Stikkordarkiv: Tekst om et lite eventyr

Et lite eventyr

Et lite eventyr

Dette er et lite eventyr som ikke er så veldig lite, så hva er det da. Det var første setningen. Resten begynner sånn som dette her, ja, da jeg fikk sjansen til å kysse henne, så kysset jeg henne. Jeg tenkte ikke mer over det, jeg så at her hadde jeg sjansen, og så kysset jeg. Hun sa ikke noe på det, hun kysset tilbake, så at jeg forstod det slik at jeg hadde sjansen, var helt rett. Jeg hadde sjansen, og ikke bare det, jeg grep den. Jeg kysset den, kan man si. Igjen og igjen, og vedvarende. Det var grådige kyss fra min side, og jeg holdt bare igjen fordi jeg tenkte det ikke var lurt å vise meg så grådig som jeg var allerede da. Eller det er vel heller i ettertid jeg tenkte det, at jeg tenkte at jeg tenkte det, den gang tenkte jeg ikke så meget, jeg kysset. Og ble kysset tilbake. Vi var på fest, og vi kysset bare så lenge vi var alene i rommet, når noen kom inn i det, sluttet vi å kysse. Og vi fremviste en forbausende liten utålmodighet for at de skulle gå igjen, vi oppførte oss som ingenting, vil jeg si, det er slik jeg vil si det. Men straks de gikk ut begynte vi å kysse igjen. Og skal jeg bedømme armføringen hennes vil jeg si at hun var akkurat så grådig som jeg mente det var viktig for meg å vise at jeg ikke var. Da festen var slutt og alle skulle gå, deriblant vi, ble det selvsagt underforstått spørsmål hvor vi skulle gå hen. Skulle vi gå hjem til henne, hjem til meg, eller hver til seg. Hvor skulle vi gå, det var det underforståtte spørsmålet som vi ikke hadde snakket om, vi hadde jo knapt snakket om noen ting, vi hadde kysset. Det var et lite eventyr. Jeg sa til henne at hun kunne få telefonnummeret mitt, og hun sa til meg at jeg kunne bli med henne hjem. Jeg slo til, jeg gjorde det, slo til. Den natten elsket hun og jeg. Vi tok taxi hjem til henne, da var det akkurat som om vi allerede var kjærester, vi satt så fjonge i taxien og jeg betalte raust regningen. Vi somlet ikke noe særlig med tiden, vi elsket med en gang der inne på soverommet hennes, og hun var så deilig at jeg aldri kunne holde opp å stryke henne. Og hendene hennes var fortsatt like grådige som jeg tenkte jeg ikke måtte være. Neste morgen elsket vi ikke, men vi spiste frokost før jeg gikk. Hun har telefonnummeret mitt, jeg har ikke hennes. Sender hun en melding skal det ikke stå på meg, jeg har tenkt på dette lille eventyret hver dag siden. Og jeg har kommet til at det ikke er så lite, slik jeg skrev i første setningen, men hva mer det er har jeg ennå ikke funnet ut.

ES 23. apr 2007

Reklamer