Dette er en fin tekst. De som leser den, vil ikke angre på det.
Tredemøllen
Jeg vet ikke om det var tredemøllen eller meg, men jeg stod nå i hvert fall på en tredemølle og jeg tenkte på livet og den tiden man er i det. Føttene mine gikk hele tiden, for å holde følge med båndet som rullet under meg. Jeg kan også si det slik at det var jeg som gikk, hele tiden. Jeg gikk på en tredemølle. I et ikke altfor hurtig tempo. Men det var likevel slik, at om jeg sluttet å gå, så ville jeg falle rett av. – Er det ikke merkelig, tenkte jeg, at vi lever dette livet? Båndet rullet hele tiden. Her blir vi født, inn i en tilværelse vi ikke skjønner noe av, inn i en kropp som vi skal lære å kjenne mens den utvikler seg, slik at vi ikke kjenner den lenger. Ta for eksempel min kropp, tenkte jeg, der jeg gikk på tredemøllen og kjente kroppen min anstrenge seg litt. Den er 38 år. Jeg husker den pleide å være 10, 11 og 12, det passet å være meg i den. Oppover tenårene var jeg alltid i god form. I 20-årene var det ingen skavanker. Nå var jeg 38. Tredemøllen rullet mot meg. Hendene som jeg aldri trengte å smøre, er tørre nå. Hva har jeg brukt all tiden min til? Hva har brakt meg dit jeg er nå? Om det bare var innbilning, eller gikk ikke tredemøllen raskere nå? Det var ikke sånn jeg måtte løpe, men jeg måtte gå ganske fort. Og hvor skulle jeg hen? Hva vil jeg utrette med livet mitt, for eksempel nå fremover? Hva er kriteriene for at jeg skal kunne si mitt liv har vært vellykket, at jeg har gjort en god jobb? Sannelig om jeg vet, og begynte mer eller mindre umerkelig å jogge. Kanskje var det noe med innstillingene. Slike tredemøller kan jo stilles inn på de merkeligste måter. Også slik, at den ruller raskere og raskere, men sakte, slik at du knapt merker det. Mine 38 år gamle ben greide dette med å jogge. Jeg har kropp til det ennå. Men hva skjer om noen år? Om for eksempel nye 38 år, da jeg er 76? Det er mye. Men vil det være noen egentlig forskjell? Vil jeg ha kommet lenger?
ES2012
Helt grei litteratur 