Tre diktsamlinger, av Gunvor Hofmo

Gunvor Hofmo gav ut tre diktsamlinger på 50-tallet. Etter det gav hun ikke ut noe på nytt før i 1971, Gjest på jorden. Årene i mellom tilbrakte hun på Gaustad, fra 1953 til 1975 var hun mer eller mindre innlagt. Hun var psykisk syk, diagonisert med schizofreni, og utsatt for angst, depresjon og andre sinnslidelser. Noe av problemene skyldes traumatiske hendelser under krigen, da hennes nære venninne, jøden Ruth Maier, ble arrestert og sendt til Auschwitz, hvor hun døde. Akkurat for Hofmo er det spesielt vanskelig å lese tekstene hennes, uavhengig av livshistorien. Likevel er det det jeg prøver på, når jeg nå går gjennom diktsamlingene hennes denne uken.

Fra før har jeg gått gjennom de to samlingene hun gav ut på 40-tallet, Jeg vil hjem til menneskene (1946), Fra en annen virkelighet (1948). I dag er det de tre samlingene fra 50-tallet, Blinde nattergaler (1951), I en våkenatt (1954) og Testamente til en evighet (1955). De vil jeg ikke gå gjennom like nøye, men bare gå gjennom utvalgte dikt.

Blinde nattergaler

Førsteutgaven av Blinde nattergaler består av 85 sider. Diktene er delt inn i tre deler, først en med 18 dikt, så en med 9 og til slutt en med 5. Til sammen 32 dikt.

I en våkenatt

Dette er den første samlingen etter sammenbruddet i 1953. Den består av 28 dikt, fordelt over 61 sider. Det mest kjente diktet er Hold deg til veven.

Hold deg til veven

Som kveg, dyr
drives vi fra våre horisonter
(værelser, piano
ansikter vi var bundet til).
Vårt sinn oversvømmes av tåke.
Et annet liv
en fortid
dunkel som en sti vi våkner opp på
og ikke kjenner.
Hold deg til veven!
En hvit frakk,
ord som veier et annet liv enn vårt.
Hold deg til veven!
Og vi vever.
Håndkler! Lys som vi holder fast.

Et annet liv.
Lakner! Mørket vi gikk igjennom:
Ofret som ser seg selv
i evig møte med sin morder
bærende ens eget ansikt.
Hold deg vil veven!
Og vi vever de tomme hus
der Kristus står bakbundet.

Testamente til en evighet

Dette er Hofmos avskjedssamling, før hun går inn i en dikterisk taushet. Det er et testamente til evigheten, et oppgjør med diktningen. Diktene har titler som De siste ordene (det første diktet i samlingen) og Testamente til en evighet (det siste). Diktene er helt løse, få av dem har rim, få av dem bundet rytme.

Til sammen er det 36 dikt i denne samlingen.

Legg igjen en kommentar