrid kommer opp med et utvalg teposer]

Astrid:            Her har vi, vi har tre sorter, solbær, secret garden og den der, det er en te med røde bær, jeg vet ikke helt hva den heter, du kan velge selv, vi har andre også, men jeg gadd ikke ta med alle. [Øyvind nikker] Vannet står nede. Det koker ikke ennå, men det koker sikkert snart.

Øyvind:          Vi har god tid.

Astrid:            Ja, Friends begynner ikke før om ti minutter.

Anders:           [Zapper] Der er ingenting på kanalene.

Astrid:            Det var så fint at du ville komme i dag, Øyvind.

Øyvind:          Det var bare hyggelig.

Astrid:            Beklager at vi ikke hadde pizza, men jeg… vi pleier alltid ha pizza.

Øyvind:          Jeg hadde spist middag. Det passer bra med te.

Astrid:            Jeg har lyst på te jeg også. Har du lyst på te, Anders? Jeg tok med kopp til deg også.

Anders:           Jeg tar gjerne en kopp te.

Astrid:            Jeg lurer på om Marit kommer. Hun sa hun kanskje skulle komme. Jeg tviler på om hun kommer.

Øyvind:          Hvordan går det med henne?

Astrid:            Fint, hun leser til eksamen hun også. Hun skal ha fryktelig mange eksamener, men de er ikke så store. Det er lenge til hun skal ha dem også, men hun har begynt å lese allerede.

Øyvind:          Det er en stund siden jeg så henne.

Astrid:            Ja, jeg snakket med henne i dag. Hun sa hun kanskje skulle komme.

Anders:           Men Ingvild og Geir, kommer de?

Astrid:            Nei, de kommer helt sikkert ikke. De har blitt så isolert etter at de ble sammen. De holder seg mye for seg selv.

Øyvind:          Ja, dem er det lenge siden jeg har sett.

Astrid:            Men de går ut fortsatt, bare ikke så ofte.

Øyvind:          Det er koselig at de ble sammen.

Astrid:            Ja, og så, så overraskende! Jeg ante ingenting før det var skjedd.

Øyvind:          Sånn er det alltid for meg.

Astrid:            Hva mener du?

Anders:           Det skjer fort når det først skjer. [Astrid ler]

Øyvind:          Jeg får aldri med meg hva som foregår.

Astrid:           [Ler] Nå må jeg se om tevannet koker. [Går]

Anders:           Men du har ingenting på gang?

Øyvind:          Ingenting for øyeblikket.

Anders:           Jaja, det dukker nok opp noe,

Øyvind:          Det gjør nok det.

Anders:           Hvor står du egentlig i det spørsmålet?

Øyvind:          Hm?

Anders:           Satser du må kjærester, eller satser du på one night stand?

Øyvind:          Jeg vet ikke, jeg har ikke tenkt så mye på det.

Anders:           Ikke tenkt på det!?

Øyvind:          Jeg har tenkt litt, men ikke…

Anders:           Du må bestemme deg for hva du vil. Ellers blir det ingenting,

[Astrid kommer gående]

Øyvind:          Jeg har tradisjonelt vært på jakt etter kjæreste, men nå vet jeg ikke lenger.

Astrid:            Hva er det, dere snakker om.

Anders:           Om damer [Ler], selvfølgelig.

Astrid:            Menn altså. Se her Øyvind, velg en pose nå, så skal jeg helle i for deg. [Øyvind velger pose. Astrid heller.] Hvilken pose vil du ha, Anders? [Anders tar en annen pose, Astrid heller.] Så tar jeg den siste. [Hun gjør det, og heller til seg selv]

Anders:           Denne teen var jævla god.

Astrid:            Ja, hvilken var det du tok? Ja, den er kjempegod.

Øyvind:          Bra te.

Astrid:            Synes du det? Bare drikk.

Begynner det snart.

Anders:           Det er bare reklamen igjen nå.

Astrid:            Skal vi skru opp lyden? [Hun gjør det]

Anders:           Denne reklamen for Phillips er jævla bra. Følg med nå hvordan produktet blir presentert, se! Det er så jævla bra. Og så kommer damen! Fy faen! Hun gjør reklamen verdt å følge med i. Og det hele er over på et halvt minutt. Amerikanerne er jævla bra på reklame. De treffer målgruppen så sinnsykt.

[Astrid ler av avslutningen på reklamesnuttene]

Astrid:            Nå begynner det! Snart.

Vi må bare se trailerne først.

Anders:           TV2 må ramme inn reklamen for andre merker, men reklamen for seg selv kan de sende når som helst. Det er derfor de gjør det.

Astrid:            [Om en programleder som reklamerer for sitt program] Hun der liker jeg ikke.

[Om en film] Har du sett den filmen Anders?

Anders:           Jeg tror det.

Astrid:            Var den bra?

Anders:           Jeg husker ikke.

Astrid:            [Til Øyvind] Har du lyst på mer te?

Øyvind:          Jeg har ikke drukket opp.

Astrid:            Bare si fra hvis du vil ha mer. Jeg kan koke mer vann også.

Øyvind:          Takk skal du ha.

Astrid:            Bruker du sukker i teen!

Øyvind:          Nei, jeg pleier ikke ha det.

Astrid:            Jeg glemte å spørre. Beklager, vi bruker ikke sukker i teen her hos oss, og da er det så vanskelig å huske at andre kanskje gjør det.

Øyvind:          Jeg gjør ikke det.

Astrid:            Jeg er så lei meg.

Øyvind:          Det er en ganske pussig episode da jeg sluttet å bruke sukker…

Astrid:            Nå begynner det!

Anders:           Wha-o [Skrur opp lyden. Astrid og Anders danser til intromelodien. Astrid ler og kommenterer karakterene, Anders har også utrop]

Astrid:            Denne episoden har jeg ikke sett.

Anders:           Selvfølgelig, det er helt nye episoder.

Astrid:            Ja, men jeg er lei av å se episoder i reprise.

[De ser. Astrid er den første som ler. Anders ler rett etterpå. Astrid ser bort på Anders, så på Øyvind. Øyvind smiler. De sitter. Anders lener seg frem, smiler forventningsfullt. Kaster seg tilbake og ler kort. Astrid rister på hodet. Øyvind ser på Astrid. Astrid ser på TV. Øyvind ser på Anders, Anders ser på Astrid før han ser på TV. Øyvind ser i taket før han ser på TV. Astrid ler litt, så ler hun sterkere. Da ler Anders også. Øyvind smiler, Anders ser på ham og han humrer. Astrid ser på ham og han på henne. Hun ser på TV igjen. Astrid puster og ser seg litt rundt. Anders slapper også av et kort øyeblikk, så følger de med igjen.

                        Astrid bygger seg opp til et voldsomt latteranfall.

                        Øyvind forsyner seg med mer te.

Anders sitter frem og tilbake i stolen, rister på hodet av og til, kikker bort på de andre, ler. Astrid sitter nokså stille, ler oftest av de tre, tar seg til hodet av og til og sier nei. Øyvind sitter helt stille, smiler når noen ser på ham. Dette varer lenge.

Programmet slutter]

Anders:           Jævla kult.

Astrid:            Det var en bra episode.

Anders:           De er alltid bra.

