Stikkordarkiv: Tema og motiv

W. Shakespeare: All’s well that ends well – Tema og motiv

Denne posten skal omhandle tema og motiv i Shakespeares stykke All’s well that ends well.

Komediesjangeren

Dette er et av hovepoengene i stykket. Shakespeare utfordrer komediesjangeren, der alt skal ende godt til slutt og alle skal gifte seg. I dette stykket er det et giftemål der den ene parten tvilsomt kan ha særlig lyst til det, og den andre tvilsomt kan være særlig tjent med det. De som skal gifte seg må være ment for hverandre. I dette stykket er de ikke det.

Naturalistisk vs symbolsk teater

Naturalismen og symbolismen som litterære perioder var på slutten av 1800-tallet. Det er ikke det vi snakker om her. Vi snakker om konflikten mellom troverdig handling som kunne skjedd i virkeligheten, og mer symbolsk handling, der man aksepterer at dette er oppdiktet, og karakterene gjør valg og havner i situasjoner rett og slett for at handlingen skal få utspille seg, og poengene komme frem. I Shakespeare er det ofte en slik konflikt. Han er et så enormt dramatisk talent at man vil ha alt på en gang. Om det er aldri så usannsynlig handling, er karakterene så godt psykologisk bygget opp, og alt henger så godt sammen, at man vil gjerne ha det troverdig også. I All’s well that ends well blir disse grensene virkelig presset. Produksjonene som setter opp stykket må vurdere om de skal forsøke å gjøre karakterene og handlingen mulig å tro på, eller om dette skal bare være noe å ha det gøy med.

Sengetrikset

Det engelske «bed trick» er kanskje en mer kledelig betegnelse på trikset enn den direkte norske oversettelsen. Det går ut på at en kvinne får en mann til å ligge med seg, i den tro at hun er en annen. Her er det Helena som får Diana til å gå med på å ligge med Bertram, avtale tid og sted, og så selv stille opp. Hensikten er å få barn med ham, et krav han har satt, for at han skal godkjenne ekteskapet han har med henne.

Historien har Shakespeare fra Boccacios Dekameronen, der det også er en jente som må lure ringen av en mann og få barn med ham, uten at han vil det selv. Der er det imidlertid – som alltid i Dekameronen – en burlesk morohistorie, slett ikke ment å være troverdig. Shakespeare justerer litt på karakterene, reduserer Helena litt i rang, slik at Bertram ikke vil ha henne, og gjør henne til en heltinne som gjør hva hun må for å få det hun vil. Da må han også passe på at Bertram ikke blir for dum og uattraktiv. Derfor legger han til karakteren Parolles, Bertrams dårlige venn.

For All’s well that ends well har jeg også skrevet poster for Karakterene, Synopsis og Sitat.

Reklamer

W. Shakespeare: Twelfth night, or what you will – Tema og motiv

Her skal jeg skrive om noen av temane og motivene i Shakespeares komedie Tweltfh night, or what you will.

Twelfth night – Trettende dag jul

Lek og moro

Karneval

The swift foot of love – de raske forelskelser

Tvillingmotivet

*

Twelfth night, eller Ephany – Trettende dag jul, eller Hellig trekongers aften?

Den engelske feiringen må ikke forveksles med vår. Vi bruker i dag 6. januar til å markere at julen er over. Den gang var denne dagen feiret på nesten lik linje som julen selv.

Karneval. Det lå til festen for trettende dag jul å kle seg ut, og å spille en annen enn den man er. Her er det kvinnen Viola som spiller mannen Cesario.

OLIVIA

Stay:
I prithee, tell me what thou thinkest of me.

VIOLA

That you do think you are not what you are.

OLIVIA

If I think so, I think the same of you.

VIOLA

Then think you right: I am not what I am.

OLIVIA

I would you were as I would have you be!

VIOLA

Would it be better, madam, than I am?
I wish it might, for now I am your fool. (3,1,134-141)

Denne replikkvekslingen illustrerer. Det samme gjør en berømt replikk til Viola.

VIOLA

[Aside] Pray God defend me! A little thing would
make me tell them how much I lack of a man. (3,4,293-294)

Lek og moro

Det viktigste i stykket er lek og moro. Påfunnene til Feste, Sir Toby, Sir Andrew og Maria står i kontrast til Malvolio, som ikke vil ta del i leken.

Tvillingmotivet finnes også i The comedy of Errors. Her er det to identiske tvillinger, den ene kvinne, den andre mann, som blir skilt av uvær på sjøen. Den ene er Viola, som kler seg ut som Cesario og oppfører seg som en mann på øyen Illyria. Den andre er Sebastian, som kommer inn i stykket helt mot slutten. Det fører til noen scener med forvekslingsmotiv.

For Twelfth night, or what you willst, finnes også

Karakterene, Synopsis og Sitater.