En oppdiktet komponist
Jeg er en oppdiktet figur som av og til opptrer som musiker. Jeg skriver også noen enkle sanger og melodier av og til. Det er ingen som hører disse komposisjonene mine, og heller ikke noen som hører meg spille. Jeg gjør alt for meg selv, inne i den lille leiligheten jeg eier. Den har jeg installert med forskjellige musikkinstrument, det er for det meste dette jeg har brukt pengene mine på, for rik er jeg ikke. Nå som jeg har levd en stund, ser jeg at jeg har satset for mye i bredden, og aldri lært meg å spille noe instrument skikkelig. Jeg behersker de fleste på et begrenset nivå. Jeg morer meg med å spille klarinett, fløyte og trompet, men uten akkompagnement blir det aldri noe særlig ut av det. Jeg har forsøkt å lage opptak, der jeg har forsøkt å legge forskjellige innspillinger oppå hverandre, slik at jeg på en måte akkompagnerer meg selv, men jeg er ikke noe teknisk av meg, så det blir ikke noe med det. Noter forstår jeg bare på et enkelt nivå, så kompliserte komposisjoner er også av den grunn utelukket. Det hender jeg hører mer kompliserte verk inne i hodet mitt, der kan det godt være et orkester som spiller opp, og så kommer det en eller annen solist inn på et eller annet instrument, for eksempel piano eller fiolin, eller et blåseinstrument. Men jeg forstår selv at om jeg skulle gjengi dette, gjengi hva jeg hørte, så ville det selv om jeg klarte å skrive det ut i noter, blitt mest sus og rør, fordi overgangene ikke ville henge ordentlig sammen. Dette er musikk som oppstår, endres og forsvinner, alt på en gang. Jeg tror ikke engang det ville lyde særlig bra om det ble spilt av på et avansert opptaksutstyr, som kunne ta opp musikk direkte fra hodet. Kan dere forestille dere det? Da ville det finnes håp for komponister som meg. Da ville jeg kunne høre verkene mine en gang til, de mest kompliserte av dem. De enkleste spiller jeg selv hele tiden.
ES 8, mars 2010
Helt grei litteratur 