Astrid:            Ja, denne var ikke spesielt bra.

Anders:           Akkurat som vanlig.

Astrid:            Hva er det som kommer nå? [Ser i programbladet] Ingenting. [Øyvind sitter der]

Anders:           Sjekk de andre kanalene. [Astrid sjekker. Øyvind tar en slurk av teen]

Astrid:            Det er debattprogram på NRK.

Anders:           Herregud!.. Vi skulle leid film. Jeg har jævla lyst til å se film nå.

Astrid:            Skal vi leie én?

Anders:           Det er så jævla langt å gå.

Astrid:            Ja, vi skulle gått tidligere.

Anders:           Det var du som ikke ville.

Astrid:            Ja, men da trodde jeg at jeg skulle bli sliten. Nå er jeg opplagt.

Anders:           Du blir alltid opplagt av Friends.

Astrid:            Ja, jeg vet det. Det er yndlingsserien min.

Øyvind:          Jeg lurer på om jeg skal komme meg hjem.

Astrid:            Skal du hjem allerede?

Øyvind:          Ja, jeg må opp i morgen.

Astrid:            Det må jeg også. Å, som jeg gruer meg. [Anders setter på musikk] Hva er det du setter på?

Anders:           Sovemusikk. D’sound.

Astrid:            Og jeg som var så våken [Ler]

Anders:           Det blir ikke mer av denne dagen her.

Astrid:            Hvor mye er klokken?

Anders:           Halv tolv.

Astrid:            Det er for tidlig å legge seg.

Anders:           Fy faen så deilig det hadde vært å ha en film her.

Astrid:            Det er for sent å leie.

Anders:           Det er ikke for sent. Men vi har ikke lyst.

Astrid:            Vi gidder ikke. [Ler]

Øyvind:          [Reiser seg] Jeg tror jeg må gå.

Astrid:            Nei, vent litt til.

Øyvind:          Nei, nå må jeg gå.

Astrid:            Det var dumt. Det hadde vært kjekt om du kunne vært her litt til.

Øyvind:          Ja, men jeg må komme meg hjem.

Astrid:            Må du det?

Øyvind:          [Går, hilser til Anders, Astrid følger ham ut.]

Astrid:            Det var kjempekjekt du kom, ringer du meg i morgen, eller en av dagene?

Øyvind:          Vi snakkes i hvert fall.

Astrid:            Ja, det gjør vi. Ha det bra da, Øyvind.

Øyvind:          Ha det.

Astrid:            Ha det.

[ Anders legger seg tilbake i stolen og lukker igjen øynene et øyeblikk. Astrid kommer tilbake.]

Der gikk han.

Anders:           Hyggelig fyr.

Astrid:            Ja, jeg er veldig glad i Øyvind.

Jeg lurer på hva jeg skal finne på.

Anders:           Det er ikke mye å finne på.

Astrid:            Nei, kanskje jeg kunne ringe… nei, jeg vet ikke hvem jeg skal ringe.

Anders:           Kan du ikke ringe Steinar igjen?

Astrid:            Nei, hva skal jeg ringe ham for?

Anders:           Det var bare et forslag.

Astrid:            Det var et dårlig forslag.

Anders:           Det kunne ikke jeg vite.

Astrid:            Jeg har jo snakket med ham i dag.

Anders:           Du kunne ha snakket med ham en gang til.

Astrid:            Nei.

Anders:           Nei vel.

Astrid:            Hvorfor har ikke Karen kommet hjem?

Anders:           Kanskje hun er ute.

Astrid:            Mener du sånn, »ute», ute?

Anders:           Ja, kanskje hun tok seg noen øl etter møtet.

Astrid:            Det er nok det hun har gjort. Nå fikk jeg lyst på øl.

Anders:           Vi har ikke øl.

Astrid:            Nei, ikke sånn, jeg fikk lyst til å gå ut og ta meg et par øl ute.

Anders:           Kanskje Steinar vil være med.

Astrid:            NEI. Jeg har ikke tid! Og jeg vil ikke gå ut med Steinar.

Anders:           Nei vel.

Astrid:            Jeg har bare lyst til å være med ferdig med eksamen slik at jeg får tid til å gå ut med venner igjen.

Anders:           Var det torsdagen du skulle ha eksamen?

Astrid:            Ja.

Anders:           Da kan du gå ut etterpå.

Astrid:            Ja, det gleder jeg meg til. Jeg har så lyst til å få meg et liv igjen. Nå er det ingenting.

Anders:           [Trykker videre på CD] Denne sangen er jævla kjedelig.

Astrid:            Har Espen gått ut?

Anders:           Han burde sagt fra.

Astrid:            ESPEN!

Anders:           Hysj, kanskje han har lagt seg.

Astrid:            Allerede?

Anders:           Ja, han har ikke vært seg selv i det siste.

Astrid:            Jeg har lyst til å legge meg jeg også.

Anders:           Du som var så våken.

Astrid:            Men nå er jeg trett.

Anders:           Du blir jævlig søvnig av den D’sound musikken.

Astrid:            Ja, det er nok det som gjør det.

Anders:           Og nå det store spørsmålet: Vil du fortsette å være søvnig, eller vil du bli våken?

Astrid:            Jeg vil… jeg vet ikke.

Anders:           For hvis du vil være våken så har jeg den rette musikken… [finner den rette musikken] her!

Astrid:            Jeg vil ha musikk som setter meg i akkurat det humør jeg vil være i.

Anders:           Det er greit. Du må bare si hvilket humør det er.

Astrid:            Jeg vet ikke.

Anders:           Du må bestemme deg.

Astrid:            Kan vi ikke snakke om noe annet?

Anders:           Skal jeg bestemme for deg?

Astrid:            Sett på hva du vil, jeg skal snart legge meg.

Anders:           Da hører vi på D’sound.

Astrid:            Greit.

Anders:           Få se det programbladet. [Astrid sender det] Det er faen meg ingenting.

Astrid:            Hva?

Anders:           Ingenting som er verdt å se, i hele kveld.

Astrid:            Kan du ikke bare skru av TV’n da.

Anders:           [Gjør det] Vi skulle hatt parabol. Så hadde vi sluppet å leie filmer. Alle filmene kommer uansett på kanal+.

Astrid:            Vi hadde sett for mye TV, Anders.

Anders:           Det hadde vi ikke. Vi hadde sett bedre TV.

Astrid:            Jeg må ta en telefon før jeg legger meg, så jeg kommer i bedre humør.

Anders:           Er du i dårlig humør?

Astrid:            Ikke egentlig. Jeg er bare blitt litt slapp, skjønner du hva jeg mener?

Anders:           Det har vært en lang dag.

Astrid:            Jeg må skaffe meg flere venner.

Anders:           Hvor la jeg mobiltelefonen [leter etter den]

Astrid:            Jeg har ringt til Ingvild og Marit, og til Øyvind, og jeg har snakket med Steinar. Hvem andre?

Anders:           Vent litt…

Astrid:            Jeg må ta meg bedre av vennene mine.

Anders:           Jeg tror jeg la den nede. [Går ned, kommer tilbake] Jeg hadde rett. [Begynner å fikle med den]

Astrid:            Hvem skal jeg ringe til?

Anders:           Steinar.

