Stikkordarkiv: The taming of the shrew

W. Shakespeare: The taming of the shrew – Sitater

Her er planen å gå gjennom stykket The taming of the shrew, og poste noen sitater med forklaringer.

W. Shakespeare: The taming of the shrew – Synopsis

Handlingen foregår på to plan, den ene i det vanlige, dagligdagse England, det andre i Italia hvor Sly er lurt til å være herre..

Plot: To søstre bor i Padua, Kahtrine og Bianca. Bianca er yngst og vakrest, og får alle frierne, mens Kathrine er et troll ingen vet hva de skal gjøre med. Den velstående faren, Baptista, sier imidlertid at ingen får gifte seg med Bianca før Kathrine er giftet bort. Frierne Hortensio og Lucentio må altså lure seg til å være med Bianca, mens de må finne noen som kan gifte seg med Kathrine. Dette er Petruccio, og det er han som får i oppgaven å temme trollet.
Ut av dette får vi to plot, det ene er konkurransen om Bianca, det andre er temmingen av Katherine. Begge disse hører igjen inn under at det hele er satt i scene for Sly, for en liten morsomhet med ham.

INTRO:
1. Tiggeren Christopher Sly har en liten scene med vertinnen av et vetrshus, før han sovner og blir utsatt for et lite pek. En Lord bestemmer seg for å kle ham opp, og befaler tjernerne sine til å varte ham opp slik at han tror han er en mektig mann med store rikdommer. Lorden sender også bud på sin vasall (page) Bartholomew, med beskjed om at han skal kle seg opp som en vakker Dame og være Slys kone. Dette siste skiller seg fra den klarer parallellen noen hundre år senere, Jeppe på Bjerget.

2. Sly våkner og blir møtt av prektige tjener som snakker fint og på vers. Dette står i fin kontrast til det mer plumpe språket Sly benytter, og han vil alldeles ikke gå med på at han er noen annen enn den han er. Etterhvert lar han seg imidlertid overtale, og begynner å snakke på fint, men hele tiden med å falle ut av det, særlig når han blir ivrig. Det blir han når hans vakre kone, som altså er Bartholomew, kommer og han må vente med å ligge med henne.

Introduksjonen ender med at en budbringer kommer og meddeler at Sly skal få se et teaterstykke, hvorpå Sly setter seg ned med sin falske kone for å se.

AKT I:
Scene 1: En gate i Padova.
Lucentio fra Pisa ankommer Padova sammen med tjeneren Tranio for å studere ved universitetet der. Samtalen mellom dem blir snart avbrutt av at gentlemannen Baptista kommer med sine to døtre, den ene et gammelt troll, Katherine, den andre et ung skjønnhet, Bianca. Stykkets plot er at Baptista ikke vil gifte bort Bianca før Katherine er gift, men hun er det selvsagt ingen som vil ha. Bianca har derimiot to friere, foruten Lucentio som straks blir forelsket, de to andre frierne er Hortensio og Gremio. Gremio er gammel og rik, Hortensio har i likhet med Lucentio boklig kunnskap. De to må finne en utvei for å få noen til å gifte seg med Katherine, Lucentio og Tranio må det samme, men først må Lucentio komme i en situasjon hvor han kan se sin utkårede oftere. Alt må skje i hemmelighet, både i respekt til Baptista og i respekt til Hortensio og Gremio. Løsningen er at Lucentio skal kle seg ut som skolelæreren Bianca trenger, mens Tranio skal være Lucentio. Disse forkledningene ansoprer store deler av forviklingene i stykket, da også Hortensio senere vil kle seg ut.
Scenen slutter med en fin liten kommentar fra Sly og publikum, han liker stykket veldig godt, men håper det snart er ferdig.

Scene 2: Foran Hortensios hus
Introduksjon av den siste sentrale karakteren, Petruccio, som skal gifte seg med Katherine. Petruccio er en gentlemann fra Verona, og han introuderes ved Hortensios dør, der han har en liten scene med tjeneren Grumio som misforstår ordet «knock», og oppfatter «knock me here» bokstavlig. Misforståelsen er snart avklart, og Shakespeare går raskt videre med handlingen. Petruccio avslører for Hortensios at han gjerne vil gifte seg med en rik manns datter, og har ingen motforestillinger mot Hortensios forsiktige forslag om Katherine. Samtidig har den utkledde Lucentio fått jobb som skolelærer av Gambio, som kommer til Hortensio for å fortelle den gode nyheten. Hortensio har gode nyheter om Pertuccio som vil få Katherine av veien, og denne gleden blir bare forkludret av Tranio, utkledd som Lucentio, som dukker opp og vil vite veien til Baptistas hus. Han lar det skinne gjennom at han kanskje kan være ute etter en av døtrene der, noe som selvsagt irriterer Hortensio og Gambio, de trenger ingen ytterligere konkurranse.

