Stikkordarkiv: The merry wives of Windsor

The merry wives of Windsor

Forskningen setter The Merry Wives of Windsor som Shakespeares syvende komedie, skrevet og oppført antagelig i 1597, men trykket først i Quartoen av 1602, og som vanlig med Shakespeare er det meste om stykkets tilblivelse utenom dette usikkert. Hva som er sikkert er at dette er det eneste av Shakespeares stykker med handling fra samtidens midddelklasse. Det er en av Shakespeares mer burleske komedier. Den er ikke så farseaktig som de tidlige, slik som Two Gentlemen of Verona, Comedy of Errors og Love Labors lost, ikke så festlig som de øvrige midtre komediene, slik som Midsummer nights dream og Much ado about nothing, den har heller ikke rikdommen i innhold og tolkningsmuligheter som disse, og The Merchant of Venice, og den har slett ikke den mørke undertonen til Shakespeares sene komedier. Det er ren underholdning for middelklassen, kan man si, der man ikke trengte gå hjem og bekymre seg for vanskelige problemstillinger og ulike tolkningsmuligheter, her er det bare å se og forlyste seg.

 

Reklamer

W. Shakespeare: The merry wives of Windsor – Synopsis

Dette er handlingsgangen i Shakespeares stykke The merry wives of Windsor. Det er et ganske rotete stykke, der mange ting skjer og det er mange karakterer å holde styr på, jeg har her samvittighetsfullt prøvd å få med det meste. Hovedplottet er at Falstaff sender to  likelydende kjærlighetsbrev til de to fruene Margaret Page og Alice Ford, der han uten omsvøp erklærer sin voldsomme kjærlighet og ønske om at den blir gjengjeldt. De to fruene finner ut at de har fått samme brev, og bestemmer seg for å ha litt moro med ham, og med sine ektemenn. Ved siden av dette er det svært mange underplott og sideplott, nesten hver eneste en av de mange karaktene i stykket har sin egen agenda om hva de vil ha gjennomført, og hvordan.

Akt I

Scene 1 handler om hvordan Shallow, Slender og Sir Evans diskuterer et mulig ekteskap mellom Slender og Anne Page. Scenen introduserer også Sir John Falstaff og hans følgesvenner. Første replikk i stykket er faktisk dommer Shallow som gjør klart for de andre i selskapet at han vil da Falstaff til retten hvis han ikke oppfører seg skikkelig. Falstaff selv kommer med brask og bram i linje 90, godt introdusert av en tjener «Here comes Sir John«, og med alle Falstaffs første replikker grovhogde som hans karakter. Den omfattende scenen har også unge Slenders første forsøk på å kurtisere Anne Page. Litt forenklet kan man si forsøket blir avbrutt av at alle må inn og spise middag.

Scene 2 er svært kort. Det er bare Evans (den walisiske sognepresten) som sender Simple (Slenders tjener) av gårde med et brev til frøken Anne Page.

Scene 3

Scene 4

Akt II

Scene 1

Scene 2

Scene 3

Akt III

Scene 1

Scene 2

Scene 3

Scene 4

Scene 5

Akt IV

Scene 1

Scene 2

Scene 3

Scene 4

Scene 5

Scene 6

Akt V

Scene 1

Scene 2

Scene 3

Scene 4

Scene 5

W. Shakespeare: The merry wives of Windsor – Karakterene

Dette er karakterene som opptrer i Shakespeares stykke The merry wives of Windsor, eller «Lystige fruer i Windsor». Det er mange karakterer som opptrer, og ikke alle deltar direkte i hovedplottet, så det kan for noen av karakterne være litt vanskelig å holde styr på hvem som er hvem, om man ikke leser teksten flere ganger.

Flere av figurene i stykket har navn som sier noe om karakteren. De to familiene i Windsor heter Page og Ford. De engelske ordene page og servant kan begge oversettes med tjener, men opprinnelig har ordne en viss betydningsforskjell. Page er en ung, mannlig tjener, mens en servant også kan være gammel (og gjerne er det). Videre har page den norske oversettelsen «pasje», som Store norske leksikon oppgir å være en betegnelse for en ung adelsmann som gjør tjeneste hos en fyrste. Slik blir familien Page et slags «adelig tjenerskap», uten at man skal tillegge dette navnet altfor mye vekt.

Mrs. Margaret PAGE er den ene av de lystige fruene i Windsor.

Mr. George PAGE er hennes mann.

Anne PAGE er datteren deres. Hun blir gjort kur til av Slender.

William PAGE er sønnen deres.

Mrs. Alice FORD er den andre av de lystige fruene.

Mr. Frank FORD er hennes mann.

JOHN og ROBERT er tjenerne deres.

Sir John FALSTAFF er stykkets nøkkelperson, og en av Shakespeares mest kjente karakterer. Han opptrer også i flere stykker, men kun her i en komedie. Den italienske komponisten Guiseppe Verdi har også skrevet en opera om ham.

BARDOLPH, PISTOL og NIM er i Falstaffs følge.

ROBIN er Falstaffs tjener, eller Page, som det heter på engelsk. Navnene på familien i Windsor er ikke tilfeldig valgt.

VERTEN (HOST) ved Garter Inn.

Sir Hugh EVANS er en walisisk parson, noe som på norsk omtrent tilsvarer sogneprest. Hans walisiske dialekt gir seg utslag i en rekke talefeil, der de mest markante er at han har ustemt «t, p, f» for «d, b, v» og at han utelater «w» i starten av ord. Dette er med å understreke hans komiske karakter.

Doktor GAUSS er en fransk doktor.

Mistress QUICKLY er husholdersken hans, og en av de store koblerne i stykket. Heller ikke hennes navn er tilfeldig valgt.

John RUGBY er tjeneren hans (eng: Servant)

Master FENTON er en ung gentlemann som er forelsket i Anne Page.

Master Abraham SLENDER har også et navn som sier noe om karakteren hans. Han er satt til å gjøre kur til Anne Page, men har store problemer med hvordan han skal gå frem. Han er heller ikke spesielt begeistret for sin utvalgte utkårede, det er ekteskap som et spørsmål om forretninger og slektens ønske, som vanlig i den tiden og et hovedtema i dette stykket. Sjekk for eksempel replikken hans i første akts første scene, linje 106-110:

I will marry her, sir, at your request: but if there
be no great love in the beginning, yet heaven may
decrease it upon better acquaintance, when we are
married and have more occasion to know one another;
I hope, upon familiarity will grow more contempt:
but if you say, ‘Marry her,’ I will marry her; that
I am freely dissolved, and dissolutely.

Robert SHALLOW er onkelen hans. Han jobber som dommer (justice). Shallow er eldre, og kan gi mange gode råd om hvordan Anne Page kan vinnes. Shallow kjenner ingenting av Slenders nervøsitet. Vi ser hans første replikk til henne, like etter Slender har hatt sin sitert ovenfor: Here comes fair Mistress Anne. – Would I were young for your sake, Mistress Anne!

Peter SIMPLE er Slenders tjener.

I tillegg kommer noen barn av Windsor som opptrer som alver.