Astrid:            Nei, han har jeg snakket med.

Anders:           Marit.

Astrid:            Hun også.

Anders:           Ingvild.

Astrid:            Hun også.

Anders:           Harald.

Astrid:            Nei, jeg kan ikke ringe til ham.

Anders:           Hvorfor ikke?

Astrid:            Han kjenner jeg ikke så godt.

Anders:           Vent litt… jeg tror jeg har det!

Astrid:            Hva er det?

Anders:           Hvordan du skal koble deg opp på mailinglist [trykker entusiastisk].

Astrid:            Jeg kan ringe Ann Beate. Nå er det lokaltakst over hele landet, så det blir ikke dyrt engang.

Anders:           Lurer på om det gikk.

Astrid:            Kan du sjekke det?

Anders:           Vet ikke. Jeg tror jeg må vente til det kommer en melding.

Astrid:            Det kan vel ta litt tid.

Anders:           Nei, det går fort. Det skjer mye.

Astrid:            Men det skjer ikke noe i dag.

Anders:           Nei. Jeg skulle likt å finne ut om det gikk.[tenker. Trykker. Astrid ringer. Astrid legger på.]

Astrid:            Hun var ikke hjemme.

Anders:           [Får tekstmelding] Det gikk ikke.

Astrid:            Hvordan vet du det?

Anders:           Jeg spurte Jan Egil.

Astrid:            Du må spørre ham hvordan du skal gjøre det også.

Anders:           Det haster ikke så jævlig. [trykker]. Jeg tror funksjonen ligger her et sted. [De sitter]

Astrid:            Jeg må få meg kjæreste,

Anders:           Skal du ha kjæreste nå?

Astrid:            Ja, jeg må få meg et liv.

Anders:           Jeg foreslår Øyvind.

Astrid:            Nei, han er i vennskapssonen.

Anders:           Steinar:

Astrid:            Nei, er du gal?

Anders:           Hvem da?

Astrid:            Nei, jeg vet ikke. [Musikken stopper]

Anders:           Der stoppet musikken.

Astrid:            Du verden så fort det går.

Anders:           Sett på noe du.

Astrid:            Ja. [Gjør det ikke]

[Pause]

Astrid:            [Går og tar telefonen. Ringer] Hei, det er Astrid… [Snakker. Anders trykker. Som i begynnelsen.]

***********   SLUTT ***************

Eivind Salen

Versjon 1:       Julen 1999

Stykket bør bli lenger og enda mer langtekkelig. Astrid bør kommentere mer av interiøret. Kanskje bør hun lure på om blomstene visner. Sekvensen der Anders får telefon bør strykes, eller skiftes ut med en hyggeligere. Det bør tydeligere frem at karakterene er vellykkede, det bør skjules at de blir gjort narr av. Besøket kan vare lenger, og Øyvinds humørskifte er utydelig. Det er også umulig å ane at tiden før Friends var den beste. Kanskje bør avsløringen av Øyvinds damefadese flyttes.

Det var mange forslag. Jeg skriver ut fordi jeg vil ruge på det, se om det er verdt å gjøre disse endringene, eller om det er greit nok som det er.

Reklamer

Ingenting, av Eivind Salen – del 3

Det heter så kjekt at det er del 2, men det er jo egentlig ikke det. Stykket er skrevet rett ut i en smørje.

Første del av stykket finner dere her, mens andre del er her.

Ingenting

Et teaterstykke av Eivind Salen

Med:               Astrid             Student

Anders                        Frilancejournalist

Øyvind           Student

I tillegg kommer stemmen til Espen

Astrid, Anders, Espen og Karen bor i bokollektiv.

*

Det er sikkert Øyvind. [Hun går for å lukke opp, det er telefon ned til døren] Hallo. Er det Øyvind? Så koselig, jeg har ventet på deg, kom opp! [Trykker] Det var Øyvind. [Hun setter seg. Øyvind kommer inn.] Hei, Øyvind. [Øyvind står en kort stund og ser seg rundt for å få oversikt over situasjonen, så setter han seg i sofaen]

Øyvind:          Hei.

Anders:           Hei Øyvind, hvordan går det?

Øyvind:          Fint.

Anders:           Det var bra.

Astrid:            Øyvind klarer seg så bra!

Øyvind:          Joda.

Astrid:            Har du lyst på… Å, vi hadde ikke pizza! [Ler] Jeg skulle spørre deg om du

hadde lyst på te, eller noe sånt, og så kom jeg på at vi skulle lage pizza. Men vi har ikke pizza.

Øyvind:          Det er ikke så farlig.

Astrid:            Jeg ringte for å be deg kjøpe på veien, men så hadde du gått.

Øyvind:          Det gjør ingenting.

Astrid:            Jeg trodde bestemt at vi hadde pizza, men det hadde vi ikke. Vi pleier alltid å ha pizza liggende.

Øyvind:          Det er helt greit, jeg hadde spist uansett.

Astrid:            Vi må huske å kjøpe pizza i morgen. Jeg må skrive det ned. [Springer ut]

Anders:           Jaja

Øyvind:          Hvordan går det med deg da?

Anders:           Jævla bra, takk.

Øyvind:          Det går bra?

Anders:           Kan ikke klage. [Astrid kommer tilbake]

Astrid:            Sånn, nå glemmer jeg det ikke.

Anders:           [Ertende] Nå blir det ingen middag på deg i dag.

Astrid:            [Ler] Du…

Øyvind:          Har du ikke spist middag i dag, Astrid?

Astrid:            Nei, jeg har ikke det, og jeg blir så lei meg når jeg ikke spiser middag hver dag.

Øyvind:          [Ertende] Du må ta vare på deg selv.

Astrid:            Jeg vet det. Huff, jeg har det så jævlig for tiden.

Øyvind:          Har du?

Astrid:            Ja, jeg har ikke noe liv. Sitter bare og leser hele dagen.

Øyvind:          Jaja, sånn er det når det er eksamenstid.

Astrid:            Jeg vet det.

Anders:           Øyvind, nå skal du få høre en fet låt.

Astrid:            Skal du sette på den musikken din igjen?

Anders:           Ja, Øyvind liker det, ikke sant Øyvind? [Går bort for å sette på musikk]

Øyvind:          Jo…

Astrid:            Gjør du det?

Øyvind:          Jeg har ikke hørt det ennå. [Musikken begynner]

Anders:           Hør nå.

Astrid:            Du, Øyvind liker ikke sånn moderne musikk.

Anders:           Han liker dette, han må like dette. Hør…

Astrid:            Liker du det, Øyvind?

Øyvind:          Det er greit nok.

Anders:           Sant det er bra?

Øyvind:          Jo

Anders:           Jeg digger det.

Astrid:            Jeg synes det blir litt for… det er ikke helt min stil.

Anders:           Det er fordi du ikke er kjent med den ennå. Snart blir dette stort.

Astrid:            Har du lyst til å høre noe av min musikk, Øyvind?

Øyvind:          Det kan jeg godt.

Anders:           Bare vent litt, vi må bare høre bort til overgangen her, den er så jævla bra.

Astrid:            Ja, men sangen varer sikkert i tjue minutter.

Anders:           Ikke den her, den varer ikke i ti engang. Det er techno og house som lager sånne jævla lange sanger, dette er <noe annet>, de er ikke så lange.

