Stikkordarkiv: Tekster om å mangle talent

Og så har jeg ingenting å si

Opprydningen av bloggen fører til at en del tekster blir postet, som ellers ikke ville blitt postet, eller lest. Sånn som denne – og så har jeg ingenting å si.

Og så har jeg ingenting å si

Så var det endelig – etter alle disse årene – min tur. Jeg hadde strevd så lenge, det vet ingen bedre enn jeg, skrevet tekster, lest dem opp, tenkt tanker, men høre på dem eller se ordentlig nærmere på dem ville ingen annen jeg. Det var alltid bare jeg som virkelig gikk inn i tankene mine og tekstene jeg uttrykte dem i, for å se hva de betydde. Jeg skal selv innrømme at mange av tankene jeg engang følte var gåtefulle og dype, senere skulle vise seg mer å være tilgjorte og skjulte. Tekstene jeg følte var originale, var kanskje det, men bare slik det hvert år blir skrevet millioner av originale tekster rundt omkring i verden, uten at de skulle være verd å lese av den grunn. Med tiden har jeg skjønt det. Med tiden har jeg skrevet tekstene mer og mer for min egen del, med meg og min fremtidige lesning som målgruppe. Og til og med denne leseren har tekstene stått i fare for å miste. Så skjer det. Som skjebneslagene av og til slår inn når man aller minst venter det, som når håpet kommer når alt håp er ute, eller man endelig, endelig tror man vil lykkes, før håpløsheten slår inn på ny. Slik er det av og til, og denne gangen var det slik på ny. Jeg skulle endelig få lese opp noe, verden ville endelig høre på meg. Jeg gikk bare rundt ør av glede i leiligheten min i dagevis. Jeg var skjelvende, dirrende av spenning. Skulle jeg lese opp noe jeg allerede hadde skrevet, si på ny noe jeg allerede hadde sagt? Eller skulle jeg nå som sjansen, endelig, endelig bydde seg frem, endelig prøve å få sagt noe nytt. Jeg sov dårlig hver natt. Jeg spiste nesten ingenting til frokost. Til scenen gikk jeg med hodet helt utenfor meg selv. Mikrofonen var der, den var skrudd på. Og foran meg var hele verden.

ES2011

Reklamer