Et nys

Et nys

Det er en forskjell mellom de ting man bare opplever i fantasien, og de tingene som foregår i virkeligheten slik at man får dem med seg der. Det er mange ganger i fantasien jeg har hatt en kvinne på besøk her hos meg, og det her foregått en rekke med ting ingenting setter grenser for, siden fantasien er grenseløs. Det finnes ikke den tilfredsstillelse hun ikke har gitt meg, og jeg har gitt så enda mye mer tilbake. Men så hendte det altså at det kom en kvinne til meg i virkeligheten også. Jeg elsket henne, naturligvis, men det som var så spesielt, var at hun elsket meg også. Det betydde at hun ville komme igjen og igjen, ja, hun foretrakk altså å være hos meg, fremfor å være alle andre steder. Og jeg ventet bare på henne og tenkte bare på henne når hun ikke var her, da greide jeg ikke å gjøre noen ting. Så hendte det altså at hun var her en vanlig kveld, hun satt i sofaen, og jeg satt i stolen og så på henne. Hun satt og skrev en mail, tror jeg det var, hun lånte i hvert fall datamaskinen min, den bærbare. Hun satt i sofaen. Så nøs hun. Jeg har sjelden sett noen nyse så naturlig, så liketil. Hun satt hele som vanlig, skrev det hun nå skrev på datamaskinen min, og så kastet hun plutselig med ett hodet tilbake, før hun sendte det frem igjen med en veldig kraft – men ikke for langt og ikke for lenge, samtidig som hun trakk alle musklene i ansiktet sammen til den karakteristiske nysegrimasen, og utstøtte den helt typiske nyselyd. Så var det ferdig. Jeg ble så forelsket i henne. Dette nyset, dette hverdagslige nyset i min sofa, det var så naturlig og liketil, så enkelt, det demonstrerte med et slikt overskudd at alt ved henne fungerte som det skal, om hun måtte nyse, gjorde hun det, og så fortsatte hun bare med skrivingen etterpå. Jeg ble så forelsket, jeg måtte bare gå bort og sette meg ved siden av henne og be henne legge bort datamaskinen, for nå måtte jeg begynne å kysse på henne, og forklare henne med all den lidenskap jeg eide, at noe slikt kunne aldri fantasien min klare å frembringe.

ES 16. juni, 2009

King John, av William Shakespeare

Teksten til stykket med ordforklaringer finner dere her.

Livet er verdt å leve

1. juni, 2009 skrev jeg denne teksten. 3. juni går jeg til legen. 5. juni blir jeg innlagt på sykehus. Så livet er sannelig, sannelig verdt å leve.

Det er en spesiell og flott tekst, sikkert litt uferdig, men året før på samme dato skrev jeg en enda bedre tekst, «Det livet som aldri ble», og det er denne som kom seg med i 365 korttekster. Livet er verdt å leve, er reserve.

Livet er verdt å leve

Det er merkelig så man av og til får tanker når man egentlig er helt uforberedt på å få tanker. Jeg, for eksempel, var ute og gikk en solskinnsdag i Bergensområdet, ute på Nordnes, der, ikke så langt fra der jeg bor. Opprinnelig var planen bare å lufte meg litt i finværet, jeg kunne jo ikke sitte inne hele dagen som jeg hittil hadde gjort. Mens jeg gikk der, bortover Strandgaten, øvre del av den, med drabantbyblokker og arbeiderklasseblokker på hver side av den, i en by jeg fortsatt ikke føler meg helt hjemme i, selv om jeg snart har bodd her mesteparten av livet, mens jeg gikk der og bare ventet på at jeg skulle komme til parkeringsplassen og den store oppkjørselen, slik at jeg kunne svinge til høyre og komme meg ned til kaien, så tenkte jeg at livet er verdt å leve. Det var tanken jeg fikk. Den skyldtes uten tvil solskinnet og den sene vårdagen rundt meg, men jeg var også i tvil om den kanskje også skyldtes andre ting. Kanskje skyldes den også at denne tanken er rett, tenkte jeg, mens jeg hadde kommet frem til parkeringsplassen, og svingte ned mot kaien. Livet er verdt å leve, tenkte jeg, der jeg gikk. Dette er nå en tid tilbake. Jeg sitter nå i lenestolen og skriver disse setningene. Og figuren som går rundt i solskinnet i gatene på Nordnes og tenker at ”livet er verdt å leve”, han er akkurat som en oppdiktet person for meg. Han er som sendt meg for at jeg skulle ha noen til å tenke disse tankene, om jeg ikke skulle klare å tenke dem selv. ”Livet er verdt å leve”. Det er merkelig så man får tanker når man egentlig er helt uforberedt på å få tanker.

ES2009