Astrid:            Ja vel. [Sangen spiller til overgangen]

Anders:           Der. Hørte dere det?

Astrid:            Ja, det var fint.

Anders:           Jævla kult. [Fader ned, og skrur av. Astrid går bort]

Astrid:            Hva vil du høre?

Øyvind:          Samme det.

Astrid:            Da spiller jeg… [Leter] JA! Disse er det lenge siden jeg har hørt. Vent nå. [De venter, hun setter på]

Øyvind:          Hva er dette?

Astrid:            Cranberries. Jeg liker dem ikke så godt, men det er lenge siden jeg har spilt dem.

Øyvind:          Hvilken plate er det?

Astrid:            [Ser på platen] No need to argue.

Øyvind:          Er det den andre?

Astrid:            Ja, jeg tror det. Det er den som Zombie er på.

Øyvind:          Da er det sikkert den andre, eller i hvert fall den andre etter at de ble kjent. Linger var på den første.

Astrid:            Ja, Linger likte jeg kjempegodt, men jeg kjøpte ikke plata fordi at… jeg vet ikke.

Øyvind:          Zombie er også bra.

Astrid:            Den er dritkul. Vil du høre den?

Øyvind:          Vi kan godt vente til den kommer av seg selv. Hvilket nummer er den?

Astrid:            Fire tror jeg.

Øyvind:          Da kan vi vente. [Astrid stiller frem]

Astrid:            Jeg spiller den likevel. Jeg fikk så lyst til å høre den. [Setter seg] Den er ikke så bra som jeg husker den.

Øyvind:          Nei, ikke så veldig.

Astrid:            Cranberries er et band man blir fort lei av tror jeg. [Går og skrur av]

Øyvind:          Ja, men de er flinke til å begynne med.

Astrid:            Ja [Ler], det var godt sagt.

Anders:           Kan du ikke sette på Cardigans, hvis du skal høre på noe?

Astrid:            Cardigans!? Det var en kjempegod ide! [Finner frem og setter på]

Øyvind:          Når reiser du hjem, Astrid?

Astrid:            Når jeg reiser hjem… jeg reiser hjem… jeg vet ikke, etter eksamen en gang. Når reiser du hjem?

Øyvind:          Lenge til. Jeg har ikke bestemt meg ennå. Men jeg tenkte vi måtte ha oss en liten fest.

Astrid:            Åja! Det var en kjempegod ide!

Øyvind:          Ja, var det ikke vel?

Astrid:            Vi har tenkt på det vi også. Steinar ringte meg i dag, og lurte på eksamensfesten.

Øyvind:          Ja, dere skal vel ha eksamensfest. Men det blir vel samme dag som eksamen, gjør det ikke det?

Astrid:            Jo, jeg tror det. Vi ble ikke enige om noe.

Øyvind:          Jeg tenkte helgen etterpå.

Astrid:            Da har jeg kanskje reist hjem. Jeg lengter hjem nå.

Øyvind:          Det hadde vært kjekt å få med seg en fest først, hadde det ikke det?

Astrid:            Jo, veldig. Kan ikke du ringe meg, så kan vi snakke om det, når vi har tenkt litt på det. Det er så koselig når noen ringer. Steinar ringer ofte. Han ringte meg i dag.

Øyvind:          Jeg liker ikke å ringe uten at det er noe spesielt.

Anders:           Det er en jentegreie det der.

Astrid:            Det er det ikke.

Anders:           Det er det så men.

Øyvind:          Men jeg skal bli flinkere til å ringe.

Astrid:            Du trenger ikke. [Øyvind smiler]

Anders:           Vet du, Øyvind, hvordan man kobler seg opp til mailinglister på mobiltelefon?

Øyvind:          Nei, jeg har ikke mobiltelefon.

Anders:           Har du ikke mobiltelefon?

Øyvind:          Nei, jeg har ikke bruk for det.

Anders:           Jeg trodde alle hadde mobiltelefon.

Astrid:            Øyvind er litt spesiell. [Øyvind smiler]

Anders:           Hvorfor har du ikke mobiltelefon?

Øyvind:          Jeg klarer meg med den vanlige telefonen.

Anders:           Men når du er ute da?

Øyvind:          Nei, da… det er ikke så farlig, jeg får ikke så mange telefoner.

Anders:           Jaja.

Astrid:            Det er fordi du ikke ringer så mye selv.

Øyvind:          Men jeg trenger ikke så mange telefoner.

Astrid:            Neinei.

Anders:           Det er jævla praktisk, også hvis du plutselig kommer på noe og må ringe til noen. Så har du alltid telefonen der.

Øyvind:          Det er ikke ofte jeg har vært i en slik situasjon. Jeg har aldri savnet mobiltelefon.

Anders:           Du hadde visst hva jeg mente hvis du hadde hatt en telefon selv.

Astrid:            Begynner ikke Friends snart.

Anders:           Var det ikke halv elleve da?

Astrid:            Hvor mye er klokken nå?

Anders:           Kvart over ti.

Astrid:            Et kvarter igjen da. [Kort pause] Ville du ha te, Øyvind? [Gjør seg klar til å reise seg]

Øyvind:          Ja, hvis dere hadde noe…

Astrid:            Selvfølgelig har vi, vi har mange sorter. [Løper ned] Hvilken vil du ha?

Øyvind:          [Roper etter] Samme det.

Astrid:            [Roper] Jeg spør deg når vannet er ferdig!

Øyvind:          Gjør det du?

Anders:           Kvinnfolk.

Øyvind:          [Smiler, vrir seg] Jo…

Anders:           De er så masete. Men vi liker dem.

Øyvind:          [Smiler, ukomfortabel] Joda

Anders:           Hvordan går det forresten med deg og damene?

Øyvind:          Det går greit.

Anders:           Er det noe på gang?

Øyvind:          Næ

Anders:           Drev ikke du på med hun der… hva var det hun het?

Øyvind:          Det ble ikke noe av.

Anders:           Hilde, var det, det?

Øyvind:          Heidi.

Anders:           Heidi var det ja.

Øyvind:          Det er ikke mer det, nå.

Anders:           Hva skjedde?

Øyvind:          Det skjedde ingenting, det ble aldri noe.

Anders:           Hvorfor ikke?

Øyvind:          Næ, hun fant en annen.

Anders:           Helvete. [Kjekt] Sånn går det.

Øyvind:          Ja.

Anders:           Tenk på meg da, som må bo med to stykker, helvete! [Ler] Men nå da, hvordan står du nå?

Øyvind:          Med damene?

Anders:           Ja

Øyvind:          Nei, jeg har ikke noe på gang.

Anders:           Du er fri og frank?

Øyvind:          Jeg er fri og frank.

Anders:           Vi liker det! [Slår »give me five» med Øyvind]

Det er det beste. Gjøre som du vil.

[Astrid kommer opp med et utvalg teposer]

Astrid:            Her har vi, vi har tre sorter, solbær, secret garden og den der, det er en te med røde bær, jeg vet ikke helt hva den heter, du kan velge selv, vi har andre også, men jeg gadd ikke ta med alle. [Øyvind nikker] Vannet står nede. Det koker ikke ennå, men det koker sikkert snart.

