Stikkordarkiv: Tekster om dyr

Tiger

Dette er en tekst jeg ikke er helt fornøyd med, som liksom ikke er helt utløst, men som jeg poster likevel, for det er ikke sikkert jeg noensinne vil klare å forbedre den. Sånn er det å være en tiger som jeg, alltid usikker, alltid i tvil, alltid litt utilpass i egen, fryktinngytende identitet.

Tiger

Jeg er født i tigerens år. Jeg er tiger. Det er et av verdens største og mest fryktinngytende rovdyr, men når jeg sier jeg er tiger, så har folk mest lyst å le av meg. Og jeg lar dem gjøre, om jeg på denne måten kan glede noen, så er det en glede også for meg. Også du som leser denne teksten må gjerne le av meg, jeg er som det inntrykket jeg gir i den. Det er som om jeg mens jeg springer rundt i den indiske jungelskogen har lyst å reise meg opp på bakbeina, slå ut med forlabbene og si: ”Ok, dette var en spøk”. Men noe slikt kan jeg selvsagt aldri gjøre. Dette er ingen spøk. Jeg må innse at jeg er født inn i denne verden som tiger, selv om jeg ikke føler meg som en. Jeg må følge nøye med på andre tigre, og gjøre som de gjør. Dette siste ville være mye enklere for meg, om jeg ikke var så engstelig for dem. Om jeg ikke hadde vært en tiger selv, ville jeg holdt meg på lang avstand når det er tigre i nærheten. Også når jeg selv er tiger, vil jeg holde meg på lang avstand fra dem. Jeg lusker helst rundt for meg selv. Når det kommer byttedyr i nærheten, later jeg som jeg jager dem. Helst ville jeg at de skulle komme bort til meg av egen fri vilje, og legge seg døde ned for meg, slik at jeg kan spise dem. Det er i det hele tatt mange problemer. For eksempel dette med brølet mitt. Jeg vet at tigre skal brøle, men jeg er så usikker på min egen identitet, at jeg ikke kan bestemme meg for om det er riktig av meg å gjøre det. En fullblods tiger tenker selvsagt ikke slik, den brøler. Jeg er så langt fra noe slikt, og føler det blir veldig falskt når jeg likevel skal late som om jeg er det. Derfor brøler jeg veldig prøvende og forsiktig. Jeg brøler som om jeg om jeg blir tatt i det, med en gang skal kunne si at det var bare en spøk, jeg brølte egentlig ikke.

20. oktober, 2012

Reklamer

Ørnen og sauen

Denne teksten skrev jeg 12. mars 2009. Det er etter jeg har truffet min kone. Så får dere tolke det dithen dere vil.

Ørnen og sauen

Jeg var helt overbevist om at jeg var ørnen i denne historien. Det var jeg som svevde over himmelen, majestetisk, på jakt etter et bytte jeg kunne stupe ned mot og fange i de digre klørne mine. Jeg tenkte over disse klørne mine, føttene, de er som skapt for å gripe. Et bytte vil ikke ha sjanse til å komme seg løs, om jeg bare får fatt i det. Så får jeg fatt i det, gjenstår bare om vingene mine er sterke nok til å løfte det og bære det over himmelen. Jeg tenkte over det, jeg hadde ikke gjort et vingeslag, jeg svevde helt av meg selv, vingene mine var så store at de kunne bære meg uten å bruke krefter. Det er klart de kunne løfte et lite bytte. Der nede fikk jeg øye på sauen, en tåpelig sau, alene i terrenget, klar til å bli fanget. Jeg sirklet litt over den, slik at den skulle få øye på meg. Og jeg tenkte med et ørnesmil at kanskje også sauen gikk der nede, slik at jeg skulle få øye på den. Den kunne kanskje i det minste gi inntrykk av at den ville stikke av, jeg ville jo fange den uansett. For hvor kunne vel den løpe hen, hvor jeg ikke kunne fly raskere? Sauen like frem breket til meg da jeg stupte ned i den og grep den om kroppen med de veldige klørne mine, de boret seg enkelt og greit inn i kjøttet, og lukket seg om kroppen på den som de også er skapt til å gjøre. Jeg slo noen ekstra sterke vingeslag, jeg visste jo jeg ville klare det til slutt, og det gjorde jeg da også. Jeg løftet den opp i luften og fløy med den. Den var fanget. Jeg var helt overbevist om at det var jeg som er ørnen, og det sa også sauen hele tiden til meg. Det er du som er ørnen, sa hun. Det er du som skal fange meg. – Det er helt riktig, tenkte jeg, der jeg fløy så majestetisk over himmelen. Men det var hun som til slutt satte tennene i meg og slukte meg, og der jeg lå og kjente at jeg ble spist opp forstod jeg at jeg var lurt hele tiden. Jeg var sau, så til de grader en sau, og hun var ørnen som hadde fanget meg og nå gjorde hva hun ville med meg.

ES2009