AKT 2
Scene 1:
Bianca er bundet av Katherine, som vil tvinge henne til å si hvem av frierne hun liker best. Petruccio kommer omtrent umiddelbart etterpå, og ber i høystemte vendinger Baptista om Katherines hånd, Baptistas jordnære svar er fin kontrast, han kjenner datteren, Petruccio gjør det ikke. Og han blir bare mer ivrig på å få alt ordnet straks da han får høre medgiften, det forandrer ikke noe at musikklæreren (og frier til Bianca) Hortensio kommer inn med lutten rundt halsen, da han har forsøkt å lære henne å spille. «I love her ten times more than e’er I did.» Batista henter datteren, og Petruccio proklamerer sitt frieri, som Katherine slår rett til jorden og sier ikke tale om, og skjeller ham ut, uten at Petruccio på noen måte forandrer sin fremtreden. Og her kommer første «kiss me, Kate. We will be married on Sunday.»
Gremio og Tranio (forkledd som Lucentio) går straks i gang med å be Baptista om Biancas hånd, og kappes om det mest attraktive frieriet. Tranio har størst rikdommer, og vinner frem, så fremt at han kan stå for hva han har lovet bort.

AKT 3
Scene 1: Baptistas hus
Lucentio kommer forkledd som Cambio, huslæreren, Hortensio, forkledd som Licio, musikklæreren, de skal nå fordekt lære opp Bianca og fri til henne. Begge gjør det svært så virtuost, men Bianca er like fullt skeptisk, og går villig vekk da han en budbringer kaller på henne for å gjøre klar til bryllupet. Hun gjør det dog klart for Lucentio at hun foretrekkerh ham.

Scene 2: Foran huset
Det er bryllupsdag, og Baptista, Tranio og Katherine venter, Kathrine forsverger Petruccio og bryllupet, og ønsker hun aldri hadde sett ham, før hun forlater scenen gråtende. Biondello kommer og meddeler at Petruccio er på vei, men i et veldig merkelig antrekk for et bryllup, og det er så sant som det er sagt, alle forsøker å overtale Petruccio til å skifte, men Petruccio er fast i sin sak på å gifte seg i dette antrekket det tok Birandello 17 verselinjer å beskrive.

Scene 3: Fortsetter
Tranio og Lucento entrer scenen for å diskutere seg imellom hvordan det blir med Bianca, da Gremio dukker opp med rapport fra bryllupet, det har blitt skandale. Petruccio har oppført seg som en bølle, bannet og bråket og slått, Gremio orket ikke være der lenger og gikk før tiden. Snart kommer resten av følget, og Petruccio er virkelig «kated», han vil straks forlate selskapet og nekter endog bruden å ta i mot familiens gratulasjoner. Alt brautende og veltalende på en gang, Kathrine har ingenting å si imot, og ingen av de andre heller. Resten av forsamlinen er i lattermildt sjokk da brudeparet rir bort.

AKT 3
Scene 1: Petruccios hus
Tjeneren Grumio kommer i forveien, og forteller en annen tjener, Curtis, hvordan reisen har foregått og hvordan Petruccio har kjeftet og smelt, og Katherine har ramlet i noe gjørme, og Petruccio har jaget hestene – og Grumio – av gårde. Nå skal de gjøre i stand, men enda så godt de gjør i stand, ankommer Petruccio rasende og forlanger middag straks, og når den kommer straks, sier han den er brent og dårlig og slenger tallerknene på gulvet og skjeller ut tjenerne. Katherine tar tjenernes parti, men får beskjed at her godtas ingenting annet enn det beste, og det er for henne han vil sette denne standarden. Men den høye standarden gjør at Katherine må gå til sengs uten mat, og til sengs får hun heller ikke gå i fred, for sengen er dårlig redd og også dette blir det bråk av.
Scenen slutter med at Petruccio kommer inn på scenen og forklarer sine intensjoner, alt er satt i scene for å temme trollet Kate, og han utfordrer også «He that knows better how to tame a shrew, Now let him speak. «Tis charety to show.»

Scene 2: Padova, Baptistas hus
Tranio (tjeneren) er forkledd som Lucentio, Hortensio som Licio, og de kappes fortsatt om Biancas gunst, men det er Lucentio selv forkledd som læreren Cambio, som lykkes best. Hortensio og Tranio ser det, Hortensio avslører for Tranio sin sanne identitet, og Tranio benytter anledningen til å få Hortensio til å forsverge sin kjærlighet til Bianca, og det gjør han, han sverger at han aldri mer skal ære og smigre henne, han skal finne en annen. Han drar så til oppdragelsesskolen til Petrotccio, forlater scenen. Deretter kommer en pedant som kan spille faren til Lucentio, han ligner ham. Denne er meldt av Biondello. Hensikten er å garantere Baptista for finansene.