Øyvind:          Vi har god tid.

Astrid:            Ja, Friends begynner ikke før om ti minutter.

Anders:           [Zapper] Der er ingenting på kanalene.

Astrid:            Det var så fint at du ville komme i dag, Øyvind.

Øyvind:          Det var bare hyggelig.

Astrid:            Beklager at vi ikke hadde pizza, men jeg… vi pleier alltid ha pizza.

Øyvind:          Jeg hadde spist middag. Det passer bra med te.

Astrid:            Jeg har lyst på te jeg også. Har du lyst på te, Anders? Jeg tok med kopp til deg også.

Anders:           Jeg tar gjerne en kopp te.

Astrid:            Jeg lurer på om Marit kommer. Hun sa hun kanskje skulle komme. Jeg tviler på om hun kommer.

Øyvind:          Hvordan går det med henne?

Astrid:            Fint, hun leser til eksamen hun også. Hun skal ha fryktelig mange eksamener, men de er ikke så store. Det er lenge til hun skal ha dem også, men hun har begynt å lese allerede.

Øyvind:          Det er en stund siden jeg så henne.

Astrid:            Ja, jeg snakket med henne i dag. Hun sa hun kanskje skulle komme.

Anders:           Men Ingvild og Geir, kommer de?

Astrid:            Nei, de kommer helt sikkert ikke. De har blitt så isolert etter at de ble sammen. De holder seg mye for seg selv.

Øyvind:          Ja, dem er det lenge siden jeg har sett.

Astrid:            Men de går ut fortsatt, bare ikke så ofte.

Øyvind:          Det er koselig at de ble sammen.

Astrid:            Ja, og så, så overraskende! Jeg ante ingenting før det var skjedd.

Øyvind:          Sånn er det alltid for meg.

Astrid:            Hva mener du?

Anders:           Det skjer fort når det først skjer. [Astrid ler]

Øyvind:          Jeg får aldri med meg hva som foregår.

Astrid:           [Ler] Nå må jeg se om tevannet koker. [Går]

Anders:           Men du har ingenting på gang?

Øyvind:          Ingenting for øyeblikket.

Anders:           Jaja, det dukker nok opp noe,

Øyvind:          Det gjør nok det.

Anders:           Hvor står du egentlig i det spørsmålet?

Øyvind:          Hm?

Anders:           Satser du må kjærester, eller satser du på one night stand?

Øyvind:          Jeg vet ikke, jeg har ikke tenkt så mye på det.

Anders:           Ikke tenkt på det!?

Øyvind:          Jeg har tenkt litt, men ikke…

Anders:           Du må bestemme deg for hva du vil. Ellers blir det ingenting,

[Astrid kommer gående]

Øyvind:          Jeg har tradisjonelt vært på jakt etter kjæreste, men nå vet jeg ikke lenger.

Astrid:            Hva er det, dere snakker om.

Anders:           Om damer [Ler], selvfølgelig.

Astrid:            Menn altså. Se her Øyvind, velg en pose nå, så skal jeg helle i for deg. [Øyvind velger pose. Astrid heller.] Hvilken pose vil du ha, Anders? [Anders tar en annen pose, Astrid heller.] Så tar jeg den siste. [Hun gjør det, og heller til seg selv]

Anders:           Denne teen var jævla god.

Astrid:            Ja, hvilken var det du tok? Ja, den er kjempegod.

Øyvind:          Bra te.

Astrid:            Synes du det? Bare drikk.

Begynner det snart.

Anders:           Det er bare reklamen igjen nå.

Astrid:            Skal vi skru opp lyden? [Hun gjør det]

Anders:           Denne reklamen for Phillips er jævla bra. Følg med nå hvordan produktet blir presentert, se! Det er så jævla bra. Og så kommer damen! Fy faen! Hun gjør reklamen verdt å følge med i. Og det hele er over på et halvt minutt. Amerikanerne er jævla bra på reklame. De treffer målgruppen så sinnsykt.

[Astrid ler av avslutningen på reklamesnuttene]

Astrid:            Nå begynner det! Snart.

Vi må bare se trailerne først.

Anders:           TV2 må ramme inn reklamen for andre merker, men reklamen for seg selv kan de sende når som helst. Det er derfor de gjør det.

Astrid:            [Om en programleder som reklamerer for sitt program] Hun der liker jeg ikke.

[Om en film] Har du sett den filmen Anders?

Anders:           Jeg tror det.

Astrid:            Var den bra?

Anders:           Jeg husker ikke.

Astrid:            [Til Øyvind] Har du lyst på mer te?

Øyvind:          Jeg har ikke drukket opp.

Astrid:            Bare si fra hvis du vil ha mer. Jeg kan koke mer vann også.

Øyvind:          Takk skal du ha.

Astrid:            Bruker du sukker i teen!

Øyvind:          Nei, jeg pleier ikke ha det.

Astrid:            Jeg glemte å spørre. Beklager, vi bruker ikke sukker i teen her hos oss, og da er det så vanskelig å huske at andre kanskje gjør det.

Øyvind:          Jeg gjør ikke det.

Astrid:            Jeg er så lei meg.

Øyvind:          Det er en ganske pussig episode da jeg sluttet å bruke sukker…

Astrid:            Nå begynner det!

Anders:           Wha-o [Skrur opp lyden. Astrid og Anders danser til intromelodien. Astrid ler og kommenterer karakterene, Anders har også utrop]

Astrid:            Denne episoden har jeg ikke sett.

Anders:           Selvfølgelig, det er helt nye episoder.

Astrid:            Ja, men jeg er lei av å se episoder i reprise.

[De ser. Astrid er den første som ler. Anders ler rett etterpå. Astrid ser bort på Anders, så på Øyvind. Øyvind smiler. De sitter. Anders lener seg frem, smiler forventningsfullt. Kaster seg tilbake og ler kort. Astrid rister på hodet. Øyvind ser på Astrid. Astrid ser på TV. Øyvind ser på Anders, Anders ser på Astrid før han ser på TV. Øyvind ser i taket før han ser på TV. Astrid ler litt, så ler hun sterkere. Da ler Anders også. Øyvind smiler, Anders ser på ham og han humrer. Astrid ser på ham og han på henne. Hun ser på TV igjen. Astrid puster og ser seg litt rundt. Anders slapper også av et kort øyeblikk, så følger de med igjen.

                        Astrid bygger seg opp til et voldsomt latteranfall.

                        Øyvind forsyner seg med mer te.

Anders sitter frem og tilbake i stolen, rister på hodet av og til, kikker bort på de andre, ler. Astrid sitter nokså stille, ler oftest av de tre, tar seg til hodet av og til og sier nei. Øyvind sitter helt stille, smiler når noen ser på ham. Dette varer lenge.

Programmet slutter]

Anders:           Jævla kult.

Astrid:            Det var en bra episode.

Anders:           De er alltid bra.

Astrid:            Ja, denne var ikke spesielt bra.

Anders:           Akkurat som vanlig.

Astrid:            Hva er det som kommer nå? [Ser i programbladet] Ingenting. [Øyvind sitter der]

Anders:           Sjekk de andre kanalene. [Astrid sjekker. Øyvind tar en slurk av teen]

Astrid:            Det er debattprogram på NRK.

Anders:           Herregud!.. Vi skulle leid film. Jeg har jævla lyst til å se film nå.

Astrid:            Skal vi leie én?

Anders:           Det er så jævla langt å gå.

Astrid:            Ja, vi skulle gått tidligere.

Anders:           Det var du som ikke ville.

Astrid:            Ja, men da trodde jeg at jeg skulle bli sliten. Nå er jeg opplagt.

Anders:           Du blir alltid opplagt av Friends.

Astrid:            Ja, jeg vet det. Det er yndlingsserien min.

Øyvind:          Jeg lurer på om jeg skal komme meg hjem.

Astrid:            Skal du hjem allerede?

Øyvind:          Ja, jeg må opp i morgen.

Astrid:            Det må jeg også. Å, som jeg gruer meg. [Anders setter på musikk] Hva er det du setter på?

Anders:           Sovemusikk. D’sound.

Astrid:            Og jeg som var så våken [Ler]

Anders:           Det blir ikke mer av denne dagen her.

Astrid:            Hvor mye er klokken?

Anders:           Halv tolv.

Astrid:            Det er for tidlig å legge seg.

Anders:           Fy faen så deilig det hadde vært å ha en film her.

Astrid:            Det er for sent å leie.

Anders:           Det er ikke for sent. Men vi har ikke lyst.

Astrid:            Vi gidder ikke. [Ler]

Øyvind:          [Reiser seg] Jeg tror jeg må gå.

Astrid:            Nei, vent litt til.

Øyvind:          Nei, nå må jeg gå.

Astrid:            Det var dumt. Det hadde vært kjekt om du kunne vært her litt til.

Øyvind:          Ja, men jeg må komme meg hjem.

Astrid:            Må du det?

Øyvind:          [Går, hilser til Anders, Astrid følger ham ut.]

Astrid:            Det var kjempekjekt du kom, ringer du meg i morgen, eller en av dagene?

Øyvind:          Vi snakkes i hvert fall.

Astrid:            Ja, det gjør vi. Ha det bra da, Øyvind.

Øyvind:          Ha det.

Astrid:            Ha det.

[ Anders legger seg tilbake i stolen og lukker igjen øynene et øyeblikk. Astrid kommer tilbake.]

*

Fortsettelsen, del 4, er her.

Ingenting, av Eivind Salen – del 2

Her kommer del 2 av teaterstykket mitt, Ingenting. Det er et teaterstykke som absolutt har sine mangler, men det er blant de første jeg skrev, en feil mens jeg lærte hvordan det skulle gjøres. Meningen var å vise hvordan våre liv «er ingenting», ved å vise en vanlig samtale en vanlig kveld i en studenthybel. Tja, det er for eksempel mye å forvente at den som kan være tilbøyelige til å mene at et slikt liv «er ingenting» skal holde ut å se et så langt stykke bekrefte noe de visste fra før. Det er selvsagt også et ganske stort problem å skrive et teaterstykke helt uten plott og driv i handlingen – og la det være poenget. Liksom for å vise noe.

Her er del 2. Del 1 finner dere her.

*

Ingenting

Et teaterstykke av Eivind Salen

Med:               Astrid             Student

Anders                        Frilancejournalist

Øyvind           Student

I tillegg kommer stemmen til Espen

Astrid, Anders, Espen og Karen bor i bokollektiv.

*

Anders:           Hvem var det?

Astrid:            Det var til Espen.

Anders:           Hva er det han driver med?

Astrid:            Jeg vet ikke.

Anders:           Han har vært litt utenfor i det siste.

Astrid:            Synes du det?

Anders:           Ja det synes jeg. Har ikke du merket det?

Astrid:            Nei, det har jeg ikke merket.

Anders:           Jeg synes det.

Astrid:            Han har ikke vasket.

Anders:           Har telefonregningen kommet forresten.

Astrid:            Nei, den har ikke kommet ennå. Den kommer ikke før om lenge tror jeg.

Anders:           Det var bra, for jeg tror jeg får en jævla dyr regning denne gang.

Astrid:            Du må ikke ringe så mye til mobil, det blir dyrt.

Anders:           Jeg må det. Vennene mine er travelt opptatt. Jeg må ringe mobil for å få tak i dem.

Astrid:            Jeg lurer på om jeg skal ringe Øyvind og invitere ham bort hit.

Anders:           Øyvind har ikke mobiltelefon?

Astrid:            Nei, hvordan det?

Anders:           Jeg bare lurte.

Astrid:            Jeg må se om det har kommet inn noen tekstmeldinger. [Hun gårAnders blir sittende å se TV. Hun kommer tilbake]

Anders:           Var det noen?

Astrid:            Nei. Jeg må se å finne ut av hvordan man sender email til mobiltelefon.

Anders:           Det er lett.

Astrid:            Er det, det?

Anders:           Ja, det er bare å sende rett bort. Det finnes en side på nettet som ordner det for deg.

Astrid:            Hvor ligger den siden?

Anders:           Du skal få adressen av meg.

Astrid:            For mange av vennene mine har email

Anders:           Har ikke alle studenter tilgang til nettet?

Astrid:            Ikke alle.

Anders:           Det er jævla dårlig.

Astrid:            Jeg har ikke sjekket emailen min på mange dager.

Anders:           Enhver arbeidsplass burde tilby gratis internettilgang til alle ansatte.

Astrid:            Tirsdag sjekket jeg den.

Anders:           Inkludert universitetet. Det ligger jævla mye informasjon der ute.

Astrid:            Nei, mandag var det.

Anders:           Nettet kommer bare til å bli større og større.

Astrid:            Eller var det onsdag?

Anders:           Snart kommer alle til å være tilkoblet, døgnet rundt.

Astrid:            Uansett var det ingen mail.

Anders:           Alt kommer til å foregå på nettet.

Astrid:            Eller ingen spennende mail.

Anders:           Du må være med på utviklingen.

Astrid:            Hvorfor er det aldri noen spennende mail til meg?

Anders:           Er Jeopardy slutt allerede?

Astrid:            Ja, klokken er halv åtte. Skulle ikke Karen komme hjem? Nei, hun skulle på møte.

Anders:           Fy faen så mye bedre amerikanerne er til å lage reklame enn oss.

Astrid:            Jeg synes mange av de norske reklamene er morsomme jeg.

Anders:           Men selger de produkter? Nei.

Astrid:            Espen!

Espen:             [Fra ute] Ja?

Astrid:            Jeg skulle bare sjekke om du var hjemme.

Anders:           Hvorfor sitter han ikke her med oss?

Astrid:            Nå er det lenge siden jeg har hatt middag.

Anders:           Du hadde middag i går.

Astrid:            [Ler] Ja, det hadde jeg. Men det var bare rester.

Anders:           Det var varmt.

Astrid:            Ja, jeg hadde middag i går. Men jeg vil gjerne ha middag hver dag.

Anders:           Da skulle du ikke spist de brødskivene.

Astrid:            Men jeg var så sulten. Kanskje jeg skulle  invitere Øyvind bort hit, så kan vi dele en pizza eller noe.

Anders:           [Ertende, flørtende] Inviterer du Øyvind på middag?