Scene 3: Petruccios hus
Tjeneren Grurmio terroriserer Katherine som vil ha mat, men alle retter Grumio foreslår, trekker han tilbake med ordspill mot Katherines temperament. Katherine ender opp med å slå ham, og så kommer Petruccio, også med en rett, som han også trekker tilbake, fordi hun ikke øyeblikkelig sier takk, han sier det er fordi hun ikke liker maten, og da hun så straks sier takk, og ber ham la det stå, spiller han fornærmet og sier at selv den simpleste tjeneste fortjener en takk. Deretter kommer skredderen med tøyer for besøket de nå skal gjøre til Baptista, alt tøyet er godt nok for Katherine, ingenting for Petruccio, som skjeller ut skredderen og sender ham tilbake uten å ta i mot tøyet. Også Grumio spiller med her. Scenen blir observert av Hortensio, som nå er på oppdragelsesskolen og har morsomme sidereplikker. Scenen ender med at de skal dra til Baptista i klærne de går i, men besøket blir ikke noe av da Petruccio sier klokken er syv, Katherine retter til tre, og Petruccio klandrer henne for å gå mot alt han sier og slår fast at de går når klokken er det han bestemmer.
Rett før dette har Petruccio en til dels vakker monolog, der han påpeker at skjønnheten ikke ligger i klærne, men i det indre. Vakkert sagt, men her fungerer det i god kontrast til at han har nektet Katherine å ta på seg nye klær.

Scene 4: Padova, Baptistas hus
Pedanten utgir seg for å være Lucentios far, og får sammen med Tranio Baptista til å gå med på giftemålet med Bianca.

Scene 5: Fortsetter
Lucentio og Biondello blir enige om hvordan giftemålet skal arrangeres i praksis. De må få det gjort unna hurtig, siden mange av forbindelsene er mellom folk i forkledning, og bryllupet må avholdes før bløffene avsløres.

Scene 6: Vei mellom Petruccios hus og Padova
Hortensio, Petruccio og Katherine er på vei mot Padova. Petruccio priser månen, og Katherine sier det er solen, og Petruccio kjefter på henne for alltid si ham i mot, og gir ordre om at de skal snu. Hortensio ber Katherine ikke motsi Petruccio, ellers kommer de seg aldri til Padova, og Katherine sier som Petruccio, og fortsetter med det selv om han øyeblikket etter snur og kaller Katherine gal som ikke ser forskjell på sol og måne. Det samme gjentar seg da møter en gammel mann, Petruccio sier det er en skjønn, ung jomfu, og Katherine priser hennes skjønnhet og hyller foreldrene, hvorpå Petruccio kaller henne gal også her, og Katherine sier det må være solen som har blendet henne. Den gamle mannen er Vincentio, Lucentios far.

AKT 5
Scene 1: Padova, Luccentios hus
Et voldsomt opptrinn der Vicentio kommer for å treffe sin sønn, Lucentio, men blir ikke sluppet inn av pedanten, og så kommer Tranio forkledd som Lucentio, og hevder Vicentio er en villmann og vil ha ham kastet i fengsel. Vicentio hevder sin rett, men til stede er bare folk som ikke kjenner bløffen, heller ikke Gramio tør sverge på at Vicentio er Lucentios rette far, når Tranio står der og hevder at han ikke er det. Gramio kjenner ingen annen Lucentio enn Tranio. Til slutt kommer den ekte Lucentio med sin Bianca, og nå som bryllupet er overstått, kan alle forkledninger avsløres. Petruccio og Katherine har stått ved siden av og bivånet opptrinnet, etterpå vil Petruccio ha et kyss, «Come, my sweet Kate. Better once than never, for never too late.»

Scene 2: Lucentios hus
Nå sitter de der alle samlet, mennene som har giftet seg, Lucentio, Hortensio og Petruccio, og de bestemmer seg for å ha veddemål om hvem som har den lydigste konen. De sender tjenerne sine ut med bud på henne, verken Bianca eller Widow (Hortensios kone) kommer, men Katherine kommer straks, og hun henter også de andre, og hun har sin kjente monolog om kvinners lydighet til mannen. Med et smil kan Petruccio innkassere vinnersummen.

 

W. Shakespeare: The taming of the shrew – Tema og motiv

Jeg forsøker nå høsten 2016 å pusle sammen denne bloggen lite grann, og få den noenlunde som det var ment den skulle være. Første året, 2011, var det etter hvert planen jeg skulle poste en post hver eneste dag. Da er det noen huller å fylle ut, og noen av dem vil jeg fylle ut nå.

Det er en stund siden jeg leste The taming of the shrew, leste om det og hørte en radioversjon fra BBC. Jeg har også sett utdrag av diverse fjernsynsversjoner. Det er ganske gøy, jeg husker hvordan det begynner med et ordentlig play in the play, der drankeren Christoffer Sly blir kledd opp som en adelsmann, og satt til å se teaterstykker. Det er et tema mye brukt i seg selv, Jeppe på Bjerget er kjent for alle oss nordmenn, der Jeppe ikke blir kledd opp og satt til å se et teaterstykke, men der det er ganske andre morsomme ting som skjer med ham.

Stykket som egentlig er The taming of the shrew er stykket som blir vist for denne Sly. Det blir en slags doblet teatervirkelighet, hvor det som vises på scenen ikke engang er ment å være sant i stykkets virkelighet, det er laget for at Sly skal more seg. I versjonen som nå regnes som den gjeldende, er det ikke mer tegn til Sly, etter at stykket begynner. I noen versjoner er det en og annen kommentar fra ham.