Astrid:            Ikke vær dum. [Anders ler ertende og flørtene] Det er ikke noe mellom Øyvind og meg, det er bare tull! Vi har vært venner for lenge, vi kjenner hverandre for godt.

Anders:           Du ville vært interessert, ville du ikke?

Astrid:            Akkurat nå så ville jeg kanskje det. Men det er fordi jeg ikke har noe liv. I lengden ville det ikke være lurt. Det ville ikke fungert. Jeg har brent meg for mye på det der. [Anders skifter kanal, flere ganger]

Anders:           Faen. Det er ingenting. Gi meg det programmet. [Astrid gir ham det] Vi skulle hatt parabol, nå kommer Clerks på kanal+.

Astrid:            Jeg er glad vi ikke har parbol.

Anders:           Kanal pluss er jævla tidlig ute med filmene. De folkene har peiling.

Astrid:            Hva slags film er Clerks igjen?

Anders:           Det er en jævla kul film. Det er en guttefilm.

Astrid:            Har du sett den?

Anders:           Flere ganger. [De sitter litt] Kanskje vi skulle leie en film? Jeg fikk lyst til å se film.

Astrid:            Det begynner bra serier på TV senere.

Anders:           Ja, men etterpå.

Astrid:            Jeg har ikke tid. Jeg skal tidlig opp i morgen.

Anders:           Skal du lese?

Astrid:            Ja, jeg må lese. Om tre uker er det eksamen. Herregud! Jeg ligger dårlig an.

Anders:           Er det greit jeg setter på noe musikk.

Astrid:            Ja, men ikke noe bråkete.

Anders:           Nei, jeg har en jævla avslappende plate her. Bare vent litt, du kommer til å like den.

Astrid:            Du har mange nye plater.

Anders:           De er ikke nye. Flere av dem er gamle. Noen av dem låner jeg.

Astrid:            Av hvem?

Anders:           Av flere. Vi byttlåner. Så tar vi opp på minidisk. CD er jævla dyrt.

Astrid:            Jeg kunne tenke meg den nyeste til… hva er det de heter igjen? De som synger  »Kiss me»? Den sangen er så søt.

Anders:           Du trenger ikke kjøpe hele platen, du kan bare ta opp sangen på minidisk.

Astrid:            Vet du hva de heter de som synger den?

Anders:           Ja, jeg vet det, men jeg kommer ikke på det.

Astrid:            Jeg lurer på om jeg skal kjøpe meg minidisk.

Anders:           Det bør du. [Setter på musikken] Bra, ikke sant? [Astrid skrur ned lyden på TV]

Astrid:            Jeg må få meg jobb.

Anders:           Det er D’Sound. Norges beste band, uten tvil. De har jævla proffe folk bak seg.

Astrid:            Jeg kan stå to kvelder i uke i en butikk, det hadde passet meg bra. Ikke mer. Eller kanskje jeg kan bli støttekontakt eller noe sånt? De trenger alltid folk.

Anders:           Det hadde vært jævla kult å være produsent. Da er du konge.

Astrid:            Det hadde vært godt med litt penger ekstra.

Anders:           Vet du? Folk tror det er artistene som lager musikken. Det er det ikke, ikke i våre dager, det er produsenten som gjør alt.

Astrid:            Men jeg har ikke tid.

Anders:           Artistene har bare et lite utkast, noen forslag til hvordan det skal være. Det er produsenten som gjør resten.

Astrid:            Forresten, neste semester er det ikke eksamen. Da passer det godt.  [Anders viser hvordan han hadde gjort som produsent] Du drømmer Anders.

Anders:           Jeg vet det. Men det er kult.

Astrid:            Nå går jeg og ringer Øyvind. [Hun ringer Marit] Hei Marit, det er Astrid. Hvordan går det? Har du!? Å, jeg misunner deg! Jeg skal gå på kafé en dag jeg også, jeg savner så fælt å gå på kafé, jeg har ikke vært på kafé på mange dager! Neste semester skal vi to gå ofte på kafe, det gleder jeg meg til. Da har jeg ikke eksamen. Hvordan går det med eksamenslesningen din? Dere har så mange eksamener dere, det er ikke så lett å holde oversikten. Hvorfor har dere eksamen så sent på året? Nei. Jeg skal ha eksamen om tre uker, jeg synes det er sent. Men forresten så er det bra også, så får jeg mer tid å lese. Jeg trenger den tiden, jeg er virkelig ute å kjøre. Men hvis den hadde vært senere så hadde jeg sikkert begynt å lese senere også, skjønner du hva jeg mener? Nei, jeg tror jeg skal være hjemme å slappe av. Ja, jeg skal være hjemme å se TV. Kan ikke du komme bort hit? Det hadde vært koselig. Nei, jeg tror ikke jeg orker. Ja, jeg kunne kommet bort, men det blir så mye mas. Så må jeg gå hjem igjen alene, i mørket, og det er så lang vei. Da blir jeg så lei meg. Men du kan komme bort hit [Ler]. Ja, jeg er nok litt melankolsk av meg.

Anders:           Kan du være stille? Nå begynner <program>. [Anders skrur opp lyden]

Astrid:            [Ser fort bort på Anders, snakker videre] Så blir jeg sliten også. Jeg tror det er best vi er hver for oss jeg. Så kan vi gå ut i helgen. Skal du ut i helgen? [Anders skrur opp lyden på TV, skrur av CD. Astrid snakker til ham] Kan du skru ned? Jeg står i telefonen.

Anders:           Kan du ikke ta telefonen nede?

Astrid:            Men nå står jeg her.

Anders:           Det er <Program>, det er viktig å få med seg.

Astrid:            [Trekker ledningen så langt unna hun kan] Skulle ønske vi hadde lenger ledning.

Anders:           Det var trådløs vi skulle hatt.

Astrid:            Å, trådløs! Det hadde vært helt vidunderlig. Så kunne vi gått rundt i hele huset og snakket i telefonen. Vi kunne snakke i telefonen mens vi laget mat og vasket tøy også. Vi trengte ikke blitt avbrutt av noen ting. [Til Marit] Har ikke du også lyst på trådløs telefon? Det hadde vært vidunderlig, ikke sant? Da kunne vi snakket mye da. [Ler] Nei, vi ville ikke stoppet å snakke. Når vi skulle besøke hverandre, hadde vi bare tatt telefonen med oss. [Til Anders] Hvor langt rekker en slik trådløs telefon, vet du det?

Anders:           Cirka hundre meter, men det går fort fremover. Snart er det ingen grenser.

Astrid:            Da skulle vi snakket mye.

Anders:           Det er senderen som er problemet, den er ikke sterk nok. Og så er det problemer med stråling. Det er jævla mye stråling i telefoner. Spesielt i mobiltelefoner.

Astrid:            [Til Marit] Det er ingen jeg snakker så mye i telefonen med som med deg.

Anders:           Men du kan løse problemet med øretelefoner. Det må du ha.

Astrid:            Det er fordi vi er gode venner tror jeg, vi forstår hverandre. Men det har vi ikke alltid gjort. [Ler] Husker du da vi traff hverandre første gang? Da kranglet vi. Det er lenge siden vi har kranglet nå. Det er jeg glad for. Det er kjempekjekt å være venn med deg. [Anders går] Nå gikk Anders. Han kunne skrudd ned lyden før han gikk synes jeg. [Hun skrur ned lyden] Ser du på TV nå? Vi ser på TV2. Hvor er Ragnhild hen? Er hun hjemme? Du må hilse. Ja, jeg skal hilse til alle. Skal vi legge på? Nei, jeg føler heller ingen trang til å legge på. Jeg har ingenting å gjøre. Ja, når Friends kommer har vi noe å gjøre. [Ler] Det er livene våre. Jeg lurer på om jeg skal ringe Øyvind. Be ham komme over. Jeg synes også han er koselig. Du må bare stikke innom du også hvis du har lyst. Vi sitter her vi. Det er jeg og Anders som er hjemme. Espen er forresten kanskje også hjemme. Jeg vet ikke. Han sitter nede på rommet sitt i så fall. [Hun roper] Espen! [Han svarer] Ja, han er hjemme. Karen tror jeg er på møte. Ja, hun er opptatt. Jeg fatter ikke at hun orker. Hun jobber jo også ved siden av, og så skal hun ha eksamen på toppen av alt. »Du trenger en ferie,» sier jeg til henne. Jeg trenger ferie jeg også. Det er lenge siden jeg har vært i utlandet. Jeg lengter etter fint vær. Ja, din heldiggris, jeg vet det. Den turen misunner jeg deg. Neste år kan vi to reise på ferie. Jeg har lyst til å reise mens det ennå er vinter, men det er så dyrt. Jeg må få meg jobb. Å, det er så mye! Jaja, jeg tror jeg må legge på. Jeg har noe tøy jeg må vaske. Nei, den maskinen venter jeg med til i morgen. Jeg har så lite klær om dagene. Har du? Var den fin? Den gleder jeg meg til å se. [Anders kommer inn, skrur opp lyden til nyhetene]

Anders:           Kan du være stille nå? Jeg må se nyhetene.

Astrid:            Begynner nyhetene allerede? Da haster det å ringe Øyvind. Jeg vil gjerne ha ham hit bort i kveld.

Anders:           [Om nyhetene] Satan.

Astrid:            Ha det bra da, vi snakkes. Jeg ringer deg. Ha det. [Går bort i sofaen] Har det skjedd noe?

Anders:           Hm?

Astrid:            Har det skjedd noe på nyhetene?

Anders:           Ikke noe spesielt.

[De ser. Telefonen ringer. Astrid tar den]

Astrid:            Hei, det er Astrid. Hei! Ja, han sitter her. Skal du snakke med ham?

Anders:           Er det til meg? [Tar telefonen] Hallo. Hei. Ja, jeg vet det. Bare vent, så skal jeg ta telefonen nede. [Astrid blir sittende en kort stund, før hun trykker på kanalene. Så legger hun seg ned. Anders kommer tilbake]

Astrid:            Hva var det?

Anders:           Det var ingenting.

Astrid:            Hvorfor måtte du ta telefonen nede da?

Anders:           Nei, det var ingenting.

Astrid:            Var det, det med den anmeldelsen?

Anders:           Ja. [Hissig] Jeg fikk faen ikke tid til å skrive den! Jeg fatter ikke hva de klager for! De store gutta går på mange konserter og arrangementer uten å skrive et ord, bare for å holde seg orientert. Helvete. [Astrid går til telefonen] Jeg hadde begynt på den, den var nesten ferdig, så var det deadline. Det er faen ingen vits i å ha konsertomtale hvis den ikke er fersk!

Astrid:            Hei Øyvind, det er Astrid. Så fint at du var hjemme. Skulle du? Men da kan du komme bort hit i stedet. Vi skal se på Friends. Bare Anders og meg. Og deg hvis du kommer. Marit kommer kanskje også. Nei, jeg tviler på om de kommer. Kommer du? Ja, men det er fint. Da venter vi på deg. Ha det bra, så snakkes vi. [Til Anders] Blir det problem for deg å få gratisbilletter nå?

Anders:           Nei da, de vil bare skremme meg litt.

Astrid:            Skremmer de deg da?

Anders:           Nei, de gjør ikke det. Men de må si i fra. Det skjønner jeg godt. Selv om jeg er jævla uenig med dem.

Astrid:            Har vi pizza? Jeg lurer på om jeg skal ringe bort til Øyvind og spørre om han har lyst på pizza? Kanskje han har pizza? Jeg ringer. Har vi pizza? [Hun ringer] Hei Øyvind, det er Astrid igjen. Jeg lurte bare på om du har lyst på en pizza? For jeg har ikke spist middag i dag, og en hel pizza er litt for mye for meg.

Anders:           Du kan dele den, og legge halvparten i frysen.

Astrid:            Da setter jeg på ovnen med en gang. Det var bare det. Ha det bra da, Øyvind. Så ses vi. [Legger på] Har vi pizza? Jeg burde kanskje be ham kjøpe en på veien? Jeg går og sjekker. [Går. Anders zapper kanal. Astrid kommer tilbake] Vi hadde ikke. [Venter] Jeg ringer ham. [Ringer. Legger på.] Han var ikke hjemme. Han har sikkert gått. [Setter seg] Leide du den filmen?

Anders:           Nei, du ville jo ikke.

Astrid:            Nei, jeg lurte bare.

[De sitter stille lenge.]

Jeg synes vi har fått det så koselig her. [Anders ser på henne, Astrid ser seg rundt i rommet. Astrid ser på Anders. Anders ser vekk]

Med lysene og blomstene og alt.

Anders:           Jo, det er fint.

Astrid:            Jeg tror ikke det hadde vært så fint her om det bare hadde bodd gutter her.

Anders:           Det hadde vært annerledes.

Astrid:            Det er Karen og jeg som har stått for mesteparten av pyntingen. [Kort pause]

Kanskje vi skulle tenne flere stearinlys. [Hun gjør det.] Sånn, nå ble det koselig. [Hun setter seg igjen]

Anders:           [Ser på TV]  Dette er faen ikke noen nyhet å sende. [Pause]

Astrid:            Synes du det er varmt her?

Anders:           Det er fint.

Astrid:            Skal jeg skru på ovnen?

Anders:           Er den ikke på?

Astrid:            Jeg vet ikke. Jeg skal se. [Hun går og ser]. Den står på tre. Kanskje jeg skal sette den opp på fire?

Anders:           Samme for meg.

Astrid:            Jeg lar den stå på tre. [Pause]

Kommer ikke Øyvind snart? [Pause Hun går til vinduet]

Anders:           Han kommer nok.

Astrid:            [Ser i vinduet] Jeg ser ham ikke.

Anders:           Han er på vei.

Astrid:            [Står. Setter seg igjen. Ser på TV] Hva er dette?

Anders:           Vet ikke.

Astrid:            Hm. [Pause]

Anders:           Jeg hater sport.

Astrid:            Jeg også. Eller noen sporter liker jeg.

Anders:           Jeg også liker noen, men de er ikke kjekke å se på.

Astrid:            Jeg også! Jeg har det på akkurat samme måten! Jeg liker å drive med sport, men ikke å se på. Bortsett fra noen ganger.

Anders:           Å se på er kjedelig, da er du ikke med.

Astrid:            Det kan være spennende også, for eksempel når…

[Det ringer på.]

*

Fortsettelsen i del 3 finner dere her.